Tror SAS’ redningsplan kan gå raskere: – Større press på alle aktører

Sverige vil ikke skyte mer penger inn i SAS, og det kan få fart på redningsplanen, mener analytiker Lars-Daniel Westby.

Illustrasjonsbilde.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Tirsdag varslet Sveriges regjering at den ikke kommer til å spytte inn mer penger til SAS, etter å ha bidratt med støtte på 8,2 milliarder svenske kroner siden 2009.

Flyanalytiker Lars-Daniel Westby i Sparebank1 Markets tror at dette kan øke presset på de mange aktørene som må bli enige med SAS for at selskapet skal kunne få gjennomført redningsplanen SAS Forward.

Sparebank1 Markets-analytiker Lars-Daniel Westby.

– Dette er en fordel for de som skal komme inn med nye penger, sier Westby til E24.

– Det er litt dårligere for obligasjonseierne, og enda dårligere for eksisterende aksjonærer. Nå kan de nye pengene som kommer inn diktere enda mer av vilkårene i den avtalen som skal gjøres, sier han.

– Vil dette gjøre det lettere å gjennomføre redningsplanen, slik SAS hevder?

– Det vil jo det. De nye pengene kan bestemme mer, og jeg tror det blir et større press på alle aktører. Du må ha inn nye penger i selskapet, og de legger da føringer for prosessen videre. Når den svenske staten ikke stiller opp med penger, gir det enda mer makt til de andre aktørene som skal inn med penger, sier Westby.

Sverige er forberedt på at landets eierandel i SAS vil minske betraktelig når selskapet er gjennom sin redningsprosess. Sverige og Danmark eier 21,8 prosent hver av SAS, mens Norge solgte seg helt ut av selskapet i 2018.

Les også

Sverige sier nei til å spytte nye penger inn i SAS

Må bli enige

SAS’ redningsplan skal kutte selskapets kostnader med 7,5 milliarder svenske kroner. SAS har også planer om å omgjøre gjeld på 20 milliarder svenske kroner til aksjer og hente inn 9,5 milliarder svenske kroner i ny kapital.

For at redningsplanen skal lykkes, må SAS bli enig med fagforeningene om kostnadsreduksjoner, og selskapet må bli enige med leasingselskaper og andre kreditorer om å gjøre om gjeld til aksjer. Slike forhandlinger kan være krevende.

SAS mener de har fått en dytt på veien av at den svenske staten nå sier seg villig til å konvertere sin gjeld til aksjer. Sverige sitter på 2,5 milliarder svenske kroner i hybridkapital og har gitt et lån på 1,5 milliarder kroner til SAS.

– Dagens kunngjøring om Sveriges regjerings intensjon om å støtte konverteringen av gjeld til SAS-aksjer er et viktig steg mot å lykkes med omstillingsplanen SAS Forward, skriver SAS i en melding tirsdag.

Selskapet har tidligere sagt at det går for sakte med forhandlingene om planen.

Les også

SAS fornøyd med at Sverige åpner for gjeldsgrep

– Tror det går raskere

Westby tror at det kan gå raskere med forhandlingene for SAS etter den svenske statens signal om at det ikke kommer mer penger.

– Det er mer press på de ulike interessentene nå, når de største aksjonærene ikke kommer inn med nye penger, sier han.

– Jeg tror det går raskere nå som man vet at man må gjøre noe, og man ikke får penger fra de største eierne. Dette er en fordel for dem som vil spytte inn nye penger, og gir dem mer makt på bekostning av eksisterende eiere, sier Westby.

Les også

Analytiker tviler på norsk deltagelse i SAS-redning: – Ville blitt veldig overrasket

– Kommer til å fly i 2023

Westby tror ikke at dette ender med kroken på døra for SAS, selv om det gjenstår krevende forhandlinger om redningsplanen.

– Jeg tror SAS kommer til å fly i 2023 også. De har et sterkt merkevarenavn og en lojal kundebase, så jeg tror de vil fortsette å fly neste år, sier han.

Det er fortsatt usikkert hvilke nye eiere som kan komme inn. Westby tror mange aktører vil være interessert i å stille med penger, men påpeker at de er avhengige av hva som skjer med fagforeningene og kostnadsnivået i selskapet, og hva leasingselskapene og kreditorene skal sitte igjen med.

– Det er samme puslespill som før, samme kaken som skal fordeles, men dette gir mer makt til dem som skal stille opp med de nye pengene, sier han.

SAS-sjef Anko van der Werff sier til svenske Dagens Nyheter at selskapet trenger mer penger, og at det må komme fra et annet sted enn den svenske staten.

– Det betyr at vi må senke våre kostnader, konvertere gjelden vår til kapital for siden å tiltrekke oss nye investorer. Det er opp til oss å se til at det finnes interesse, og det virker å finnes, sier van der Werff.

Danmark har så langt ikke sagt noe om hva landet vil gjøre med SAS’ behov for kapital. Landet skal ta en avgjørelse av hvordan de kan bidra innen midten av juni, skriver Danmarks finansminister Nicolai Wammen i en epost til E24.

– Det er politisk spill om hvor basene skal være. Men jeg tror ikke danskene trenger å eie flyselskaper for at noen skal fly på Kastrup. Men det er jo snakk om mange arbeidsplasser i Danmark, sier Westby.

SAS-sjef Anko van der Werff.
Les også

Staten selger seg helt ut av SAS

SAS har norsk milliardlån

Den norske regjeringen har lånt ut 1,5 milliarder kroner til SAS, og hyret nylig inn rådgivere for å vurdere hvordan den skal håndtere krisen i SAS og selskapets behov for å omgjøre gjeld til aksjer.

– Jeg har registrert uttalelsene fra den svenske regjeringen i dag. I og med at dette er en pågående prosess rundt et børsnotert selskap, vil vi ikke kommentere dette ytterligere, sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet i en kommentar til E24.

NHH-professor Frode Steen anbefalte nylig den norske staten å droppe å bli eier i SAS igjen, selv om alternativet kan være å tape store penger på lånegarantien til selskapet.

– Jeg håper Vestre skjønner at det er bedre å tape 1,5 milliarder kroner nå i år enn å tape ytterligere milliarder senere, sa Steen til E24 i mai.

Westby tror ikke Norge vil la seg påvirke av hva Sverige og Danmark gjør. Han tviler også på at Norge vil gå inn igjen i SAS.

– Jeg tror ikke den norske avgjørelsen har noe med den danske og svenske å gjøre. Jeg tror de tar den helt på egen hånd. Jeg tror ikke det er dette de har lyst til å drive med. Jeg tror politikerne vil vurdere om dette er viktig for infrastrukturen i Norge, men der er det særlig Widerøe som er viktig, sier han.

SAS er i dag verdt rundt fem milliarder svenske kroner på Stockholmsbørsen. Til sammenligning har Norwegian en børsverdi på 10 milliarder kroner på Oslo Børs.

Les også

SVT: Den kinesiske staten kan bli eier i SAS

Les også

SAS-sjefen vil gjøre all gjeld til aksjer: – Du snakker med rett fyr

Les også

Inflasjonshopp påvirker SAS’ redningsplan: – Gjør det ikke enklere

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Scandinavian Airlines (SAS)
  2. Fly
  3. Riksdagen
  4. Flyselskaper
  5. Nærings- og fiskeridepartementet

Flere artikler

  1. Fagforening om SAS-forhandlinger: – Svært krevende

  2. SAS fornøyd med at Sverige åpner for gjeldsgrep

  3. SAS om Danmarks eiergrep: – En tillitserklæring

  4. Sverige sier nei til å spytte nye penger inn i SAS

  5. Tror på mindre statlig eierskap i SAS: – Det er veien fremover