Sjeføkonom tror boligpristallet kan gi valutautslag: – Risiko for 10 kroner mot euroen

Tirsdag er det duket for ferske boligpristall for november. I et valutamarked der boligfrykt har blitt et tema kan tallslippet få betydning for kronekursen, tror analytikere.

Kronens svekkelse til tross for oljeprisoppgang og bedring i økonomien har overrasket eksperter.

De har satt fingeren på at frykt for et kraftig fall i boligmarkedet har grepet aktørene i valutamarkedet, noe som har medvirket til den svake kroneutviklingen.

Tirsdag er det duket for nye boligpristall for november. Det er et av tallslippene som kan få oppmerksomhet i valutamarkedet denne uken, ifølge valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

– Det er en tendens at temaene skifter fra tid til annen. Nå er man, med rette, bekymret for boligmarkedene, sier Østnor til E24.

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management sier det er usikkert akkurat hvor mye boligprisbremsen har hatt å si for kronesvekkelsen.

– Jeg erkjenner at det har hatt en betydning, men jeg er også spent på hvor viktig det egentlig har vært. Jeg tror det er sammensatte effekter bak den svekkelsen vi har sett, sier han.

Kan «teste 10 kroner mot euroen»

Sjeføkonomen har blant annet sett et mønster der den norske kronen og den australske dollaren har gått i takt.

– Det kan være at det er andre globale temaer som ligger bak, som forventninger om svakere vekst i Kina, sier sjeføkonomen.

– Jeg er veldig spent på utslaget i morgen, om vi får noe utslag, sier han.

Wilhelmsen stusser ikke minst over at mye av kronesvekkelsen har kommet etter at boligpristallene for oktober viste en overraskende positiv utvikling. Da steg boligprisene etter justering for sesongvariasjoner, for første gang siden mars.

Sjeføkonomenes gjetning er likevel at boligpristallet vil gi utslag i kronen, hvis det blir ansett som bra eller dårlig.

– Om vi får et positivt tall i morgen, altså et tall som gir inntrykk av at fallet i boligprisene er over eller går mot slutten, vil jeg tro at det vil ha en positiv effekt på norske kroner.

I så fall tror Wilhelmsen på rundt en prosent styrking av kronekursen i løpet av dagen. I motsatt fall, om tallet blir ansett som svakt, ligger det an til en kronesvekkelse, gjetter sjeføkonomen.

– I og med at vi nå ligger på rundt 9,85 er det er en risiko for at vi begynner å teste 10 kroner mot euroen.

Engstelig valutamarked

Spesielt euroen har blitt dyr.

I interbankmarkedet koster en euro ved ukestart 9,85 kroner, noe som er nær det svakeste nivået for kronen siden finanskrisen. Siden februar har euroen blitt omtrent en krone dyrere.

Men også målt mot I44-indeksen, en kurv av handelspartnernes valutaer, er kronen blitt mindre verdt. Siden i sommer er kronesvekkelsen på over seks prosent, og kronen er på det svakeste nivået siden februar i fjor, ifølge indeksen.

Kronesvekkelsen har skjedd til tross for at oljeprisen har steget fra 44 dollar per fat på det laveste i sommer, til over 60 dollar fatet.

Fordi norsk økonomi er oljeavhengig har ofte valutaen svingt i takt med prisen på olje, men i det siste har altså kronen og oljeprisen skilt lag.

Saken fortsetter under.

– Mye av den svekkelsen vi har sett handler om at halerisikoen har økt, sier Østnor i DNB Markets.

Uttrykket halerisiko handler om risiko for hendelser med store negative konsekvenser, men med liten sannsynlighet for at det faktisk skjer.

I dette tilfellet handler det om risikoen for kraftig oppbremsing i økonomien som følge av fall i boligmarkedet.

– Alt som bekrefter et slikt syn vil også gi store utslag. Det så vi typisk på de norske detaljhandelstallene i forrige uke, sier DNB Markets-strategen.

Reaksjonene på oppdateringer fra norsk økonomi har nemlig vært kraftige ved enkelte anledninger:

Da SSB kunngjorde de svake detaljhandelstallene før helgen ble euroen mer enn 10 øre dyrere på litt over en halvtime, en stor bevegelse på så kort tid i valutamarkedet. Østnor kobler kronesvekkelsen til boligfrykt.

– Det er nettopp dette man er engstelig for. Det at boligprisene faller skal bidra til at husholdningene strammer inn livreimen, sier han.

Fordi nordmenns pengebruk utgjør brorparten av aktiviteten i norsk økonomi vil en innstramming her kunne gi negative effekter for hele økonomien.

– Husholdningene er høyt belånte, rentebetalingene er lave. Begynner renten å stige eller boligprisene faller kraftig, eller begge deler, så vil det få konsekvenser gjennom forbruket spesielt. Og det blir fort en ond spiral, som fører til lavere investeringer og lavere vekst, sier Østnor.

Finansielle tilsynsmyndigheter har lenge har vært bekymret for den høye og raskt voksende gjelden. Som andel av disponibel inntekt har husholdningene gjeld nådd 222 prosent i gjennomsnitt, noe som er rekordhøyt.

saken fortsetter under

Tror på prisfall

Siden toppen i vår er prisnedgangen nasjonalt på 4,5 prosent, mens prisfallet er på drøye ti prosent i Oslo-markedet.

Etter at boligprisene utviklet seg sterkt i forrige måned, med en oppgang etter justering for sesongvariasjoner, tror DNB Markets at prisene falt i november.

– Vi tror også at prisene skal fortsette nedover, godt ut i neste år, sier Østnor.

Ifølge valutastrategen vil imidlertid store bevegelser i kronekursen kreve at boligpristallet blir «ganske svakt».

– Da må det være en slags akselerasjon. Men det er noe med at dette er helt framme i pannen på dem som følger med på dette, sier han.

Boligprisfasiten for november slippes tirsdag klokken 11.