SAS avslutter regnskapsåret med resultathopp
SAS leverer et årsresultat omtrent som selskapet varslet tidligere i høst. Både inntektene og resultatet er betydelig bedre enn i fjor.
Flyselskapet SAS slapp tirsdag sine resultater for fjerde kvartal i det avvikende regnskapsåret for perioden november 2016 til og med oktober 2017.
Ser man på året samlet sett økte inntektene fra 39,46 til 42,65 milliarder svenske kroner, mens resultat før skatt og engangseffekter økte fra 939 millioner til 1,95 milliarder.
Resultat før skatt økte fra 1,43 til 1,73 milliarder, mens selskapet satt igjen med 1,15 milliarder etter skatt, ned fra 1,32 i fjor.
– De forbedrede resultatene ble drevet frem av en positiv inntektstrend og implementerte effektivitetstiltak, noe som bekrefter at strategien vår leder oss i den riktige retningen, skriver konsernsjef Rickard Gustafson i kvartalsrapporten, og fortsetter:
– I tillegg er det positivt at den økte lønnsomheten har gjort det mulig for oss å starte på rekapitaliseringen av SAS, noe som betyr at vi vil klare å redusere de totale finansieringskostnadene fremover.
De offisielle regnskapstallene er så vidt høyere enn det SAS varslet den 3. november i år. Da slapp selskapet foreløpige regnskapstall i forbindelse med at selskapet avholdt en generalforsamling og skulle gjennomføre en emisjon for å hente 1,27 milliarder kroner i frisk kapital.
Resultatene fra det siste kvartalet fra august til oktober, som inkluderer deler av den viktige sommersesongen, var også relativt solide:
I fjerde kvartal økte omsetningen fra 11,14 til 11,64 milliarder kroner, mens resultat før skatt og engangseffekter økte fra 941 millioner til 1,05 milliarder. Etter skatt satt SAS igjen med 490 millioner, mot 591 millioner ett år tidligere.
Det var på forhånd ventet at SAS ville levere et netto resultat på 949 millioner svenske kroner av inntekter på 11,49 milliarder i siste kvartal. Analytikerne så et driftsresultat på 1,29 milliarder kroner, ifølge Dow Jones Newswires.
SAS-trafikken faller kraftig
Vil kjøpe tilbake utbytteaksjer
Etter at kvartalet og regnskapsåret ble avsluttet den 31. oktober har SAS gjennomført emisjonen på 1,27 milliarder svenske kroner, en emisjon hverken svenske eller norske myndigheter deltok i.
I tillegg har selskapet utstedt et nytt obligasjonslån på 1,5 milliarder svenske kroner, med en kupongrente på 5,375 prosent og en løpetid på fem år.
Refinansieringsprosessen er den største finansielle prosessen SAS har gjennomført etter at selskapet var i fullstendig økonomisk krise høsten 2012 og senere utstedte såkalte utbytteaksjer i 2014, som var en nødvendig, men relativt dyr finansieringsordning.
Selskapet kan fra starten av 2018 innløse disse aksjene, og finansdirektør Göran Jansson bekrefter overfor E24 at selskapet vil begynne å innløse noen av aksjene.
– Er det snakk om alle utbytteaksjene eller?
– Vi kan innløse disse aksjene til 105 prosent fra februar, og vil innløse en del. Men vi ønsker ikke å si noe konkret antall nå, sier Jansson.
SAS sitt effektivitetsprogram skal etter planen gi ytterligere en milliard svenske kroner i reduserte kostnader i regnskapsåret 2017/2018 og totalt 2,2 til 2019.
– Hvor mye blir finansieringskostnadene deres redusert på toppen av dette med det nye lånet og de andre grepene?
– Utover den milliarder vil vi få finansielle besparelser på totalt 50 millioner, sier Jansson.
Følger dollarkursen og drivstoffprisene nøye
Av enkeltfaktorer i regnskapet, trekker finansdirektøren frem en ekstrakostnad i regnskapet på om lag 200 millioner kroner knyttet til IT-prosjekter. Det ble gjort for å få større fart på utviklingsarbeidet, forklarer han.
SAS har fått mye kritikk for sine nye nettsider og jobber intenst med å bedre disse og fortsette arbeidet med å kvitte seg med eldre IT-systemer.
SAS hadde også to avsetninger på henholdsvis 140 og 180 millioner kroner som trekker kostnadene opp i fjerde kvartal. Det er penger som settes av i regnskapet for fremtidig vedlikehold av flymotorer, samt avsetninger for å sette innleide fly i stand når de skal returneres ved slutten av leasingperioden. Disse kostnadene er spesielt knyttet til forventet vedlikeholdsarbeid på landingsunderstell og andre komponenter.
SAS opprettholder guidingen sin for 2017/2018-regnskapsåret, som tilsier et resultat før skatt og engangsposter på 1,5 til 2,0 milliarder, mot 1,95 i året som nå er slutt.
Selskapet tar forbehold om at eksterne forhold kan påvirke dette, men selskapet er trygg på at faktorene de selv kan kontrollere skal være under kontroll.
– Hva er de viktigste faktorene som kan påvirke dette?
– Hvis vi får et ytterligere press på inntektene (på grunn av konkurransesituasjonen, journ.anm.), eller vi får betydelige økninger i drivstoffprisene eller dollarkursen, vil guidingen bli vanskelig å oppnå, sier Jansson.
Lavere kostnader og flere passasjerer
SAS har siden i sommer hatt en svært annerledes utvikling i trafikkstatistikken enn det Norwegian har hatt. Mens selskapet har opplevd noe nedgang i antall passasjerer i enkeltmåneder i høst, har inntjeningen per passasjer (yield) begynt å stige tidvis kraftig. Dette står i sterk kontrast til utviklingen vi har sett i luftfarten de siste årene.
Selskapets tiltak for å kutte kostnader har også gitt resultater. Ser man bort ifra valuta- og drivstoffkostnader er enhetskostnaden (per setekilometer) ned 3,6 prosent fra fjoråret, samtidig som inntekt per setekilometer (RASK) er ned 1,5 prosent.
Med kostnader som faller raskere enn inntektene øker også marginene. Rask-tallet inkluderer billettinntekter og ikke andre inntekter flyselskapene har fra bonusprogrammer og andre ekstra tjenester.
Antallet passasjerer i det avsluttede regnskapsåret var 3,4 prosent opp fra året før.
Finansdirektøren i SAS sier at den virkelige store endringen i SAS i år sammenlignet med fjoråret og tidligere er at selskapet har satset langt mer på fritidsmarkedet om sommeren.
– Vi har lykkes i å få flere, inkludert våre forretningsreisende, til å velge oss om sommeren, og vi flyr også mye mer om sommeren enn tidligere, sier Jansson, og forklarer at de bruker en del innleide fly med mannskap (wet lease) slik at de kan sette inn sine egne større fly på ruter til Sør-Europa om sommeren.
– Dette er den virkelig store strategiske endringen i SAS som vi nå ser effekten av, og dette skal vi fortsette med, legger Jansson til.