Varoufakis-avgang kan ha bremset børsfallet

Markedene faller, men gresk nei utløser ikke panikk.

Euroen begynte nedturen etter den greske folkeavstemningen allerede da valutahandlerne i New Zealand kom på jobb søndag kveld europeisk tid.

Men i 10-tiden mandag formiddag er markedenes reaksjoner på det rungende nei-flertallet relativt begrensede.

** På Oslo Børs er Hovedindeksen ned 0,9 prosent.

** Franske CAC og tyske Dax er ned henholdsvis 1,5 og 1,3 prosent.

** Euroen er noe sterkere mot dollar sammenlignet med nivået søndag kveld og koster i titiden 1,1083 amerikanske dollar.

** Oljeprisen, som falt før helgen som følge av mulighetene for at sanksjonene mot oljeprodusenten Iran kan trappes ned, er noe opp fra bunn-nivåene i natt. Brentolje fra Nordsjøen handles til 59,72 dollar.

** Tyske tiårige statsobligasjonsrenter faller, men ikke mer enn 0,06 prosentpoeng, mens spanske tilsvarende kun stiger med 0,06 prosentpoeng.

Få med deg siste nytt og markedsutviklingen her

– Hvorfor er markedets reaksjon så begrenset?

– Det ene er at det har vært en positivt utvikling i Kina i natt. Det andre tror jeg er nyheten om at den greske finansministeren trekker seg. Jeg tror markedet tolker det som om at her kommer det nye forhandlinger, sier analysesjef Christian Hansen i Nordic Securities til E24

Kina-stup stanset

I Kina har myndighetene satt en stopp for nye børsnoteringen, mens sentralbanken tilfører likviditet til markedene for å bremse børsfallet. Tiltakene har så langt ført til at Shanghaibørsen som har vært i fritt fall har snudd opp igjen.

I Hellas varslet Yanis Varoufakis mandag morgen at han går av som finansminister med den begrunnelsen at enkelte av de andre finansministrene i eurosonen har sagt at de helst ser at han ikke er til stede under de kommende møtene om Hellas.

– Det kan være et signal om at forhandlingene er reelle, sier Hansen.

Senior porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning peker på sin side at markedet trolig allerede i noen grad har priset inn muligheten for at Hellas går ut av eurosonen.

– Dessuten tror jeg at markedet anser Den europeiske sentralbanken (ESB) mye bedre rustet for å takle markedsstress denne gangen, enn under statsgjeldskrisen i 2012 da man tvilte på om ESB i det hele tatt ville støttekjøpe ett lands statsobligasjoner, sier Chen.

ESB har verktøy

Han viser til at ESB allerede er i gang med et obligasjonskjøpsprogram som lett kan trappes opp dersom utviklingen i Hellas skulle gi forsterket markedsuro.

– Til slutt er det vel fortsatt et lite håp om at «Grexit» fortsatt ikke blir utfallet, dersom partene vil kunne klare å komme nærmere i forhandlingene på tampen her etter folkeavstemningen. Selv om sannsynligheten for det etter min mening har falt ytterligere etter valgutfallet, sier Chen.

Hansen på sin side ser litt mer optimistisk på mulighetene for at man unngår at Hellas går ut av eurosonen, og han tror det langt fra vil være en samlet eurosone som eventuelt kaster Hellas ut.

– Risikoen ved å gjøre dette nå, er stor. EU er så vidt i ferd med å komme seg økonomisk og den fremgangen kan bli truet om Hellas går ut av eurosonen. Det er dyrere enn noen små innrømmelser til Hellas, sier han.

Tror på nye forhandlinger

Han mener det nå er tre mulige utfall for Hellas og landets posisjon.

1) Takk og farvel i løpet av uken.

2) At det blir startet nye forhandlinger.

3) At EU tilbyr en pakke i tråd med den Hellas ba om i forrige uke.

Pakken Hellas ba om i forrige uke, var nye lån på opp mot 30 milliarder euro for å dekke låneforfallene i 2015, 2016 og 2017. I tillegg krever de gjeldssanering.

Hansen mener det mest sannsynlige er at det blir innledet nye forhandlinger. I mellomtiden tviler han meget sterkt på at greske banker vil kunne åpne med det første.