Eventuell Oljefondet-nedtur kan bli krevende: – Sannsynlig at det skjer på et uheldig tidspunkt

Skulle Oljefondet falle i verdi, må regjeringen være forberedt på å stramme inn oljepengebruken. – Det er sannsynlig at det vil komme til å skje, sier professor.

FRYKTER INNSTRAMMINGER: Stigende aksjemarkeder har gjort at Oljefondets verdi har steget mye de siste årene, og regjeringens oljepengebruk har fulgt etter oppover og er nå på over 200 milliarder kroner. Men røde tall i markedene kan like fort sende fondets verdi nedover igjen. Nå diskuterer økonomene hvordan staten bør håndtere et større verdifall, noe de mener er sannsynlig på ett eller annet tidspunkt. Illustrasjonsbilde.

Foto: Kim Kyung-hoon Reuters
Publisert:

For bare fem år siden var Oljefondet verdt under det halve av i dag – 3.800 milliarder kroner.

Hvis aksjemarkedene den gang hadde flatet ut i stedet for å fortsette oppover, og kronen samtidig holdt seg stabil, så ville ikke fondets verdi ha økt noe særlig.

I et slikt scenario ville ikke regjeringens oljepengebruk hatt rom for å øke til 213,8 milliarder som i år. Kanskje ville den i stedet ha ligget på 100 milliarder kroner.

Men Norge har så langt vært heldig med sparepengene, som nå har svulmet til til 8.500 milliarder kroner. Oljepengebruken har fulgt etter oppover, og ennå har det ikke oppstått noe akutt behov for å trekke i bremsen.

Men flere økonomer advarer om at et større fall i fondets verdi etter hvert vil gi behov for innstramminger i statens bruk av oljepenger, som nå utgjør nær en femtedel av utgiftene på statsbudsjettet.

Usikkerheten om fondets verdi ble denne uken diskutert av noen av Norges fremste økonomer på et seminar arrangert av Finansdepartementets utvalg for modell- og metodespørsmål . Utvalget ledes av professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

– Det er jo veldig sannsynlig at vi før eller senere kommer i en situasjon der Oljefondet faller betydelig og det gjør at vi må stramme inn i finanspolitikken, og det er også sannsynlig at det skjer på et uheldig tidspunkt, sier Holden til E24.

Les også

Oljefondet ser varselstegn i markedene: Verdien kan svinge mer

Ønsker regnestykker

Ifølge Holden er det et sannsynlig scenario at Oljefondet faller fordi det går dårlig i verdensøkonomien. Da vil nedturen samtidig ramme norsk økonomi.

– Vi vet ikke når det kommer til å skje, men det er sannsynlig at det vil komme til å skje, sier Holden.

– Vil Norge kunne håndtere et slikt scenario?

– Jeg tror vi vil håndtere det bra, men jeg tror vi vil håndtere det bedre hvis vi har analysert problemstillingen på forhånd, sier Holden.

Oljefondets sjef har advart gjentatte ganger om at fondets verdi også kan falle og holde seg svak i noen år, selv om vi nå har opplevd årevis med betydelig oppgang i aksjemarkedene.

Verdien svinger mer

Oljefondet har altså svulmet til 8.500 milliarder kroner, og samtidig har aksjeandelen i fondet økt til 70 prosent, fra 40 prosent for ti år siden.

Den høye aksjeandelen gjør at fondets verdi vil svinge mer i takt med aksjemarkedene og kronekursen, og det vil kunne få følger for regjeringens pengebruk i en global nedtur.

Førsteamanuensis Espen Henriksen ved BI påpeker at oljepengebruken har økt raskt i takt med fondets opptur, men spør seg om politikerne er like klare til å kutte hvis fondet skulle oppleve en tilsvarende nedtur.

Les også

Like mye oljepenger: Siv vil ikke bremse

– Det er veldig mye lettere å øke pengebruk enn å kutte pengebruk. Vi har egentlig aldri fått testet dagens handlingsregel, for fondet har aldri falt i verdi, sier førsteamanuensis Espen Henriksen ved BI til E24.

– Det virker som vi bare snakker om svingninger når det går ned. Alt som går ned, det skal opp. Men det virker som at vi tror at alt som går opp, skal bli der oppe. Det er en forunderlig asymmetri i måten mange synes å tenke rundt fondets verdi, sier Henriksen.

(saken fortsetter under figuren)

– Har hatt utrolig flaks

Henriksen peker på hva som kan skje i et tenkt eksempel:

I en global nedtur faller Oljefondet med 33 prosent i verdi, samtidig som staten mister 50 milliarder i inntekter. Men så ønsker staten å øke utgiftene med 50 milliarder for å stimulere økonomien gjennom nedturen.

FRYKTER VERDIFALL: Førsteamanuensis Espen Henriksen ved BI.

Foto: BI

Dermed mangler man 100 milliarder som må tas fra Oljefondet, tross at verdien i fondet har falt. Da må regjeringen i en periode bryte med de selvpålagte reglene om ikke å bruke mer enn tre prosent av Oljefondets verdi over statsbudsjettet hvert år.

– Da vil det bety at vi plutselig bruker seks prosent av fondet årlig i stedet for tre prosent, sier Henriksen.

– Jeg sier ikke at det er galt i å bruke så mye i en slik situasjon, men da er det ikke åpenbart at den disiplinen og tverrpolitiske enigheten om rammeverket vi har hatt til nå, vil overleve, legger han til.

– Hvor stor er faren for offentlige innstramminger hvis fondets verdi faller?

– Hvis fondet faller i verdi og vi fortsatt ønsker å bevare det til fremtidige generasjoner, så må vi kutte. Hvis vi ikke kutter, da tar vi fra fremtidige generasjoner. Der må politikerne ta et valg, sier Henriksen.

– Vi har hatt utrolig flaks, men vi kan ikke fortsette å basere oss på at vi skal ha utrolig flaks også i fremtiden, sier han.

Les også

Frykter innstramming hvis Oljefondets verdi faller

Strammet for lite inn

Også professor Hilde Bjørnland ved BI mener staten har strammet for lite inn når fondets verdi har gått oppover. Hun tror ikke på noen kraftig nedgang i pengebruken selv om fondet skulle falle mye i verdi.

– Jeg tror svaret på kort sikt er nei. På kort sikt vil man bruke fondet slik man har gjort i mange år, at man kan bruke mer penger i en nedgangskonjunktur. Men hvis dette vedvarer, da kommer det til å komme krav om endringer fordi man vil ganske fort kunne begynne å tære på fondet, sier hun til E24.

– Det kommer ikke fordi man bestemmer seg på forhånd, det kommer fordi vi blir nødt. Så håper vi selvfølgelig ikke at vi får et permanent skifte ned, men at det er midlertidig. Vi kan ikke regne med å ha flaks i like stor grad som før, legger hun til.

BI-PROFESSOR: Hilde C. Bjørnland.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i Finansdepartementet er ikke like skeptisk, og viser til at historien om Oljefondet handler nettopp om politikere som har evnet å tenke langsiktig.

– Noen er skeptiske til om vi politikere er i stand til å redusere oljepengebruken når det trengs. Til det vil jeg si at norske politikere har klart å motbevise skeptikere før. Det var mange som ikke trodde vi ville klare å spare noe særlig av oljepengene, sa Brein-Karlsen på seminaret denne uken.

Andre regler er mulig

Tre prosent av Oljefondet utgjør for tiden 252 milliarder kroner, mens regjeringens oljepengebruk til neste år er anslått til rundt 231 milliarder kroner.

Les også

Frykter neste finanskrise kan bli verre: Oljefondet kan falle 40 prosent

Dermed er det begrenset hvor mye regjeringen kan øke pengebruken uten å rokke ved reglene for norsk budsjettpolitikk.

Ifølge Henriksen finnes det andre måter å bestemme oljepengebruken på enn dagens handlingsregel, for eksempel ved å ta utgangspunkt i å bruke alle samlede utbytter og kupongutbetalinger, med noen justeringer for inflasjon, konjunkturer og fondets verdi.

Da vil vi tilpasse oss mye saktere til endringer i Oljefondets verdi. Med en slik regel ville vi også hatt mye lavere oljepengebruk nå, sier han.

Oljefondets utbytte fra aksjeselskaper, kupongutbetalinger fra rentepapirer og leieinntekter fra eiendom var samlet sett på 208 milliarder kroner i fjor.

FÅR INN PENGER: Dette er Oljefondets løpende inntekter fra selskapers utbytter, kupongutbetalinger fra gjeldspapirer og leieinntekter fra eiendom. Disse inntektene var i fjor på 208 milliarder kroner.

Foto: NBIM

Her kan du lese mer om