Norske Skog tilbake på Oslo Børs: – Rekordsvak krone er veldig bra

Den norske valutaens svekkelse til sitt laveste nivå mot euro noensinne er godt nytt for Norske Skog.

Da Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt svingte med bjellen på Oslo Børs fredag, markerte det papirkonsernets comeback som børsselskap, to år etter konkursen som satte i gang en omfattende restrukturering.

Gjelden som er borte og børs-comebacket er imidlertid ikke det eneste Ombudstvedt kan være fornøyd med om dagen.

Den svake norske kronen, som denne uken nådde et rekordlavt nivå målt mot euro, er gullkantet for Norske Skog.

– Veldig bra for oss

Selskapets sentrale anlegg på Skogn og i Halden selger sine produkter hovedsakelig i euro, dollar og britiske pund. Samtidig er de fleste kostnadene i norske kroner.

– Den rekordsvake kronen er veldig bra for oss, sier Ombudstvedt til E24.

Han peker på at en prosent endring kronen samlet mot valutaene de selger til, tilsvarer 25 millioner kroner for selskapets brutto driftsresultat, og at han derfor følger med på kursen.

– Vi har ikke noe eget syn på kronen fremover, men opplever at den er en positiv bidragsyter til konkurransekraften til våre norske anlegg, sier han.

– Fair pris

Norske Skog-aksjen ble i forbindelse med børsnoteringen priset til 38 kroner, som gir en markedsverdi av selskapet på 3,1 milliarder kroner.

Kursintervallet ble først satt til mellom 35 og 45 kroner per aksje.

Storeier Oceanwood, som tok fullstendig kontroll av Norske Skog og dets fabrikker etter konkursen, sitter fortsatt igjen som storeier etter å ha solgt rundt 40 prosent av sine aksjer.

Ocenwood skal ha satset samlet 3,7 milliarder kroner på Norske Skog og sitter etter nedsalget igjen med god gevinst tross en lavere kurs enn det høyeste intervallet, ifølge Finansavisen.

Hedgefondets investeringsdirektør John Chi

ang er fornøyd med prisingen.

– I lys av uroen i finansmarkedet som har gjort at mange børsnoteringer er blitt skrinlagt eller utsatt, så synes vi at det er en fair pris. Vi kunne solgt mye mer og føler at det er stor oppside fremover, forteller han.

– Kommer til å betale attraktive utbytter

Konsernsjef Ombudstvedt sier at de opplevde god interesse fra både fond og såkalte tradere i børsnoteringen, men kan ikke kommentere enkeltaksjonærer.

Han mener at lovnader om gode utbytter var sentralt for å tiltrekke seg nye eiere.

– Vi kommer til å betale attraktive utbytter, men jeg kan ikke si noe om hvordan det blir i kroner nå. Vi vil ha sterke eiere, og de er avhengige av å få en god direkteavkastning, sier Ombudstvedt.

Det var mange som brant seg stort da Norske Skog gikk konkurs, blant annet skogeiere. Ombudstvedt, som selv tegnet seg for aksjer for to millioner, sier at disse ikke tegnet seg på nytt nå.

På Oslo Børs endte aksjen flatt fredag, der den ble omsatt for rundt 187 millioner kroner.

Lagt dopapiret på hyllen

Norske Skogs klart største marked, den tradisjonelle papirproduksjonen av for eksempel papiraviser og magasiner, sliter tungt.

– Det er fortsatt et marked i fall som vi må håndtere. Vi ser at markedet i både globalt og i Europa kommer til å gå ned med fem prosent hvert år, slik som det har gjort de siste årene, sier Ombudstvedt.

Chiang i Oceawood svarer slik på spørsmål om han er bekymret for situasjonen:

– Det er en vanskelig sektor og jeg tror vi må være forsiktige og praktiske, men det vi har prøvd å gjøre er å plassere Norske Skog i en bedre kostnadsposisjon.

Tidligere har Norske Skog lansert satsinger innenfor nye områder for å bli mindre avhengig av den delen av papirmarkedet som har slitt i flere år.

Både innenfor papirmarkedet med do- og tørkepapir og kartonger, men også innen grønn energi som biogass.

– Vi ser nå aktivt på forpakningskonvertinger, altså kartonger, som skal komme ut istedenfor aviser og magasiner, påpeker Ombudstvedt.

Dopapir-satsingen går de imidlertid ikke videre med nå.

– Vesentlig å kommersialisere det

Bioenergi, nye trebaserte produkter og biokjemikalier er noen av områdene utenfor papir som Ombudstvedt håper skal gi de et løft. Ved Norske Skog Saugbrugs ble blant annet biogassanlegget til 150 millioner kroner åpnet i 2017.

Ser du lønnsomhet i grønn energi?

– Jeg tror det, men det ligger lenger frem. Det er vesentlig å kommersialisere det, men det krever blant annet regulativ tiltak og kommersielle partnere.

 – Vi er langt på noen områder i en slik prosess, med pilotering av en del produkter som vi vil være de eneste som vil produsere i stor skala av disse nye produktene. For eksempel er vi de første som er i stand til å lage løsemidler fra trefiber, svarer Ombudstvedt.