Investeringene som er sikre i krisetider

Det finnes en håndfull investeringer investorer emigrerer til i vanskelige tider. Er det riktig for deg?

Med en høyst reell fare for konkurs for verdens største økonomi, USA, frykt for at EU skal oppløses og en lang rekke andre økonomiske krise-scenarioer får mange investorer til å revurdere klassiske investeringer og heller flytte sine ressurser over i langt mer trauste alternativer.

Slike investeringsalternativer blir ofte gjengitt i pressen og morgenrapporter som «en flukt til sikkerhet» eller «sikre havner».

Men hva er nå egentlig disse alternative investeringene?

Og hvordan ble de så sikre?

E24 går gjennom noen av de mest brukte (og noen litt mer obskure) alternativer til investeringer, når aksjer og bankrente ikke frister.

Gull

I 2011 er det ingen tvil om hvilken investeringsform som har vært den beste av Oslo Børs og gull.

Så langt i år har prisen på gull steget rundt 15 prosent, og har nylig nådd tidenes høyeste nominelle verdi, mens Hovedindeksen på Oslo Børs har falt 2,93 prosent i år.

Og gullet har steget betydelig over langt tid, mens det historisk sett har vært ansett som en solid investering i usikre tider.

Dette henger blant annet sammen med tradisjon og et meget begrenset tilbud.

Men historien er nødvendigvis ikke ferdigskrevet, og gullprisen kan på dette rekordnivået være helt på toppen av en boble. Bare så langt i år har prisene steget 36 prosent, mens den har mer enn doblet seg siden starten av finanskrisen.

Og når vi i tillegg vet at derivater, som blant annet ETFer, står for en betydelig del av kjøpene, kan dette være kunstig høye priser.

Så hva er egentlig verdien i gull?

Spør du sentralbanksjefen i USA, Ben Bernanke, vil han svare at «gull ikke er penger» og at eneste grunnen til at sentralbanken i USA har så store gullreserver er «tradisjon». Det var nemlig dette han sa til Kongressen i USA, da han besøkte den nylig.

Problemet er åpenbart; mens aksjer representerer verdier i vekst-skapende virksomheter, metaller som platina spiller en viktig rolle i industrien, obligasjoner sørger for å låne penger til vekst-skapende virksomheter, og olje driver maskiner, så er den praktiske verdien i gull veldig lav.

Gull har omtrent ingen iboende verdi, annet enn i bruk til smykker og lignende.

En kan også dra historiske linjer om gullets virtuelle verdi. På 1500-tallet var både aztekerne og spanjolene gale etter det gule metallet. Indianerne i Nord-Amerika hadde derimot ingen interesse for dette og foretrakk heller metaller de kunne bruke til noe.

Aztekerne mente gullet rett og slett var gudommelig, mens spanjolene var på skattejakt.

Men ethvert verdipapir med en verdiutvikling lik den gullet har hatt, bør få investorer til å tenke seg grundig om. For bare se hva som skjedde med sølvinvestorene.

Sveitsiske franc

Valutaen i Sveits og Liechtenstein, sveitsiske franc (kjent under valutakoden CHF), er omtrent det nærmeste man kommer definisjonen på en «sikker havn».

Selve verdien til sveitsiske franc stammer fra et par elementer, men primært er det landets store gullreserver, som i seg selv er kontroversielle, og landets meget stabile politiske system som skaper den høye verdien i usikre tider.

Som en tredje, og veldig viktig faktor, er sveitsiske franc, sammen med australske dollar, en av de alternative valutaene (til dollar, euro og yen) med en vedvarende høy omsetning, også i tider med meget lavt volum.

Sveitsiske franc har i mange år vært en spesielt populær valuta for norske investorer som ønsker å gjennomføre en carry-trade, en spekulering i renteforskjeller mellom land som gir «garantert avkastning» gitt stabile valutakurser, ved å låne penger i Sveits og investere dem i Norge.

Etter finanskrisen har situasjonen endret seg veldig, og francens rolle er nå nesten utelukkende en «sikker havn», mens rollen i carry-trade har opphørt.

Men i likhet med gullet, er det litt uklart hvorfor det er nettopp denne valutaen som investorer flokker til.

Samtidig er det mange usikkerhetsmomenter for francen i tiden fremover.

I likhet med Japan, så rammer høy franc-kurs Sveits' økonomi knallhardt, og det er ventet at den sveitsiske sentralbanken, SNB, vil gjennomføre intervensjoner for å redusere verdien på valutaen.

I tillegg har Sveits' status som bank-hovedsete i Europa blitt betydelig redusert i løpet av de siste årene, ettersom landets banker har ved flere anledninger måttet utlevere konfidensiell kundeinformasjon og Sveits har blitt tvunget til å bli mer åpne.

På mange måter er Sveits den kanskje mest usikre havnen akkurat nå, med tanke på den voldsomme kursoppgangen for valutaen etter finanskrisen.

AAA-obligasjoner

Det skrives omtrent ingenting i pressen om private investorers plasseringer i obligasjoner.

Dette er fordi det er meget uvanlig for private investorer å entre det kompliserte og ugjennomsiktige obligasjonsmarkedet.

Norske investorer som plasserer penger i obligasjonsmarkedet, enten i «sikre» AAA-ratede statsobligasjoner, eller i «non-investment grade»/junk bonds, gjør primært dette via fond.

Men med tanke på at rentene i Norge og utlandet holder seg meget nært nullen, så kan renter på 2,9 prosent på amerikanske 10 årige statsobligasjoner virke fristende. Spesielt om du frykter en ny finanskrise.

Hvis ikke USA misligholder gjelden sin da...

Vin

Sett bort ifra svindel og knuste flasker, så kan vin være en meget god investeringer, uten bakrus.

Men ofte krever slike investeringer ekstreme mengder kunnskaper fra kjøperen.

Dermed kan investorer som søker en litt annerledes investeringsform kjøpe seg inn i eksempelvis The Wine Investment Fund. Dette fondet, som har minste innskudd på 10.000 pund (og 20.000 pund i snitt), har gitt solid avkastning over lengre tid, og korrelerer i liten grad med aksjemarkedet.

Fra 2003 til 2011 har fondet gitt en avkastning på mellom 13 og 17 prosent i året. I samme periode har eksempelvis Dow Jones-indeksen steget totalt 42 prosent. Dermed har vin vært en vesentlig bedre avkastning enn aksjer, over tid.

Men vin-markedet er også utsatt for en rekke miljømessige faktorer (knuste flasker og eddik), og det er også et forholdsvis lite og lite likvid marked.

Bankboksen

Med mindre man skulle være så uheldig å bli offer for et «Benny bankboks»-type ran, er det lite som truer pengene dine i bankboksen.

Men det er også problemer knyttet til bankboksen, alternativt madrassen, som lagringssted for penger i krisetid.

Først og fremst er bankbokser notoriske i forhold til unndragelse av formueskatt, noe som medfører en samfunnsmessig stigma knyttet til dem.

I tillegg byr bankbokser/madrasser på en del praktiske problemer. Sedler kan nemlig råtne.

Dette har forekommet ved noen anledninger i Norge. Men et mer kjent, og veldokumentert, tilfelle var da narkotika-selgere i Storbritannia lagret store mengder sedler under bakken.

Kontakten med fukt gjorde at flere millioner kroner måtte leveres til Bank of England for destruksjon. Sedlene hadde rett og slett råtnet.

Et mer velkjent fenomen, som også får penger til å råtne (dog i overført forstand), er inflasjon.

Gitt at du plasserte 1 million kroner (av de da splitter nye 200 kroner-sedlene) i en bankboks i 1994 og åpnet den bankboksen igjen i dag. I den perioden har prisstigningen vært 40,2 prosent.

Dette betyr at du må tilføre 401.000 kroner for å få samme kjøpekraft som du hadde i 1990, ettersom verdien av sedlene har falt dramatisk.

Les også:

• Børsstupet som ikke kom
• Gullet holder seg rekordhøyt
• - Markedet er helt latterlig
• Oslo Børs falt med et lite lysglimt
• Italiensk skrell i «alle» markeder
• Risiko: på
• Det amerikanske håpet
• Ben-effekten
• «Ille om det er så dårlig utvalg i norske butikker»
• Ulven saksøker luksusbilforhandler for 40 mill. etter konkurs
• Fryktindeksen til værs