Statoils siste kvartalsrapport som Statoil: Resultatene øker og gjeldstrykket minker

Høyere produksjon og høyere priser i markedet bidro til å gi Statoil sitt beste justerte resultat siden høsten 2014. Selv etter at selskapet bladde opp for Martin Linge-feltet, har gjeldsbelastningen minket.

For siste gang som «Statoil» slapp oljegiganten onsdag sine kvartalstall før selskapet bytter navn til Equinor senere denne våren.

Analytikerne ventet at høyere oljepriser og noe økt produksjon ville gi rikelig med ekstra kroner i kassen til Statoil i første kvartal, og det gjorde det også selv om resultatene ikke var like sterkt som ventet.

Statoils justerte driftsresultat før skatt stiger nesten en milliard dollar til 4,4 milliard dollar i første kvartal, noe under analytikernes forventning om 4,61 milliarder.

Dette er det høyeste justerte resultatet Statoil har hatt siden tredje kvartal 2014.

Etter skatt endte det justerte resultatet etter skatt på 1,29 milliarder, opp fra 1,06 milliard ett år tidligere. Ujustert økte driftsresultatet fra 4,3 til 5,0 milliarder dollar, og etter skatt endte resultatet på 1,3 milliarder dollar.

Inntektene økte takket være høyere priser og høyere produksjon, mens valutakursen mellom kroner og dollar, økte transportkostnader og produksjonsavgifter bidro til å øke Statoils kostnader.

Konsernsjef Eldar Sætre peker på at gjeldsgraden nå er redusert fra 29,0 til 25,1 prosent etter at selskapet betalte Total for å overta det kommende Martin Linge-feltet.

– Sterke resultater fra forbedringsarbeidet har gitt oss en lavere kostnadsbase, og vi leverer høy verdiskapning ved høyere priser og solid inntjening fra alle segmenter. Vi har fortsatt solid drift, og den internasjonale produksjonen var rekordhøy.

Økte produksjonen i USA

Statoil økte produksjonen sin fra 2,15 til 2,18 millioner fat oljeekvivalenter per dag i snitt i første kvartal, noe som er mer enn analytikernes forventning var en oppgang til 2,16.

Ifølge Statoils var den underliggende produksjonsveksten (altså før oppkjøp) over to prosent, og det er en produksjonsvekst i Statoils amerikanske virksomhet som står for mesteparten av oppgangen.

I motsatt retning trekker blant annet naturlig fall i Angola og salget av oljesandvirksomheten Kai Kos Dehseh i 2017.

I tillegg til priser og produksjon er det andre faktorer som også påvirker Statoil-resultatet.

Statoil skriver at avskrivningskostnadene økte med 100 millioner dollar fordi avskrivningsgrunnlaget på ett av feltene på norsk sokkel økte. Samtidig var de underliggende driftskostnadene per fat uendret fra første kvartal i fjor når man justerer for virkningen av nye felt, ifølge selskapet.

Hektisk aktivitet

2018 er året da Statoil for første gang siden oljeprisfallet i 2014 har begynt å skru opp investeringsbudsjettene igjen. Planen er å øke fra 10 til 11 milliarder dollar i år sammenlignet med i fjor, og Danske Bank-analytiker Anders Holte har ment at selskapet tror det vil komme en ytterligere oppjustering for 2018.

Selv om investeringene er halvparten av hva de var på topp i 2013 og 2014, er det likevel nok av prosjekter å håndtere i Statoil om dagen. I tillegg til at Statoil nå har overtatt Martin Linge-feltet fra Total og skal gjennomgå plattformen på Rosenberg-verftet i Stavanger før den skal flyttes offshore, er det en rekke andre hendelser som Statoil-sjefen peker på.

Her er noen av de Eldar Sætre nevner og E24 har funnet frem:

• Statoil har sikret seg nytt leteareal i Brasil og Mexicogolfen
• De har kjøpt seg inn i to polske havvindprosjekter
• Verdens største spar-plattform Aasta Hansteen er døpt og seiles nå fra «mellomlandingen» ved Stord og opp til Norskehavet der den skal ankres opp
• Utbyggingsplanen for Askeladd-prosjektet er levert, som er en utvidelse av Snøhvit-feltet i Barentshavet
• Utbyggingen av Johan Sverdrup fortsetter med tildeling av nye kontrakter for andre fase
• I tillegg er det fremdrift i en rekke andre prosjekter, inkludert oppgraderingen av Njord-feltet.