SAS sin spådom slo til: Doblet underskuddet i første kvartal
SAS hadde allerede varslet at første kvartal ville bli dårligere enn samme tid i fjor. Fasit viser at omsetningen økte samtidig som underskuddet ble mer enn doblet. Den norske flypassasjeravgiften har halvparten av «skylden».
I første kvartal økte SAS omsetningen fra 8,28 til 8,96 milliarder svenske kroner, mot samme tid i fjor, samtidig som resultat etter skatt gikk fra -246 til -556 millioner svenske kroner.
Det fremkommer i regnskapsrapporten for SAS sitt første regnskapsmessige kvartal, som går fra november i fjor til januar i år, som også er flybransjens lavsesong tradisjonelt sett.
Før skatt og engangseffekter gikk selskapet 707 millioner i minus, mot 404 millioner i minus ett år tidligere.
– Vi legger bak oss et sesongmessig svakt kvartal, som var verre enn året før, som vi forventet, sier konsernsjef Rickard Gustafson i en børsmelding.
– Den inadekvate lønnsomheten understreker viktigheten av at SAS mobiliserer for å møte kostnadsulempene som vi har sammenlignet med mer nyetablerte konkurrenter, legger han til.
Les også: Ferske trafikktall viser at SAS tjente (litt) mer per sete i februar
SAS-sjefen sier at han forventer at selskapet gjennomfører en rekke grep for å bli mer konkurransedyktige fremover, og viser blant annet til den annonserte planen om å åpne nye baser i London og Spania med lavere kostnader.
Danske Sydbank skrev i en rapport i forkant av tallene at de ventet et resultatfall på rundt 250 millioner svenske kroner før skatt og engangsposter, som følge av stigende drivstoffpriser og ugunstig valutautvikling, og selskapet leverte dermed omtrent som ventet.
SAS vil åpne baser i London og Spania
– Tendensen er dog at priskonkurransen i fjerde kvartal og begynnelsen av 2017 ikke har vært så alvorlig som mange hadde fryktet. Samtidig tyder konkurrentenes planlagte kapasitetsvekst for 2017 på at konkurransepresset ikke avtar, skrev analytiker Jacob Pedersen i banken i en rapport som ble sluppet sent forrige uke.
Kommersiell direktør Eivind Roald påpeker at første kvartal for ett år siden ble spesielt godt på grunn av en gunstig oljepris som ga lave drivstoffutgifter.
– Ser man på samme kvartal for to år siden ser vi at vi egentlig ligger ganske godt an, sier Roald.
Sammenlignet med første kvartal for to år siden er bunnlinjen rundt 100 millioner bedre nå.
SAS-resultatet (i svenske kroner) | Q1 2016/2017 | Q1 2015/2016 | Rullende 12 måneder 2016/2017 | Rullende 12 måneder 2015/2016 |
Omsetning | 8,96 mrd. | 8,28 mrd. | 40,14 mrd. | 39,55 mrd. |
Netto driftsmargin (EBIT) | -6,4 % | -2,2 % | 3,7 % | 6,8 % |
Resultat før skatt og engangsposter | -707 mill. | -404 mill. | 636 mill. | 1,60 mrd. |
Resultat før skatt | -697 mill | -309 mill. | 1,04 mrd. | 1,94 mrd. |
Resultat etter skatt | -556 mill. | -246 mill. | 1,01 mrd. | 1,35 mrd. |
Selv om inntektene økte med 682 millioner mot samme periode året før, var ikke det nok til å kompensere en økning i utgiftene på over en milliard.
Justert for valuta- og restruktureringseffekter falt SAS sine lønnsutgifter med 1,9 prosent, men effekten i regnskapet gir en økning på 87 millioner.
I tillegg økte andre utgifter med 936 millioner kroner, hvorav økte drivstoffpriser bidro med 351 millioner i økte kostnader. Selve drivstoffprisen bidro negativt med 166 millioner, mens en negativ valutautvikling bidro negativt med 77 millioner. I tillegg kommer effekter av sikringskontraktene (hedger).
Til krig mot nye flyskatter
Finansdirektør Göran Jansson i SAS forteller til E24 at det ikke bare er økt konkurranse og dyrere drivstoff som gjør at resultatet ble dårligere i år enn første kvartal for ett år siden.
– I første kvartal for ett år siden eksisterte ikke den norske flypassasjeravgiften. Den kostet oss 146 millioner kroner i kvartalet nå, sier Jansson til E24.
Dette beløpet utgjør halvparten av resultatfallet.
Etter at avgiften ble innført i fjor har både SAS og Norwegian påpekt at de ikke klarer å hente inn merkostnaden avgiften medfører på grunn av prispresset i markedet, noe som også har fremkommet i selskapenes regnskap.
Ettersom første kvartal er lavsesong er utgiftene til avgiften langt høyere i sommerhalvåret, og på årsbasis blir det dermed snakk om utgifter på mange hundre millioner for SAS.
Både SAS og Norwegian har den siste tiden gått hardt ut mot den foreslåtte svenske flyskatten som politikerne vil innføre fra 1. januar 2018. I motsetning til i Norge, der avgiften er flat, vil den bli variabel i Sverige. Norwegian har truet med å droppe nye langdistanseruter fra Arlanda som følge av avgiften, og har påpekt at en tur til San Francisco vil bli 430 kroner dyrere med flyskatten.
Kommersiell direktør Eivind Roald mener avgiftsøkningen i Norge bare har gjort situasjonen vondt verre for en allerede presset bransje:
– Hadde inntektene fra avgiften kommet tilbake til næringen, for eksempel i form av støtte til biodrivstoff eller lignende, så kunne vi forstått argumentasjonen deres, men slik er det ikke nå, sier Roald og fortsetter:
– De må gjerne legge på mer avgifter, men da kan politikerne heller få passasjerlistene av oss og fakturere selv. Slik som markedssituasjonen er nå så ender vi i realiteten opp med å ta alle kostnadene ved dette på egen kappe.
Han peker på at de sammen med den internasjonale flyselskapsorganisasjonen IATA nylig har fremmet en klage mot Kastrup for overfakturering av landingsavgifter i på 2,5 milliarder danske kroner:
– Overfaktureringen på Kastrup er en kostnad vi mener er helt gal og det tar vi grep for å få gjort noe med, sier Roald.
Overskuddet må opp
SAS skriver i regnskapsrapporten sin at det er «betydelig usikkerhet» i utsiktene til hvordan drivstoffpriser, valutakurser og den generelle økonomiske utviklingen vil bli fremover. Samtidig beholder selskapet sin overordnede prognose for regnskapsåret som løper fra november 2016 og ut oktober i år:
– Til tross for den generelle usikkerheten i markedet, og en svak start på regnskapsåret, forventer SAS å klare å levere et positiv resultat før skatt og engangsposter, skriver selskapet.
Dermed opprettholder selskapet også linjen de la seg på i desember, da årsresultatet deres kom. Der kunne selskapet viser til et milliardoverskudd for regnskapsåret 2015/2016, samtidig som man på grunn av økt konkurranse varslet ytterligere innsparinger på 1,5 milliarder svenske kroner.
I første kvartal realiserte man 145 millioner av de 1,5 milliardene.
Eivind Roald forklarer selv om SAS har levert et stødig overskudd de siste årene så må overskuddet opp:
– Skal vi klare å få undertegnet nye ordre og bære store nye flyinvesteringer så må overskuddet enda mer opp enn det vi ser i dag, sier Roald.
I onsdagens kvartalsrapport skriver SAS at de forventer at kapasiteten i flymarkedet vil fortsette å øke i Skandinavia i år, om enn noe mindre enn fjorårets vekst. Dermed er konkurransen og presset på marginene ventet å fortsette.
På toppen av dette venter man at drivstoffprisene vil fortsette å øke i år.
– For å takle denne utviklingen vil SAS øke effektiviteten og fleksibiliteten i produksjonsplattformen, skriver selskapet.
Roald sier at prognosen om overskudd forutsetter at det ikke skjer noe uforutsett i verdensøkonomien, og at den kun regner med effektiviseringstiltakene som allerede er annonsert.
– Snur alle steiner
Ledelsen i SAS jobber nå med en serie nye tiltak som kommer på toppen av dette, og planene vil bli annonsert senere i år.
– De tiltakene vil først få effekt fra 2018 og utover, sier Roald, som ikke vil gi noen detaljer om hva selskapet planlegger foreløpig.
– Vi snur alle steiner (...) og selv om vi har tatt store grep de siste årene har vi fortsatt et konsern som har mye å gå på når det kommer til produktivitet, effektiviteten i vedlikeholdssystemene og på det digitale. Vi har også en del leverandøravtaler som er for dårlige og der forhandler vi ned prisene, sier Roald videre.
Gjennomgangen betyr også at SAS må prioritere hardere enn før. Det er allerede kjent at selskapet skal kutte en del avtaler om leie av lounge hos tredjeparter for å investere mer i egne lounger og andre tilbud.
– På kommersiell side ser jeg også over hvilke produkter og ruter som ikke er lønnsomme nok, og vil kutte der for å vri ressursene over for å prioritere produktene som gir bedre lønnsomhet, sier Roald, og legger til:
– Det er viktig at vi klarer å kompensere presset på billettinntektene med EuroBonus- og andre inntekter. Kundeinntektene skal vokse, men mens kundeinntekten i gamle dager besto av billetten, er billettprisen bare én del av inntekten i dag.