Norwegian-toppenes redningsoperasjon går videre: – Må overbevise domstolen om at vi har tilstrekkelig kapital

Etter at aksjonærene sa ja til en ny redningspakke spilles ballen over til kreditorene i arbeidet med å redde Norwegian. Samtidig må selskapet også finne investorer som kan stille med friske penger, og som kan avgjøre fremtiden for Dreamliner-flyene.

– Jeg hadde en god følelse, men man går jo alltid inn i slikt med litt spenning. Samtidig vil jeg si at generalforsamlingen 4. mai kanskje var preget av mer dramatisk spenning, sier Jacob Schram, konsernsjef i Norwegian til E24.

Han har da lagt bak seg den ekstraordinære generalforsamlingen flyselskapet hadde kalt inn til torsdag.

Der ba styret og ledelsen om omfattende fullmakter til å gjennomføre den andre redningspakken for selskapet under coronapandemien. Den første pakken ble altså godkjent av aksjonærene i mai.

Både denne gangen og forrige gang fikk Norwegian overveldende flertall blant hardt prøvede aksjonærer som måtte opp digitalt.

– I mai la vi jo frem en pakke som vi måtte få gjennom (på generalforsamlingen, journ.anm.). Nå ba vi i stedet om verktøyene vi trenger i forkant. Det at vi nå har fått det føles som at vi bærer en stein mindre på skuldrene, sier Schram.

PS! På torsdagens møte stilte ikke mer enn 1,69 prosent av stemmekapitalen i Norwegian opp i form av digitalt oppmøte eller fullmakter, ifølge data fra DNB Verdipapirservice.

Ukjent prislapp for aksjonærene

Den ene fullmakten som ble gitt torsdag var for å spleise aksjene, slik at 100 gamle aksjer blir til 1 ny. Dette skal skje fredag 18. desember.

De andre fullmaktene selskapet nå har fått er svært vide.

De inkluderer muligheten til å utstede evigvarende gjeldsobligasjoner på inntil 15 milliarder, og utstede konvertible lån på inn til 10 milliarder.

De inkluderer også fullmakt til å hente frisk kapital gjennom en emisjon på inntil fire milliarder kroner, og fullmakt til å konvertere deler eller all gjeld som selskapet har til banker, obligasjonseiere, leasingselskaper og andre kreditorer.

Emisjonen og konverteringen kan skje til en aksjekurs på alt mellom 5 og 200 kroner (mellom 5 øre og 2 kroner før spleisen). Norwegian-aksjen ble torsdag handlet til rundt 70 øre per aksje før spleisen.

Nøyaktig hvor store lån, hvor stor emisjon og hvilken kurs aksjer i emisjonen skal tilbys og gjeld konverteres vet vi ikke ennå. Emisjonen skal etter planen skje i februar.

– Når vil styret avklare emisjonskursen?

– Den må settes og på et eller annet tidspunkt vil vi komme med en mer konkret plan på hvordan vi skal komme ut av dette, sier finansdirektør Geir Karlsen, med referanse til konkursbeskyttelsen selskapet befinner seg i under irsk rett.

– Selv om vi jobber med potensielle investorer nå, så vil det jo være et tidspunkt hvor dette må fastsettes, fortsetter han.

Ballen spilles over til kreditorene

Nå som aksjonærene har gitt grønt lys må Norwegian, i samarbeid med forvalteren som er utpekt av den irske domstolen i konkursbeskyttelsen, stable sammen en løsning som nok kreditorer kan stille seg bak.

Her finner man en stor gruppe banker, obligasjonsinvestorer, den amerikanske eksportkredittbanken (Ex-Im), leasingselskaper og andre.

Deretter må selskapet presenterte en plan for hvordan selskapet skal klare seg hvis dommeren slipper selskapet ut av konkursbeskyttelsen.

– På det tidspunktet vi søker om en exit så vil vi også måtte overbevise den irske domstolen om at vi har tilstrekkelig kapital (for å klare oss videre, journ.anm.), sier Karlsen.

– Dere skal nå presentere en detaljert plan for kreditorene, er den planen klar?

– Den er rimelig klar og vi vil gå i detaljerte diskusjoner med kreditorene innen kort tid, sier Karlsen.

Norwegian kommer ikke til å diskutere detaljene i dette forslaget offentlig foreløpig, men finansdirektøren peker på at de fullmaktene selskapet har fått, gir en pekepinn på hva man jobber med – altså å hente friske penger, konvertere gammel gjeld og hente inn nye lån.

– Det er verktøyene vi har tilgjengelig nå, og så får vi se hvilke og hvor mye vi bruker hver av dem, sier Karlsen.

Norwegian-ledelsen vil for øyeblikket ikke kommentere hvor mye gjeld selskapet kan bli kvitt i restruktureringen eller om noen investorer har vist interesse for bidra i oppkapitaliseringen.

Hør E24-podden: Hva venter Norwegian i 2021?

Dreamliner-flyenes har en usikker fremtid

Et av spørsmålene som det lenge har vært spekulert rundt er om Norwegian også vil drive med langdistansefly i fremtiden. Spørsmålet kom også opp på generalforsamlingen torsdag.

Selskapet hadde 37 Boeing 787 Dreamliner-fly på vei inn i krisen, men da corona kom ble alle de store og dyre flyene satt på bakken. I oktober bisto leasingselskapet AerCap ved å ta to fly tilbake og sende dem til en ny kunde i Italia.

Norwegian skisserte i våres en plan for å redusere selskapets flåte fra rundt 150 til rundt 100 fly og halvere antallet langdistansefly (Dreamliner). Utover sommeren og høsten har ikke selskapets ledelse villet si konkret hvordan den fremtidige Norwegian-flåten vil se ut.

Om fremtiden for langdistanse sa Schram torsdag:

– Det er ikke truffet en beslutning på det, men det er et viktig tema som det er naturlig at styret diskuterer, sa Schram og la til at det også avhenger av investorinteressen.

– Betyr det at det ikke er avgjort hvor stor Norwegian-flåten skal bli i fremtiden og hvordan den vil se ut?

– Vi har ikke besluttet det (...) men dette vil være kjernen av planen for «nye» Norwegian – hvordan strukturen vår med nettverk, fly og baser skal se ut.

– Hva legger du i at fremtiden for langdistanse kan avhenge av investorinteresse?

– Det kan være flere ting. Det kan være investorer som er interessert i en langdistansesatsing, eller er mer interessert i en kortdistansesatsing, eller begge deler, sier Schram og fortsetter:

– Når vi får kartlagt hvordan landskapet ser ut vil vi også se hvilken fleksibilitet selskapet har. Vi må ende opp med en plan som gjør oss trygge på at vi kommer oss ut av examinership (irsk konkursbeskyttelse, journ.anm.)

Etter planen vil Norwegian være ferdig med den irske rettsprosessen i slutten av februar.

– Hva mener dere i ledelsen om langdistanseflyene?

– Det blir feil av meg å kommentere det nå, sier Schram.