Slik tror ekspertene markedene vil reagere ved russisk invasjon: – Kan få svært store følger

Høyere olje-, gass- og elektrisitetspriser, fall i aksjemarkedene og prisstigning på varer tror analytikere vil være scenarioet dersom Ukraina-konflikten eskalerer ytterligere.

Mandag ettermiddag var det nok en utvikling i konflikten mellom Russland og Ukraina. Flere medier skriver mandag kveld at Russlands president Vladimir Putin har beordret tropper inn i utbryterregioner.

I forkant av Putins TV-tale steg oljeprisen fra 95,2 dollar fatet til 96,66 dollar. Det var en økning på 1,4 dollar. Klokken 22:40 koster ett fat nordsjøolje (brent spot) 96,9 dollar.

Siden prisen hoppet den 11. februar, har den vaklet rundt «milepælen» på 95 dollar fatet. Til sammenligning lå oljeprisen på 84 dollar fatet den 11. januar i år. Spenningene tynget også Moskva-børsen mandag, hvor den stupte til det laveste nivået siden 2014.

Sjefanalytiker i Nordea, Thina Margrethe Saltvedt, forklarer at det ikke er uvanlig at oljeprisen øker markant under perioder med politisk uro, spesielt hvis uroen er knyttet til en olje- og gassproduserende nasjon.

Men hva skjer med oljeprisen og markedene dersom Russland invaderer Ukraina?

– Hvor stort utslag i prisene på olje og drivstoff kan bli, er umulig å si eksakt. Det vil avhenge av hvor store forstyrrelser det potensielt kan bli i produksjon, transport eller forsyning av olje eller gass til markedet, sier hun, og legger til:

– I tillegg vil også mulighetene for at andre produsenter og leverandører kan erstatte alt eller deler av oljen eller gassen som blir forhindret fra å nå markedet til forventet tid påvirke.

Stramt oljemarked

Verdens lagerbeholdninger av olje er uvanlig lave som er et tegn på at markedet overopphetes. Den globale økonomien har kommet seg raskt etter coronaviruspandemien, samtidig som store oljeprodusenter som Opec+ har nektet å øke produksjonen raskere. Dette har ført til et svært stramt oljemarkedet

– Verdens bufferkapasitet, altså muligheten oljeprodusentene har til å skru opp produksjonen, er lav og det er få land som har noen mulighet til å øke sin produksjon markant på kort sikt, forklarer Saltvedt.

Saudi-Arabia er det landet som har størst bufferkapasitet, i tillegg til at enkelte andre produsenter også kan øke kapasiteten noe.

– Men det er ikke veldig mye ekstra å gå på. Det fører til at markedet blir svært sårbart for forstyrrelser i produksjonen og leveransene av olje til markedet, og prisene reagerer mye på nyheter og spekulasjoner rundt endringer i tilbud og etterspørselen etter olje.

Høyere gass- og elektrisitetspriser

Russland er EUs største leverandør av fossile brensler. Av EUs samlede import utgjør Russlands olje 27 prosent, gass 41 prosent og kull 45 prosent, viser EUs egne tall.

Nordea Markets-analytiker Dane Cekov tror gassprisene i Europa kommer til å stige ettersom North Stream 2 blir trolig ikke blir godkjent ved en konflikt. Dermed vil mest sannsynlig ikke Russland sende nok gass til EU.

Som følge av høyere gasspriser, vil oljeprisen også stige, skriver Cekov videre. Det er nemlig billigere å bruke olje enn gass i energiproduksjon, som betyr en høyere etterspørsel etter olje, som igjen fører til høyere oljepriser.

– Med dette som bakgrunn vil trolig også elektrisitetsprisene i Europa komme til å stige siden gass er en viktig innsatsfaktor i strømproduksjonen i Europa. Og siden Norge er koblet til det europeiske elektrisitetsmarkedet, så kommer vi trolig til å få høyere strømpriser her hjemme også, skriver Cekov.

Høyere energipriser, særlig over tid, kan smitte over i produksjonskjedene og bidra til prisstigning for varer.

– Det kan slå ut i høyere prisvekst her hjemme, i tillegg til høyere energipriser.

Det særlig fordi Ukraina er en viktig jordbruksprodusent av særlig hvete, korn og matolje.

– En konflikt kan medføre enda høyere matvarepriser på børsene globalt.

Kortvarig børsfall

Samtidig tror Nordea Markets-analytikeren en invasjon vil føre til en «risk-off» i aksjemarkedet på kort sikt. Det er når tradere og investorer i finansmarkeder reduserer hvor sårbare de er mot risiko, og fokuserer på å sikre kapitalen sin.

– Dermed vil aksjemarkedene falle, kanskje med unntak av energiaksjer. Investorene vil flykte til trygge havner og kjøpe statspapirer, og da særlig amerikanske, ved slike store hendelser. Dermed vil prisene på statspapirer stige og lange renter vil falle.

Likevel tror Cekov at denne effekten også vil være kortvarig, og snu når situasjonen roer seg.

– Når markedet får vite omfanget av konflikten og reaksjoner fra vesten vil det trolig roe seg ned.

– Kan få svært store følger

Nå som verdensøkonomien igjen har begynt å skyte fart etter coronapandemien har etterspørselen økt mer enn ventet, det gjør at markedet er urolig for at oljemarkedet skal strammes ytterligere som følge av spenningene i Ukraina.

– Derfor er markedsaktørene nå villige til å betale en politisk risikopremie, altså et ekstra tillegg i prisen i dag for å sikre seg tilgang på olje og gass fordi de er redde for at markedet skal bli enda strammere utover våren og at prisene dermed vil fortsette å øke kraftig.

Hun sier likevel at man ikke kan forvente at oljeprisen kollapser dersom krisen rundt Ukraina skulle avta, ettersom det har vært investert lite i ny produksjonskapasitet den siste tiden.

– Dersom det skulle oppstå en militær konfrontasjon eller konflikt som i verste fall kan påvirke produksjon og distribusjon av olje og gass fra Russland til Europa vil det være veldig vanskelig å erstatte dette bortfallet på kort sikt, sier Saltvedt.

Saltvedt oppsummerer det slik:

– Med andre ord, siden Russland er en av verdens største produsenter og eksportører av olje og gass vil en potensiell konflikt kunne få svært store følger for verdens olje- og gassmarkeder, spesielt Europas marked.