Hydrogenpro-styreleder går av med omstridt opsjonspakke

Walter Qvam trer ut av rollen som styreleder i Hydrogenpro etter ett år. Han og etterfølgeren kan få millioner av kroner gjennom en opsjonsordning som Folketrygdfondet og eierstyringsutvalg er prinsipielle motstandere av.

Walter Qvam.
  • Eivind Bøe
Publisert:

Hydrogenpro la fredag ettermiddag ut en børsmelding der selskapet korrigerer årsrapporten for 2020. Meldingen kom etter spørsmål fra E24 om opsjoner gitt til styreleder Walter Qvam.

Qvam ble styreleder før børsnoteringen av Hydrogenpro for et år siden, og nylig meldte selskapet at han trer ut av rollen.

Han har i flere runder fått opsjoner, altså retten til å kjøpe Hydrogenpro-aksjer i fremtiden til allerede fastsatt pris.

Opsjonene er ikke utøvd ennå, og utøvelseskursen er godt under den nåværende aksjekursen til Hydrogenpro på Oslo Børs.

Det betyr at Qvam potensielt kan få millioner av kroner, hvis han velger å utøve opsjonene og cashe inn.

E24 har snakket med en ekspert og en minoritetsaksjonær som anser det som kontroversielt å gi opsjoner til styreledere og styremedlemmer, blant annet fordi det kan svekke styrets uavhengighet.

– Ser du noen problematiske sider ved at det blir gitt opsjoner til styret?

– Nei, i så fall hadde vi ikke gjort det, sier Qvam på telefon til E24.

– I den fasen selskapet er i, og var i, ser vi ingen problemer med det. Dette er et selskap i startfasen.

Qvam opplyser at han beholder de opsjonene han har tjent opp i tiden som styreleder.

Korrigerer

I årsrapporten for 2020 som ble publisert i april opplyser selskapet om betingelser for opsjonene.

I fredagens børsmelding har deler av ordlyden til disse betingelsene blitt korrigert.

Det skjer etter at E24 stilte spørsmål om hvorfor Qvam får lov til å utøve opsjonene etter at han går av som styreleder.

Ifølge de opprinnelige meldingene får Qvam ikke lov til å cashe inn opsjonene etter at han går av som styreleder. I årsrapporten fra april står det at man må være tilknyttet selskapet for å kunne innløse («exercise») opsjonene.

– Her var det beklageligvis brukt feil engelsk ord. Det riktige ordet skal være «vesting» og ikke «exercise», sier Qvam.

Dette har nå blitt endret til at kun selve opptjeningen («vesting») av opsjonene krever tilknytning til selskapet.

– For ordens skyld har vi sendt ut en presisering av dette i en melding i dag, sa Qvam i en e-post til E24 fredag.

Endringene fredag medfører at Qvam kan cashe inn opsjonene etter at han trer ut av styret og ikke lenger har noe med selskapet å gjøre.

Ny styreleder har enda flere opsjoner

Ellen Hanetho er foreslått til å ta over som styreleder. Hun har flere opsjoner enn sin forgjenger, i alt drøye 1,8 millioner opsjoner, viser en oversikt selskapet la frem i juni.

Hanetho har fått deler av opsjonene gratis, men hun fikk også opsjoner som kompensasjon i forbindelse med en rådgivningsavtale hun inngikk med Hydrogenpro i fjor sommer. Det fremgår av prospektet som ble lagt frem i forbindelse med børsnoteringen.

På spørsmål om hun ser noen problematiske sider ved at det blir gitt opsjoner til styret, svarer hun at det ikke er svart-hvitt, men avhengig av situasjonen.

– Jeg har tiltro til aksjonærenes vurderinger slik de kommer til uttrykk gjennom generalforsamlingen, skriver Hanetho i en e-post til E24.

Styret i Hydrogenpro har gitt opsjonene til seg selv, med godkjennelse fra aksjonærer.

Flesteparten av opsjonene har en utøvelseskurs på 7 kroner. Disse ble gitt før selskapet gikk på børs.

Men ikke alle eierne var enig i at styret skulle få gi seg selv flere opsjoner, til utøvelseskurs 26,15 kroner, som tilsvarte Hydrogenpro-kursen på forsommeren.

Folketrygdfondet stemte da mot at Hydrogenpro skulle få gjennom ordningen på generalforsamlingen.

«Det er Folketrygdfondets prinsipielle syn at det ikke bør utstedes opsjoner til styremedlemmer», står det i begrunnelsen.

Strider mot anbefalinger

Folketrygdfondet vil ikke si om det har solgt seg ut av Hydrogenpro, men selskapet står ikke oppført på en porteføljeoversikt med beholdningen per utgangen av første halvår.

Folketrygdfondet viser i begrunnelsen til anbefalingene gitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES), som mener slike ordninger vil kunne svekke styrets uavhengighet.

NUES kommer med det de selv beskriver som anbefalinger om eierstyring og selskapsledelse. Dette er ikke lover og regler som selskapene må følge.

Christina Stray er leder for Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse, i tillegg til å være sjefjurist i Folketrygdfondet

Christina Stray leder NUES og er sjefjurist i Folketrygdfondet. Hun lister opp flere punkter som forklarer fondets syn, i en e-post sendt til E24:

  • Styremedlemmer bør ikke ha incentivordninger som kan gi stor gevinst uten en tilsvarende nedside.
  • Styret bør ikke administrere en godtgjørelsesordning de selv er en del av – det skaper interessekonflikter.
  • Det er best at incentivene knyttes til langsiktig verdiskaping og ikke mer tilfeldige kortsiktige mål på aksjekursen. Det er derfor mye bedre om styremedlemmer eier aksjer i selskapet direkte, noe Folketrygdfondet også oppmuntrer til.

Hverken Qvam eller Hanetho eier aksjer i Hydrogenpro, ifølge oversikten fra juni.

Stray understreker at hun uttaler seg på vegne av Folketrygdfondet, og ikke som NUES-sjef.

Qvam sier at han har notert seg Folketrygdfondets kommentar i forbindelse med generalforsamlingen, men at «man står fritt til å lage sånne arrangement».

Hydrogenpro er ikke underlagt NUES, men selskapet vil vurdere å implementere anbefalingene over tid, står det i prospektet som ble lagt frem i fjor høst.

Ekspert: Ingen fasit

Førsteamanuensis Ivar Bragelien ved Norges Handelshøyskole (NHH) har forsket på incentiver i selskaper.

Han sier det ikke er noe fasit på hvordan styret bør honoreres, men sier han skjønner at minoritetsaksjonærer kan være skeptisk til at styremedlemmer får opsjoner.

Førsteamanuensis Ivar Bragelien ved Norges Handelshøyskole.

– Det virker av og til som om man bruker opsjoner for å tilsløre betalinger, sier Bragelien.

Han advarer om at det kan være et spørsmål om tapping av aksjonærenes midler.

– Det er ikke så lett for aksjonærene å forholde seg til hva de går glipp av i verdier.

Bragelien uttaler seg generelt og understreker at han ikke kjenner til situasjonen i Hydrogenpro.

– Er det bedre at ledelsen får opsjoner enn styret?

– Det er ikke gitt at det er bedre, men ledelsen kommer inn for å gjøre en jobb, sier Bragelien.

Han viser til at ledelsen har en nedside, for eksempel ved at de mister jobben ved en konkurs, slik at man kan argumentere for at opsjoner balanserer risikoen bedre for de ansatte.

– Denne nedsiden har ikke styremedlemmer på samme måte, og de kan derfor ønske å ta for mye risiko på andre eieres bekostning, sier Bragelien.

Ellen Hanetho (nummer to fra høyre) er foreslått som ny styreleder i Hydrogenpro. Her fra selskapets børsnotering i fjor høst.

– Sitter i en god del styrer

Qvam sier at avgjørelsen om å gå av som styreleder kommer som følge av en vurdering han har tatt i samråd med eiere og resten av styret.

Han trer ut av rollen fordi selskapet går inn i en ny fase, som krever betydelig mer innsats enn han har kapasitet til, forteller han.

– Jeg sitter i en god del styrer allerede. Det har vært et utrolig spennende års tid, sier Qvam.

Qvam har lang fartstid som næringslivsleder og var konsernsjef i Kongsberg Gruppen frem til 2016.

Hanetho sier at hun vil ta over som styreleder fordi Hydrogenpro er et «spennende selskap i en oppskaleringsfase» som hun har jobbet tett med de siste to årene.

– Jeg har stor tro på grønt hydrogen som en av fremtidens energibærere, spesielt for industrien, og derfor ser jeg frem til å påta meg denne rollen og bistå selskapet med min kompetanse fra selskaper i vekst, sier Hanetho.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Hydrogenpro
  2. Folketrygdfondet

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Du får ikke gode styrer for knapper og glansbilder

  2. Hydrogenpro-sjefen går av

  3. Vil at Oljefondet skal sette mål om nullutslipp

  4. Betalt innhold

    Bank Norwegian-topper kan ha sagt hva de egentlig mener om budet fra Nordax

  5. Fredriksen og Folketrygdfondet inn i Visma