Ekspertene spår euro på nitallet i 2018: – Har antagelig aldri sett et svakere anslag

Selv om kronen skal styrkes neste år vil den norske valutaen fortsatt være på historisk svakt nivå, ifølge prognoser. Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen mener ni kroner for en euro kan være en ny normal i valutamarkedet.

Når året er i ferd med å rundes av er euroen fortsatt sjeldent dyr for nordmenn på Europa-ferie.

Høstens kronefall stoppet ikke før den felleseuropeiske valutaen kostet nesten ti kroner i markedet der bankene handler valuta, et nivå sist sett under finanskrisen.

Om man tror på ekspertene, kommer kronestyrkingen i 2018, men ikke mer enn at euroen fortsatt er på nitallet mot den norske valutaen.

Tall hentet inn av Consensus Economics viser at de spurte økonomene i gjennomsnitt venter en kurs på 9,22 i desember 2018, ifølge seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

Det vil fortsatt være en historisk svak krone. Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i hedgefondet Nordkinn Asset Management kan ikke huske å ha sett et mer pessimistisk gjennomsnittsanslag.

– Vi har antagelig aldri sett et svakere anslag. Jeg tror ikke vi har hatt et så svakt konsensusanslag på kronen ett år frem i tid som dette, sier han til E24.

Les også: Valutastrateg om kronen: – Har begynt å gå riktig vei

– Tror ni er det normale nivået

Fredag var kursen kommet tilbake til 9,83. Euroen har dermed blitt over åtte prosent dyrere i løpet av året. Kronens ferd i 2017 er blitt forklart med flere faktorer:

• Aktørene i valutamarkedet har blitt skremt av boligmarkedets nedbremsing i Norge og Sverige, og solgt unna kroner, har analytikere påpekt. Etter årene med kraftig boligprisoppgang har markedet blitt redd for at omslaget skal bli til en kraftig nedtur med negative konsekvenser for hele økonomien.
  
• Det er ikke bare i Norge det går bedre. Hvor mange kroner man må ut med for en euro, for eksempel, påvirkes også av hvor bra det går i europeisk økonomi. Og i Europa har de største økonomiene fått et kraftigere oppsving enn man har sett på mange år.

Saken fortsetter under.

Wilhelmsen tror flere i analysekorpset har erkjent at kronekursen kan bli langvarig svakere enn det som var vanlig tidligere.

– Hvis vi går tilbake til 2000-tallet har normalnivået på kronekursen vært rundt åtte mot euro. Av og til har vi hatt store avvik, men så har kronen vendt tilbake til åttetallet, sier han.

Sjeføkonomen sier situasjonen nå er at man har hatt en oljepriskorreksjon, og i forkant av den korreksjonen hadde Norge en langvarig periode med høyere lønnsvekst enn andre land.

– Det gikk bra så lenge vi hadde store oljeinntekter og det var boom i oljesektoren. Men nå er det ingen boom i oljesektoren, sier sjeføkonomen.

Etter årene med oljepris over 100 dollar per fat stupte prisen til 27 dollar per fat på det laveste i starten av 2016, før den igjen har kommet opp på 60-tallet.

Les også: Venter mange boliger på markedet i januar

Norsk økonomi er i ferd med å riste av seg oljenedturen. Blant annet SSB og Norges Bank venter at oljeinvesteringene, tidligere en vekstmotor for økonomien, skal stige igjen neste år.

– Men det blir sannsynligvis ikke så sterk vekst i oljeinvesteringene og i oljerelatert industri som vi har sett tidligere, sier Wilhelmsen.

Han peker også på det norske lønnsnivået fortsatt er høyere enn i mange andre land, og at svakere kronekurs er en effektiv måte å bedre konkurranseevnen mot utlandet.

– Jeg tror det er riktig at kronekursen skal være svakere enn tidligere. Jeg tror ikke åttetallet er normalnivået lengre. Jeg tror kanskje ni er det mer normale nivået.

Overrasket av kronefall

Om ekspertenes anslag treffer gjenstår å se. For ett år tilbake kostet euroen rundt ni kroner. Ifølge tallene fra Consensus Economics var de spurte økonomenes forventning at kronen skulle styrkes til 8,82 kroner denne måneden. Fasiten viser derimot 9,8 kroner.

– Man har ikke fått innfridd forventningene om kronestyrking gjennom året. Det farger selvfølgelig anslagene fremover, sier Aamdal i DNB Markets.

– Det er slik at utsiktene for norsk økonomi har bedret seg men relativt sett har eurosonen bedret seg mer. Det virker som en del utlendinger mener at boligmarkedet er en risikofaktor, som gjør at de holder seg unna kronen. Det kan vedvare en stund, sier han.