Salget av Oslo Børs: Derfor økte han budet

Euronext-sjefen måtte ikke øke budet på Oslo Børs, men sier han ville vise respekt til de aksjonærene som har sagt ja og sende en tydelig melding til til dem som er usikre.

Euronext-sjef Stéphane Boujnah møtte mandag pressen på Hotel Continental i Oslo, etter å ha økt sitt bud på Oslo Børs i kjølvannet av et konkurrerende bud fra Nasdaq.

Euronext øker budet til tross for at selskapet allerede har aksjer og aksepter som gjør at det vil sikre seg 50,5 prosent av Oslo Børs, gitt at Finanstilsynet og Finansdepartementet finner det akseptabelt som eier.

Boujnah sier til E24 at han ikke var nødt til å øke budet, som verdsetter Børsen til 6,79 milliarder kroner.

Les også: (+) Nasdaq har to håp å klamre seg til i kampen om Oslo Børs

– Nei, vi økte budet fordi vi ville gjennomføre denne handelen. Vi hadde allerede sikret oss 50,5 prosent av aksjene gjennom aksepter, men vi ville vise respekt til aksjonærene som hadde støttet oss og gi dem muligheten til å tjene på den nye situasjonen som er skapt av Nasdaq, sier Boujnah.

– Vi ville også sende en tydelig melding til de aksjonærene, kanskje rundt 15 prosent, som ennå ikke har bestemt hva de vil gjøre, legger han til.

Prosessen: – Det er uvanlig

Det kom overraskende på mange da Euronext julaften varslet et bud på Oslo Børs, som verdsatte selskapet til 6,24 milliarder kroner. Heller ikke styret i Oslo Børs var kjent med at en gruppe aksjonærer hadde satt i gang en salgsprosess.

– Det er uvanlig at flertallet av aksjonærene selger sine aksjer uten at styret vet om det, sier Boujnah.

– Men dette er ikke en situasjon vi har skapt, det er en situasjon flertallet av aksjonærene har skapt med styret, eller styret har skapt med flertallet av aksjonærene. Og vi har vært helt passive i denne prosessen, sier han.

– Vil du definere dette som et forsøk på fiendtlig overtagelse?

– Selvsagt ikke. Det er ikke snakk om fiendtlig eller vennlig her. Dette var ikke tilrettelagt av styret, men det var tilrettelagt av et flertall av aksjonærene. Hvert eneste steg vi har tatt siden da, har vi gjort for å være supervennlige, sier han.

Les mer: Børsen holder på Nasdaq-anbefaling: – Det står vi på

Trenger ikke eie mer

Euronext-sjefen sier også at selskapet er fornøyd med 50,5 prosent av aksjene i Oslo Børs, og ikke trenger å kontrollere to tredjedeler eller 100 prosent.

Mange avgjørelser krever to tredjedels flertall på generalforsamling, som å vedta fusjoner eller fisjoner, kapitalforhøyelser eller endringer i vedtektene. Med 50 prosent av aksjene får man blant annet stor innflytelse på styrevalget.

– Hvorfor trenger du ikke å eie mer enn 50 prosent?

– Fordi vi stoler på norske selskapslover og regler. Med 50 prosent av aksjene kan du kontrollere styret og beslutninger om driften, og vi kan utvikle Oslo Børs til å bli Euronexts ledestjerne for våre nordiske ambisjoner, sier Boujnah.

– Hvis aksjonærene vil selge, så kjøper vi gjerne. Vil de bli, så lar vi dem gjerne bli, og hvis de vil bli aksjonærer på gruppenivå, så legger vi gjerne til rette for det, sier han.

– Mange avgjørelser krever to tredjedels flertall?

– Vi klarer oss fint selv om vi er under to tredjedels flertall, sier Boujnah.

Nå venter selskapet på at Finanstilsynet og Finansdepartementet skal godkjenne kjøpet av aksjer i Børsen, som skal komme i løpet av de neste månedene.

– Og hvis alt gjøres i tråd med norske lover og regler, så har vi tro på at denne transaksjonen kan gjennomføres i juni, sier Boujnah.

Les mer: Euronext svarer Nasdaq og øker budet på Oslo Børs til 158 kroner per aksje

Vil få nytt styre

Boujnah mener et Euronext-kjøp vil være bra for det norske økosystemet og for Oslo Børs, selv om styret i Oslo Børs har anbefalt sine aksjonærer å selge til Nasdaq, som også eier børsene i Baltikum, Finland, Sverige, Danmark og Island.

– Hvordan vil du håndtere et selskap som har signalisert at de mener du ikke er den beste eieren?

– Vel, styret har signalisert det. Hvis vi kjøper selskapet vil det, som i enhver transaksjon, bli et nytt styre, sier Boujnah.

Han understreker at selskapet ønsker å ha et godt forhold både til de ansatte, kundene, aksjonærer som DNB og KLP og myndighetene.

– Norske stemmer vil bli hørt

– Hva er den ene tingen som gjør at aksjonærene burde velge Euronext foran Nasdaq?

– Den eneste måten å sikre at norske stemmer blir hørt når det gjelder fremtiden for norske kapitalmarkeder er å gjøre det innen Euronexts rammeverk. Finanstilsynet vil være den norske stemmen i gruppen av regulatorer som fører tilsyn med selskapet på gruppenivå, mens i Nasdaqs tilfelle vil det ikke være noen norske stemmer på likefot i amerikanske SEC, som har tilsynet med Nasdaq, sier Boujnah.

– Norske stemmer vil bli hørt rundt bordet i ledelsen i Euronext, men noe slikt vil ikke skje i Nasdaqs ledelse, sier han.

Boujnah understreker at norske stemmer også vil få bli med på å lede Euronext på gruppenivå etter et kjøp, og han hevder at Oslo Børs vil få beholde mer av sin norske egenart ved å gå inn på likefot i gruppen av seks europeiske børser.

– Nasdaqs prosjekt er å fullføre det nordiske monopolet, og gjøre Oslo til et datterselskap av et selskap med hovedkvarter i Stockholm som igjen er datterselskap av et selskap i New York. Dette er fundamentalt annerledes, sier han.

– Kulturen er annerledes, fremtiden for den norske identiteten vil være annerledes, for Nasdaq er et amerikansk selskap, og avgjørelsene i Nasdaq blir tatt på Times Square, legger Boujnah til.