Bankenes utbyttekran kan åpne igjen i høst: De ti største har forberedt utdelinger på 16 milliarder

Norske banker har holdt tilbake overskudd under coronakrisen, men etter 30. september kan slusene åpnes igjen for utbyttedryss til eiere og stiftelser.

ROM FOR UTBYTTEDRYSS: DNB kan betale ut inntil 14 milliarder kroner til eierne i høst. Her konsernsjef Kjerstin Braathen og finansdirektør Ottar Ertzeid ved en tidligere anledning.
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert: Publisert:

Finansdepartementet anbefalte i januar bankene om å være forsiktige med å betale utbytter på grunn av coronauro og frykt for utlånstap.

Bankene innrettet seg ved å betale ut et begrenset utbytte i vår, men nå kan utbyttekranen snart åpnes opp igjen.

Anbefalingen gjelder nemlig frem til 30. september, og i Europa har sentralbanken bestemt at utbyttebegrensningene skal oppheves.

– Vi forventer at norske myndigheter følger etter, sier bankanalytiker Nils Christian Øyen i Sparebank 1 Markets.

En rekke banker har forberedt seg på utdelinger til aksjonærene. I de ti største bankene på Oslo Børs har styret fått fullmakt fra generalforsamlingen til å betale ut til sammen 16 milliarder kroner, viser E24s gjennomgang.

– Vi tror de fleste vil kunne betale det de har signalisert, sier Øyen.

Kan dele ut inntil 14 mrd.

– Vi leser det dit hen at det var en forventning som lå frem til 30. september, og kun frem til 30. september. Slik at man etter 30. september er tilbake igjen til en normal situasjon, sier finansdirektør Ottar Ertzeid i DNB om Finansdepartementets anbefaling.

DNBs styre har fått grønt lys fra eierne til å betale ut inntil 14 milliarder kroner i utbytte etter september.

Les også

DNB merker oppsving hos norske bedrifter: – Veldig liten bruk av støtteordningene

I vår betalte banken ut rundt 13 milliarder. Det var innenfor den anbefalte grensen til Finansdepartementet om å betale maksimalt 30 prosent av samlet overskudd for 2019 og 2020.

Sparebank 1 Østlandet er også blant bankene som satt deler av utbyttet på vent. Konsernsjef Richard Heiberg venter at dette utbyttet vil bli betalt ut i høst, slik situasjonen ser ut nå.

Administrerende direktør Richard Heiberg i SpareBank 1 Østlandet.

Han peker på den europeiske sentralbankens oppheving av utbyttebegrensninger, samt at Finansdepartementet har varslet gradvis økte kapitalkrav ved at den såkalte motsykliske kapitalbufferen skal økes.

– Det tilsier at departementet mener at situasjonen er tilbake til normalen.

– Man må naturligvis ta forbehold om at det kan komme en ny smittebølge som vi ikke kjenner til nå, men slik vi vurderer situasjonen i dag, så forventer vi at styret benytter fullmakten sin når de skal behandle regnskapet for tredje kvartal, legger han til.

Åpner for «mer ordinær praksis»

Statssekretær Geir Olsen (V) i Finansdepartementet skriver følgende i en e-post via presseavdelingen:

– Dersom de økonomiske utsiktene gir grunnlag for det, vil bankene etter tredje kvartal i år kunne basere sin overskuddsdisponering på mer ordinær praksis.

Les også

Freia-eier med rekordomsetning under pandemien

– Hvem avgjør om de økonomiske utsiktene gir grunnlag for å betale utbytte?

– Dersom det ikke kommer nye anbefalinger før 30. september, vil det være den enkelte bank som selv som må vurdere de økonomiske utsiktene og hvilke utbytteutbetalinger som vil være forsvarlige.

– Finansdepartementet følger nøye med på utviklingen i norsk økonomi og finansmarkedene, og kan ved behov treffe nye tiltak, skriver Olsen.

Utbyttekroner til eiere og stiftelser

Utbyttet fra Sparebank 1 Østlandet går til eierne, hvorav rundt halvparten til Sparebankstiftelsen Hedmark som igjen deler ut midler til allmennyttige formål. Heiberg venter også at et kundeutbytte på inntil 231 millioner kroner kommer i høst.

Han sier at stabile utbytter er «positivt for investormarkedet», og trekker også frem at utdelingen til kunder og ulike formål i lokalsamfunnet er «veldig viktig» for banken.

Les også

Danske Bank rammet av svindel – kunder fikk kontoen tappet

Ertzeid i DNB peker på at banken har en utbyttepolitikk hvor over halvparten av årsoverskuddet skal betales ut til eierne.

– Det betyr at de eier aksjer i DNB basert på den forventningen som er kommunisert. Dette er investorer som ønsker og forventer det.

Staten er den største eieren i DNB, med en eierandel på 34 prosent.

– Blant eierne har for eksempel Sparebankstiftelsen DNB basert sin virksomhet med gaver på utbytte fra banken. Det er også mange utenlandske pensjonskasser med løpende forpliktelser som ønsker løpende inntekt på investeringen, sier Ertzeid.

Peker på statlig redning

– Det burde ikke være noen grunn til å ha restriksjoner på bankenes utbytte nå i andre halvdel av året, mener analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets, som følger bankene tett.

– Av de rundt 120 norske bankene så er det største antallet sparebanker, hvor soliditeten er veldig god. De par svake bankene du finner er de aller minste forbrukslånsbankene.

Analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets.

Ringholm peker på den fryktede konkursbølgen som så langt ikke har inntruffet. Dermed har heller ikke bankene havnet i problemer.

Les også

Steinar Holden: Coronastøtten til store selskaper var i stor grad ren hjelp til eierne etter sommeren 2020

Han mener mye av årsaken er redningspakker som har holdt næringslivet i gang.

– Staten har i realiteten betalt husleie for mange norske selskaper – tilskudd som igjen har gått videre til eiere av næringseiendom. Du har ikke fått store tap i den sektoren som man kunne frykte.

– Da er det helt greit å åpne utbyttekranen igjen.

Ringholm sier coronakrisen har vært «dyp, men kort».

– Det forbløffende med denne nedturen er at normalt sett går konkursene kraftig opp når det er en økonomisk nedtur. Det skjedde ikke denne gangen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. DNB
  2. Finansdepartementet
  3. Utbytte
  4. Sparebank 1 Østlandet
  5. Pål Ringholm

Flere artikler

  1. Finansdepartementet: Bankene kan utbetale utbytte som normalt

  2. DNB økte resultatet til 6,4 milliarder: – Optimismen er definitivt tilbake

  3. Betalt innhold

    Slik velger du børsens beste utbytteaksjer

  4. 495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus

  5. NHO vedgår: Formuesskatt gir ikke flere salg av norske bedrifter til utlandet