DNB har ikke satt av mer til utlånstap siden finanskrisen

Banken har kuttet kraftig i utlånene til olje, gass og offshore, men ser en massiv vekst i grønn finansiering. Siden 2018 er verdien av transaksjonene opp 451 prosent.

TALLSLIPP: DNB-sjef Kjerstin Braathen la frem et resultat før skatt på 5,55 milliarder kroner for fjerde kvartal.
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert: Publisert:

Krisen i offshore tynger fortsatt DNB, til tross for at banken har redusert utlånene kraftig til leverandørbransjen som har vært gjennom flere tøffe år.

Og i 2020 tok storbanken de største tapsavsetningene på utlån siden finanskrisen for over ti år siden, viser kvartalsrapporten til DNB onsdag.

DNB satt til side nesten ti milliarder kroner til utlånstap gjennom fjoråret, hvorav området olje, gass og offshore sto for det aller meste med 6,8 milliarder.

Det er først og fremst sistnevnte som fortsatt sliter.

Offshorebransjen hadde enda ikke rukket å komme til hektene etter oljekrisen da den ble rammet av coronasituasjonen og en ny runde med oljeprisfall i 2020.

Les også

Lavere overskudd for DNB – tjente 5,55 milliarder

Fra krise til krise i offshore

DNB-sjef Kjerstin Braathen sier hun ikke er bekymret for utlånstap.

– Tapene kommer primært innenfor én sektor. Og mesteparten av de kom i første halvår, som vi sa med en gang krisen traff. Vi har også endret regnskapsregime siden den gang (siden finanskrisen, journ.anm.) som legger til rette for at tapene skal tas tidligere.

– Alt i alt vil jeg si at det har vært overraskende lave tap på personkundesiden, lave tap på SMB-kunder (små og mellomstore bedrifter, journ.anm.) og i andre sektorer enn de som er helt særskilt truffet av pandemien, sier hun til E24.

Grafen viser hvor mye DNB har satt av til utlånstap under forskjellige kriser. Avsetningene er målt i prosent av netto utlån.

Kun få år etter oljesmellen i 2015 ble nemlig offshorerederiene igjen hardt rammet av at oljeselskapene satt bremsene på og kuttet i budsjettene.

– Det er der usikkerheten er størst og markedet svakest. Det har det vært en stund og så fikk de en ytterligere krevende situasjon da oljeprisen falt og aktivitetsnivået falt med pandemien. Det trenger noe tid for det markedet er i balanse, sier Braathen.

Blant annet har leverandørene av boretjenester sett sine markeder tørke inn.

Et selskap som John Fredriksens Seadrill kan måtte søke konkursbeskyttelse for andre gang, mens Tor Olav Trøims riggsatsing har skaffet seg en livbøye ved å utsette betalingen av gjeld.

Enda verre stilt er seismikkselskapet Polarcus, som nylig fikk beskjed av sine banker om at de tar over nesten alle selskapets skip og skal selge disse.

DNB er sentral i konsortiet som overtar de seks seismikkskipene etter mislighold av gjeld på 2,8 milliarder kroner.

– Begynner bankenes tålmodighet å ta slutt?

– Vi kan ikke kommentere enkeltsaker. Men generelt jobber vi tett med mange av disse selskapene og de er i ulike faser i sin restrukturering. Så har det vært saker også tidligere hvor banker har valgt å konvertere gjeld til egenkapital for å resette strukturen, sier Braathen.

– Jeg vil si at dette har vært en gradvis utvikling og at den avhenger av det enkelte selskaps situasjon, sier hun.

Les også

DNB blir seismikkreder: Starter brannsalg av Polarcus-skip

Kuttet oljelån, øker grønn finansiering

DNB har redusert utlånene innenfor olje, gass og offshore kraftig. Siden 2016 er utlånsporteføljen redusert fra 138 til 78 milliarder kroner på området.

– Vi har ikke satt noe mål for ytterligere reduksjon, men vi forventer at resten av banken kommer til å vokse mer enn virksomheten innenfor dette området, sier Braathen.

Hun sier at teknologi, helse, fornybar energi og sjømat er vekstområdene fremover.

– Det er på tvers av flere sektorer. Det som har vært spesielt innen fornybar er at det er så voldsom appetitt også i investormarkedene.

Ved siden av at DNB låner ut penger selv er bankens meglerhus involvert når selskaper henter finansiering i kapitalmarkedet.

Og innenfor området DNB kalle «bærekraftig finansiering», for eksempel grønne lån, har veksten vært kraftig.

Siden 2018 har verdiene av transaksjonene hvor DNB er involvert, økt med 451 prosent til over ti milliarder euro i 2020.

Finansdirektør Ottar Ertzeid.
Les også

2021 kan gi nytt børsrush: – Ekstremt høy aktivitet

– Rekker knapt å yte lån

Finansdirektør Ottar Ertzeid sier det er stor etterspørsel etter kapital til bærekraftsprosjekter.

– Alt fra infrastruktur til fornybar energi har vært veldig populært. Vi rekker knapt å yte lån til dette før det refinansieres i kapitalmarkedet til veldig gunstige vilkår.

Han får følge av Braathen.

– Det vi ser er at omfanget av transaksjoner vi er involvert i på tvers av lån, obligasjoner, konvertible obligasjoner, egenkapital – det vokser massivt.

– Det er en kombinasjon av mange ting. Men det er under bærekraftsparaplyen og en verden hvor det fra myndighetene legges til rette for å stimulere kapitalen til å bevege seg i den retningen, sier hun.

Les også

Enorm interesse for Akers fornybarsatsing: Får inn 6,1 mrd. i ny finansiering

Ertzeid tror utviklingen vil fortsette.

– Det er stort finansieringsbehov hos kundene våre i forbindelse med det grønne skiftet. Vi ser på det som et av vekstområdene.

På Oslo Børs har en strøm av nye selskaper innenfor sol, hydrogen og vind blitt notert det siste året.

Ifølge DNB Markets-sjef Alexander Opstad var DNB med som tilrettelegger av grønne lån, obligasjoner og egenkapital for over 140 milliarder kroner i 2020.

– Vi forventer at den sterke veksten vil fortsette, og starten på året har vært usedvanlig travel med mange spennende transaksjoner som Aker Horizons, børsnotering av Cambi ASA og flere store obligasjonsutstedelser, skriver han i en e-post.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. DNB
  2. Kjerstin Braathen

Flere artikler

  1. Lønnshopp for DNB-sjefen – tjente 13,7 millioner i 2020

  2. Kraftig resultathopp for DNB – tjente 7,6 milliarder

  3. DNB merker oppsving hos norske bedrifter: – Veldig liten bruk av støtteordningene

  4. DNB skal skaffe 1500 mrd. kroner til det grønne skiftet og bli strengere med kundene

  5. Lavere overskudd for DNB – tjente 5,55 milliarder