Investeringsøkonom om aksjefall: – Har ingen tanker om å kjøpe nå

Solid renteøkning i markedet for lange obligasjoner og frykt for høyere prisvekst kan bety slutten på festen i aksjemarkedet, tror flere eksperter.

STØRRE SPILLEROM: Høyere inflasjon gir Federal Reserve rom til å normalisere rentenivået. Økte forventninger om et slikt scenario driver aksjemarkedene ned.

Foto: Pablo Martinez Monsivais AP
  • Marius Lorentzen
  • Anders Park Framstad
Publisert:

– Det grunnleggende her er at vi de foregående 18 månedene har hatt et «gullhårscenario», med akselererende vekst og selskapsinntjening, men samtidig lav inflasjon og lave renter. Dette scenarioet begynner å bli forstyrret gjennom at inflasjonsforventningene stiger. Det gir en ganske kraftig reaksjon i rentene, spesielt på den lange siden, sier seniorstrateg Christian Lie i Danske Bank til E24.

Det amerikanske aksjemarkedet avsluttet forrige uke svakt, med fall på over to prosent både på S&P 500- og Dow Jones-indeksen. Mandagen har brakt med seg bred nedgang i det europeiske markedet.

Les også

Investeringsdirektør ser to faktorer som driver børsfallet

Etter en meget lang periode med nærmest kontinuerlig stigning i aksjeverdiene verden over, kan vi dermed stå overfor den første større korreksjonen på over to år.

– Er det noen gang man skal mane folk til å holde seg i ro, så er det nå. Men jeg ønsker ikke å gå så langt at jeg maler fanden på veggen, sier investeringsøkonom Tom Hauglund i Nordnet.

– Jeg har selv null aksjer nå, og har ingen tanker om å kjøpe noe nå. Dette kan fort være starten på en korreksjon, så man skal være forsiktig med å vekte seg opp i aksjemarkedet, fortsetter Hauglund.

I tillegg til utviklingen i rentemarkedet og sjansen for økt inflasjon i USA mener han den amerikanske sentralbankens nedtrapping av obligasjonskjøpene vil kunne gi økte lånekostnader for bedriftene, og store endringer i kapitalflyten ut av aksjemarkedet.

– Jeg synes risk-reward (forholdet mellom risiko og mulig gevinst, journ.anm.) i aksjemarkedet er dårlig nå, og det blir ikke bedre utover året. Resultatene som selskapene kommer med for fjerde kvartal 2017 kommer etter et dårlig kvartal i 2016. Utover i 2017 var det flere gode kvartal, og det blir tøft for selskapene å slå i år, sier Hauglund.

– Kanskje overmodent for en korreksjon

Christian Lie i Danske Bank viser til at reprising relatert til renteforventningene motvirkes av fortsatt robust utvikling i verdensøkonomien og solid selskapsinntjening.

Rentene kommer dessuten fra veldig lave nivåer.

Normalt vil ikke oppgangsperiodene i aksjemarkedet avsluttes før rentehevingssyklusene er gjennomført. Usikkerhetsmomentet er at markedene lenge har nytt godt av en stimulerende sentralbankpolitikk som ser ut til å bli trukket tilbake.

– Dette har bidratt til ganske ekstreme nivåer av risikoappetitt og optimisme. Gjennom den ekstreme himmelfarten i januar fikk vi på mange måter bevis for at den siste pessimist var i ferd med å bli optimist, og det gjør at markedet kanskje er overmodent for en korreksjon, sier han.

Sånn sett kan et tilbakeslag være en forutsetning for at oppgangen kan fortsette, og Lie tror ikke nødvendigvis at nedgangen blir langvarig.

– Vårt utgangspunkt er at dette er mer en korreksjon enn starten på noe som kan bli en resesjon. Om man skal ha et «bear market» som overstiger 20 prosent, vil man normalt måtte se at investorene frykter resesjon og økonomiske nedgangstider, og der har vi ikke sett i tallene enda, sier han.

Frykter penger kan bli trukket ut

I et blogginnlegg for to uker siden med tittelen «De lange rentene kan være en festbrems», påpekte Hauglund at rentene kunne bli triggeren som startet en korreksjon. Da skrev han også at 2,6 prosent ville vært et viktig motstandsnivå for den 10-årige statsobligasjonen i USA. Den siste måneden har renten steget fra 2,5 til nesten 2,9 prosent.

– Det har lenge blitt diskutert hva som skal til for å trigge en korreksjon, fra Nord-Korea til høy prising av selskaper, og nå ser vi et scenario der rentemarkedet kan være triggeren. De lange rentene har steget uforholdsmessig raskt, sier han.

Mens markedet i de første årene etter finanskrisen ofte tolket «alle nyheter som gode nyheter», fordi man ved dårlige nyheter la til grunn av sentralbankene ville kjøre på med nye støttetiltak, peker Hauglund på at den tiden nå er over.

– Jeg frykter vi kan komme over i et motsatt modus, og det vi kommer til å se er at nyheter om inflasjon og lønninger i USA bli viktige indikatorene for markedet.

Høyere lånekostnader

Hauglund trekker ellers frem at støttekjøpene i obligasjonsmarkedet fra den amerikanske sentralbanken har bidratt til å presse de lange rentene ned.

– Nå reverseres det fordi sentralbanken har begynt å trappe ned, sier Hauglund.

SER FORTSATT INVESTERINGSVILJE: Ifølge statistikk fra Nordnet kjøpte kundene deres i Norge fond for 152 millioner i november, 254 millioner i desember og hele 354 millioner netto i januar. Investeringsøkonom Tom Hauglund ser foreløpig ingen tegn på at kundene er urolige og selger.

Foto: Nordnet

I oktober i fjor startet sentralbanken med å la være å rullere deler av obligasjonene sine, og frem mot mai skal de trappe ned støttekjøpene med opp til 50 milliarder dollar per måned. Dette trekker kreditt ut av markedet.

– Summen av dette er at lånekostnadene for næringslivet stiger og at kapitalflyten kan endre seg ved at penger som har blitt plassert i aksjemarkedet i mangel av bedre alternativer (rentepapirer har gitt så lav rente, journ.anm.) nå kan bli trukket tilbake fra aksjemarkedet, sier Hauglund.

Han peker på at mye av oppgangen i aksjemarkedet har vært likviditetsdrevet, altså at den er drevet av friske penger som kommer inn, nettopp fordi rentene har vært så lave at det ikke har vært noen særlig bedre alternativer til å plassere pengene sine hvis man vil ha litt avkastning på dem.

Tror ikke på noe krakk med de gode nøkkeltallene

Sjefstrateg Leif Rune Rein i Nordea viser også til at utviklingen i de økonomiske og selskapsfinansielle indikatorene er så solide at det ikke er noen grunn til å vente et stort fall videre før det kommer tall som sier det motsatte.

Det fallet vi nå ser mener han kommer som følge av at investorer tilpasser seg et høyere rentenivå på lange rentepapirer og høyere inflasjonsforventninger.

PEKER PÅ RENTE OG INFLASJON: Leif-Rune Husebye Rein, sjefstrateg i Nordea, ser en begrenset korreksjon i aksjemarkedet.

Foto: Marius Lorentzen E24

– Markedet kan fort falle fem til seks prosent til, men skal det bli noe mer må vi få noen konkrete nøkkeltall som viser en svekkelse, sier Rein.

Han peker på at arbeidsledigheten er svært lav i USA og at den økonomiske veksten «fortsetter å dure på». Samtidig viste fredagens jobbstatistikk fra USA en høyere lønnsvekst. Lønnsveksten i USA har vært laber lenge, så hvis den nå stiger er det en viktig bidragsyter til å øke prisveksten.

– Det som er litt farlig når lange renter stiger er at inflasjonsforventningene stiger. Det investorene er redde for, er at man ender med en inflasjonsfrykt som fører til at inflasjonen faktisk går oppover. Det kan igjen føre til at sentralbankene må stramme inn med økte renter. Det er lite sannsynlig at dette vil skje, men når vi skal se på hva som kan påvirke 2018 er det en faktor, sier Rein.

Les også

Ser to faktorer som driver børsfallet

Les også

– Iskald start

Les også

Bratt nedtur på USA-børsene

Her kan du lese mer om

  1. Oslo Børs
  2. Aksjer
  3. Wall Street
  4. Børs og marked
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. – Finansmarkedene mister sikkerhetsnettet

  2. Grafene som kan forklare årets børsfest

  3. – Kan ikke forvente et veldig sterkt aksjemarked fremover

  4. Annonsørinnhold

  5. Siste handelsdag på Wall Street endte i pluss: Slik gikk det i 2018

  6. Bredt børsfall i Europa – pilene peker opp i USA