Risikoen for en global resesjon er økende.
Kommentar

Det farlige dominospillet

Denne uken var pepret med urovekkende nytt for verdensøkonomien. Får vi bare krise på krise inn i 2020-årene?

  • Sindre Heyerdahl
    Sindre Heyerdahl
    Kommentator
Publisert: Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Denne våren skulle bli annerledes. De fleste av oss hadde vaksineskudd i armen, og tvangssparte penger på kontoen. Med solen i ryggen skulle vi gjenerobre kafeene, teatrene og butikkene. Vi skulle få en gjeninnhenting med futt.

Og her hjemme er det stadig en viss fart. Det er ikke uten grunn Norges Bank akter å heve renten en rekke ganger. AS Norge skuffer inn penger. En svært lav ledighet faller videre. Vi shopper ganske friskt, og lønnsoppgjøret ser ut til å bli rimelig raust.

For våre lommebøker blir likevel 2022 tøft. Prisene på svært mange varer og tjenester øker mer enn vi er vant til. Ved pumpene og ved sikringsskapet løper telleverket ubehagelig fort. Neste strømvinter ser også ut til å bli usedvanlig dyr.

Enorme energiinntekter og bunnsolide statsfinanser gir likevel trøst. Pengene renner inn, samtidig som staten har bufre å tære på. Kompensasjoner til folk flest sitter også relativt løst. Det skal mye til for at økonomien vår mister all vekstkraft.

Men selv et Oljefond er over tid lite verdt uten ny verdiskaping. Og flertallet jobber ikke med energi. Videre inn i tiåret er Norge som en liten og åpen økonomi, prisgitt at også våre handelspartnere klarer seg tålelig bra.

Les også

DNB: Russiske gasskutt kan føre til energirasjonering i Norge

Og med tempo formørkes nå himmelen over verdens viktigste økonomiske regioner. Selv om de fleste prognosemakere stadig tror vi vil få vekst, senkes forventningene videre. Og de fleste vedgår at risikoen er høy for at det kan gå langt verre enn de spår.

Ordet resesjon popper også opp stadig oftere. Rent formelt har da en økonomi krympet minst i et halvt år.

Under pandemien hadde vi en slik periode. Med alt det innebar av tilbakeslag, jobbtap, og kavende bedrifter.

I verste fall kan vi få en resesjon til tidlig i dette tiåret. Europa, USA og Kina kan sågar velte hverandre. For verdensøkonomien og finansmarkedene er tett sammenvevd.

Spinner hjulene saktere i Kina, selger BMW i München færre biler. Et børskrakk i verdens dominerende finansmekka, USA, vil nesten sikkert rive ned også resten av verdens børser. Og samtidig vil energikrisen i regioner som Europa holde mange globale råvarepriser høye uansett.

Europa er da også særlig utsatt. Prisene stiger raskt, og en grufull storkrig herjer i nabolaget. Samtidig står vi i en økonomisk krig mot Russland. Denne uken stengte russerne gasskraner, og begge parter trapper opp straffetiltakene. En av konsekvensene kan bli så høye strømpriser at større deler av industrien går inn i nedstengninger.

Et illustrerende eksempel ble malt opp denne uken. Dersom all russisk olje, gass og kull uteblir, vil det koste den tyske økonomien 180 milliarder euro, advarte landets sentralbank. Skulle det skje, vil all vekst være utradert. Og en resesjon innledet i Europas økonomiske motor.

Kina har på sin side viklet seg inn i egne problemer. Som vi har skrevet om før, ser pandemien ut til å forbli lenge der pandemien oppsto. Gigantiske byer og havner stenges ned selv ved mindre smitteutbrudd. Enorme ressurser settes inn en nulltoleransepolitikk som virker håpløst utdatert, og som bremser økonomien kraftig.

Kanskje bør vi ikke være overrasket. Vi har sett filmen før, senest 24. februar. Det kan gå virkelig galt når diktatorer omgitt av ja-menn tar beslutninger. «Verdens fabrikk» risikerer i det hele tatt å gå for halv maskin lenge. Det vil i så fall gå hardt ut over også verdenshandelen, og forsterke verdens forsyningskrise.

I USA ser det kanskje mest lovende ut. Selv om nye tall viser et formelt fall i økonomien, holdes både forbruk og investeringer oppe. Men samtidig herjer forsyningsproblemer og den sterkeste prisgaloppen på fire tiår med bedrifter og folk flest.

Selv den amerikanske sentralbanken (Fed) anerkjenner endelig hvor alvorlig inflasjonen er. Nå skal aggressive rentehevinger ta tyren ved hornene. Nesten uansett hva som ellers skjer. Fed vil neppe la seg stoppe, selv ikke om rentehevingene utløser et børskrakk.

Storbanken Deutsche Bank er blant dem som sågar frykter at økonomisk tilbakegang kan bli nødvendig for å stagge den løpske amerikanske inflasjonen.

Les også

Overraskende fall i amerikansk økonomi i første kvartal

Resesjoner hos de bemidlede vil åpenbart også ramme de svakere økonomiene. Her sliter mange allerede med råvaresjokk og en voksende matkrise. Det internasjonale pengefondet slapp før helgen en Afrika-rapport med den urovekkende tittelen «Et nytt sjokk, og lite rom til å manøvrere».

Om det hele ender opp som en ny global resesjon, vet likevel ingen sikkert. Det er notorisk vanskelig å tidfeste kriser. Resesjoner spås langt oftere enn de inntreffer. Kanskje er også frykten nå overdrevet. Stadig tjener mange selskaper mye penger. Og fortsatt står svært mange land i en gjenåpning etter helsekrisen.

Sikkert er iallfall at denne uken var tettpakket med foruroligende tegn. Og i et dominospill kan ett fall velte naboen. Risikoen for resesjon i region etter region er på kort tid blitt større, ikke mindre.

Og dette i en verden der rentene fremdeles ikke er normalisert, og der gjelden i de fleste land er skyhøy. Da blir verktøyene som kan håndtere nye globale resesjoner færre.

Ennå skriver vi kun år 2022. Historien om 2020-årene er fremdeles i støpeskjeen. Men det er dessverre fullt mulig at dette tiåret også blir historien om dominoer som faller, og kriser som avløser kriser. Gang på gang.

Les flere kommentarer:

Les også

Oljeprisene er sin egen verste fiende

Les på E24+

Nå er tiden inne for å øke Oljefondets risiko

Les på E24+

Lovende og risikable forsvarsaksjer

Les på E24+

Børskrakk uten støttehjul?

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Kommentar
  2. Børskommentar
  3. Økonomi
  4. Norges Bank
  5. Xi Jinping
  6. Kina
  7. Europa

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Vil renteskvisen utløse panikk?

  2. Emilie Stordalen om faren: – Vi har ganske forskjellig stil

  3. Betalt innhold

    Grepet som kan dempe aksjetapene

  4. Oljeprisene er sin egen verste fiende

  5. Blir det for mye Møllers tran igjen?