DNB forventer økte tap på utlån i tiden fremover

Mange bedrifter blør innen olje og offshore. Nå varsler DNB at bankens tapsavsetninger er like rundt hjørnet.

– Vi jobber veldig proaktivt med kundene, sier DNB-sjef Rune Bjerke til E24.

Overkapasitet, manglende gjeldsbetjeningsevne og høy refinansieringsrisiko preger den norske oljeservicenæringen. Nå forbereder bankene seg på tapsavsetninger knyttet til utlånene til de oljerelaterte sektorene.

– Etter hvert som oljebremsen får festet seg mer i olje- og gassrelatert virksomhet, vil vi trolig se økte tap i tiden som kommer, sier Rune Bjerke når E24 møter banksjefen i Bjørvika – i forbindelse med fremleggelsen av tallene for tredje kvartal.

Vil ikke si noe om størrelsen

For tredje kvartal var storbankens nedskrivninger på enkeltengasjementer knyttet til gruvesektoren og shipping – ikke olje og offshore.

Totale nedskrivninger for konsernet har i de tre første kvartalene av 2015 ligget betydelig lavere enn ved et normalisert nivå.

Nedskrivninger på utlån og garantier var på 849 millioner kroner for årets tre første kvartaler. Korrigert for at banken solgte en portefølje med misligholdte lån til Lindorff, summerer nedskrivningene seg til 1,9 milliarder kroner i 2015.

Banken vil foreløpig ikke si noe om størrelsen på de fremtidige tapsavsetningene innen oljerelaterte næringer, men antyder overfor E24 at det kan komme mer relevant informasjon på kapitalmarkedsdagen i slutten av november.

– Det kan vi ikke si noe om i dag, utover det som allerede er sagt – som er at vi forventer at nedskrivningene vil øke noe i 2016, sier finansdirektør Bjørn Erik Næss.

Tett dialog med kundene

– Det dreier seg om å ligge i forkant og sørge for å ha staket ut strategier og handlingsalternativer før man står midt oppe i en krise, forteller Bjerke til E24.

DNB-sjefen sier at banken har god dialog med selskapene som er rammet av oljebremsen.

– Hvordan vil du karakterisere forhandlingene med selskapene?

– Jeg vil ikke bruke ordet forhandling, fordi dette er en relasjon med kundene hvor man sitter og hele tiden følger med på hva som skjer. Og man sørger for å treffe tiltak i forhold til dette, sier Bjerke.

Kristin Holth, leder av DNBs divisjon for shipping, offshore og logistikk, sier til E24 at banken er godt forberedt.

– Vi var ute for ett år siden og sa at dette var noe man måtte forberede seg på, sier hun.

Holth karakteriserer samtalene med selskapene som gode, og viser til at mange av selskapene banken har utlån til, er sterke navn innen næringen, hvorav flere er børsnoterte.

– Vi jobber med kundene for å finne balanserte løsninger. Vi reduserer kostnader, de utsetter leveringen av skip, de kansellerer levering av skip, de reforhandler låneavtaler og de stopper utbytte, forklarer Holth.

Les også: Sparebank1 kjøper norske mCash

Ikke aktuelt å trykke på panikk-knappen

Magnus Piene, global leder for Offshore i DNB, sa i forrige uke til shippingavisen Tradewinds at tvangssalg av eiendeler i offshore-rederiene virker å være en dårlig løsning.

– Det finnes aktører i markedet som har et ekstremt fokus på verdivurdering av skipene. Mange av dem tror at hvis verdien av skipene dropper under et visst nivå, så vil bankene få panikk og starte et Harmageddon med tvangssalg, sa Piene.

– Det ville ikke vært noen kjøpere hvis bankene trykket på panikk-knappen, sa Piene.

Han forklarte videre til shippingavisen at utfordringen er å få obligasjonseiere, banker og institutter for eksportkreditt til å komme frem til felles løsninger.

– Hvis alle har en brutal tilnærming, vil det ikke være en god løsning, sa Piene.

Piene uttalte til TDN Finans tidligere i år at banken ikke vil være nådig hvis det ikke er økonomisk lønnsomt for banken å la bedriftene overleve.

– Vi vil gi nye lån til noen, hvis det er egenkapital der som er verdt å beskytte, mens noen vil vi la gå konkurs. De neste årene blir ikke særlig gøy, men det blir interessant, sa Piene i juni.

Les også: Venter flere store oljeoppkjøp: – Det skal jo løsne

Bedring virker langt unna

Analysesjef Pål Ringholm i Swedbank sier til E24 at det vil tvinge seg frem endringer i kapitalstrukturen med mindre de underliggende markedene endrer seg vesentlig til det bedre.

– En bedring i betalingsevnen til disse bedriftene vil avhenge av hvor fort det blir ryddet opp i kapitalstrukturene til selskapene, sier Ringholm – og viser til at gjeld trolig må slettes før det eventuelt skal komme frisk kapital inn i selskapene.

– Jo fortere en endring i kapitalstrukturen skjer, jo før vil selskapene være i stand til å bedre betalingsevnen, sier Ringholm.

På spørsmål om når storbanken ser en bedring i olje og offshore, sier Kristin Holth i DNB at bunnen ligger foran oss.

– 2016 blir svakt, 2017 blir sannsynligvis enda tyngre, sier hun.

DNB Markets prognoser tilsier en gjennomsnittlig oljepris på 60 dollar per fat i fjerde kvartal, videre opp til 65 dollar fatet i 2016 og 70 dollar i 2017.

– På et tidspunkt vil oljeselskapene begynne med ny aktivitet, sier Holth – som minner om at det fortsatt skjer mye oljeproduksjon i dag.