Oljefondet kaster ut to selskaper etter salg av våpen til Myanmar
Det er den kinesiske flyprodusenten AviChina Industry & Technology og det indiske elektronikkselskap Bharat Electronics som nå kastes ut av fondet.
Selskapene blir kastet ut på grunn av «uakseptabel risiko for at selskapene selger våpen til en stat som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler», skriver Oljefondet på sine nettsider.
Ved inngangen til 2022 hadde Oljefondet investert 195 millioner kroner i indiske Bharat Electronics og 173 millioner kroner i kinesiske AviChina.
Status for Oljefondets eierposter ved inngangen til 2023 kommer først i mars.
Oljefondet føler seg ranet i fullt dagslys
Det er Norges Banks hovedstyre som bestemmer hvilke selskaper som skal ekskluderes fra Oljefondet, basert på råd fra Etikkrådet.
Skal ha levert våpen som er brukt i angrep mot sivile
I sin tilråding om å kaste ut Bharat Electronics påpeker Etikkrådet at selskapet produserer elektronikkprodukter til sivil og militær bruk.
«I juli 2021 leverte BEL en fjernstyrt våpenstasjon til Myanmar. Våpenstasjonen er utviklet for å fjernstyre våpen fra innsiden av panserkjøretøy. Det er rapportert at slike kjøretøy er brukt i angrep mot sivile i Myanmar», skriver Etikkrådet i anbefalingen.
«I vurderingen av risikoen for medvirkning til nye overgrep fremover i tid legger rådet vekt på at selskapet leverte militært materiell til Myanmar til tross for militærkuppet og informasjonen om militærets overgrep», legger Etikkrådet til og noterer at selskapet ikke har svart på rådets henvendelser.
Oljefondet kjøper fornybarportefølje for 6,4 milliarder
Mener militæret i Myanmar bryter med folkeretten
Etikkrådet påpeker at militæret i Myanmar har begått svært alvorlige overgrep mot sivilbefolkningen i landet, blant annet med kampfly.
Etikkrådet ser dette som alvorlige brudd på folkerettens regler.
I sitt råd om å kaste ut den kinesiske flyprodusenten AviChina påpeker Etikkrådet at heller ikke dette selskapet har besvart henvendelsene deres.
«I desember 2021 skal selskapet ha levert lette kampfly av typen K-8 til militæret i Myanmar. Det er rapportert at slike fly tidligere har vært benyttet i kamphandlinger i Myanmar», skriver Etikkrådet.
Rådet mener det er risiko for at også dette selskapet vil bidra til nye overgrep frem i tid, og peker på at mye indikerer at det vil komme flere flyleveranser fra det kinesiske selskapet også fremover i tid.
Milepæl for Oljefondet: Over 13.000 milliarder
Kastet ut og sluppet inn
Oljefondet kastet ut 13 selskaper fra fondet i 2022.
Det statlige thailandske selskapet PTT PCL og datterselskapet PTT Oil and Retail Business, og det israelske selskapet Cognyte Software ble kastet ut i desember.
I september ble ni selskaper kastet ut, blant dem de canadiske cannabisprodusentene Aurora Cannabis, Canopy Growth og Cronos Group, samt det amerikanske cannabisselskapet Tilray Brands.
Også den danske tobakksprodusenten Scandinavian Tobacco, egyptiske Eastern CO SAE og indonesiske Hanjaya Mandala Sampoerna Tbk PT, fordi «fondet ikke skal være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer... produsere tobakk eller tobakksvarer».
Men Oljefondet har også opphevet tidligere utelukkelser. Som for eksempel i juni, da fondet opphevet en 7 år lang utestengelse av malaysiske IJM Corp Bhd.
Selskapet hadde da vært stengt ute siden 2015, ifølge Oljefondet, grunnet uakseptabel risiko for at selskapet gjennom sin virksomhet ved palmeoljeplantasjer i Indonesia var ansvarlig for alvorlig miljøskade.
