Nordea-beregning: Disse ti børsdagene dobler avkastningen siste 22 år

Nordea-fondenes gjennomgang av børsdata siden 1996 viser at det kan koste porteføljen dyrt å kaste kortene når det stormer i markedet. – Det er akkurat rundt kriser du kan hente mest avkastning, sier fondssjef.

MER URO: Større svingninger og perioder med kursfall har preget markedene så langt i år. Her en aksjehandler på New York-børsen.

Foto: Andrew Kelly Reuters
Publisert:

Sjefen for Nordeas fondsforvaltning, Petter Hermansen, har sammen med investeringsdirektør Robert Næss sett på hvor mye det kan koste å sitte utenfor markedet, nærmere bestemt hvis man gikk glipp av de ti beste dagene de siste 22 årene.

De har hentet ut daglige avkastningsdata for perioden etter 1. januar 1996 på hovedindeksen på Oslo Børs.

Deretter er avkastningen markedet har gitt siden den gang beregnet, og sammenlignet med avkastningen man ville oppnådd hvis man ikke var i markedet i de ti dagene markedet steg mest.

Og eksempelet illustrerer at dagene med den kraftigste oppgangen har mye å si for den samlede avkastningen, selv om de ikke utgjør mer enn knappe 0,2 prosent av de vel 5.500 børsdagene som har gått siden 1996.

Ti dager dobler avkastningen

Med maks uflaks ville faktisk avkastningen blitt halvert, ifølge det teoretiske eksempelet til Hermansen og Næss:

  • I utgangspunktet ville 100.000 kroner investert på Oslo Børs 1. januar 1996 ha vokst til 795.719 kroner i dag.
  • 100.000 kroner investert på samme tid, men der de ti beste dagene holdes utenom, ville ha vokst til kun 374.067 kroner.
  • Det skyldes både bortfallet av avkastningen disse dagene, og avkastningen man ellers ville fått på den opptjente avkastningen, den såkalte rentes renteeffekten.

– Tallene var oppsiktsvekkende, mener Hermansen.

– Du risikerer å miste dager med god avkastning hvis du går ut av markedet når det begynner å bli volatilt, sier han.

Les også

Nå skal utbyttemilliardene betales ut

Den høyeste avkastningen har nemlig kommet da markedet var spesielt urolig. Syv av de ti beste dagene inntraff i forbindelse med finanskrisen i 2008.

– Det er akkurat rundt kriser du kan hente mest avkastning på sparepengene dine, ikke når alt er skyfritt, sier fondssjefen.

– Det betyr at det må tenkes langsiktig når du sparer i aksjer. Du må være forberedt på at det kommer korreksjoner, sier han.

– Egeninteressen til Nordea

Hermansens råd er at aksjesparerne bør «sitte stille i båten» når det stormer på børsene.

Det er imidlertid et råd som Nordea selv vil tjene godt på, mener Forbrukerrådet.

Fagsjef Jorge Jensen i Forbrukerrådet

Foto: Forbrukerrådet

– Egeninteressen til Nordea er å få folk til å bli sittende mest mulig stille i fondene, fastslår Jorge Jensen, fagdirektør for finans, til E24.

Det erkjenner også Nordea-toppen, som likevel mener det lønner seg å beholde aksjene gjennom de mer turbulente periodene.

– Ja, det er riktig, vi snakker vår egen sak. Men det er også et opplæringsaspekt her i forhold til det å sitte over tid, sier Hermansen.

Jensen i Forbrukerrådet sier seg enig at man bør være på Børsen for å få ut gevinsten av aksjer, men maner sparerne til å sjekke prisene på fondene.

– Ettersom ingen vet hvilket fond det er lurt å sitte i gjennom svingningene til Børsen, så bør vanlige kunder velge på bakgrunn av pris, sier han.

– Tøffere tider fremover

Siden finanskrisebunnen har Oslo Børs blitt mer enn firedoblet, og en tilsvarende oppgang har funnet sted i det amerikanske markedet.

– De siste åtte årene har vært fantastiske, sier Hermansen.

Les også

– Trenger ikke lure på om shorterne blir stresset

– Slik kan det nesten ikke fortsette de neste ti årene. Vi tror på mer volatilitet, kanskje mer sidelengs markeder, sier han.

Volatiliteten, eller svingningene i markedet, har dukket opp igjen etter fjorårets fravær. På nyåret tok en historisk lang periode med små bølger på børsene brått slutt.

Perioder med uro har igjen preget markedene, med det resultat at den såkalte fryktindeksen, som måler svingningene på Wall Street, har skutt opp.

Mens temaer som inflasjons- og rentefrykt holdt investorenes nerver i spenn i starten av året, har blant annet bekymringer for handelskrig mellom USA og Kina og tunge fall for flere av de store teknologiselskapene preget markedene i det siste.

– Vi ser for oss litt tøffere tider fremover. Vi synes markedene begynner å bli litt dyre, det kommer til å gå litt mer sidelengs, og det kommer til å bli mer svingninger, sier fondssjefen.

Les også

Her er børsens vinnere og tapere i første kvartal

Les også

Oljefondet har milliardeierskap i over 1.000 selskaper

Les også

– Veldig typisk at Donald Trump bjeffer litt mer enn han biter

Her kan du lese mer om