Oljefondet må betale for å låne bort penger: – Har økt kraftig

Fallende renter gjør at en rekordstor andel av Oljefondets rentepapirer nå gir minusrente. Dermed blir utviklingen i aksjemarkedet stadig viktigere for fondets verdi.

FALLENDE RENTER: Svake renter kan bidra til å dempe Oljefondets avkastning, og på sikt kan de lave rentene også påvirke regjeringens bruk av oljepenger. Her produseres 20-dollarsedler ved finansdepartementets Bureau of Engraving and Printing i Washington, D.C.

Foto: Eva Hambach AFP
Publisert:,

Den siste tiden har E24 skrevet mye om fallende renter, og at obligasjoner for rekordstore summer gir minusrente.

Det betyr at land og selskaper kan låne penger til negativ rente – og at investorer som Oljefondet må betale for å plassere pengene sine hos dem.

en pressekonferanse onsdag opplyste fondet selv at det ikke er grunn til å vente at avkastningen i rentemarkedet vil bli like god fremover som den har vært både i 2019 og i en lang periode helt fra 1980-tallet.

Blant annet er det minusrenter på tyske og japanske rentepapirer (se faktaboks), hvor Oljefondet har plassert store summer. Renten på USAs statsobligasjoner er fortsatt positiv, men er halvert siden i høst.

Les også

Avkastning på 256 milliarder i andre kvartal: Fortsatt opptur for Oljefondet

Så langt i år har Oljefondet likevel fått positiv avkastning på rentepapirene sine. Noe av årsaken er at fallende renter øker verdien av eldre obligasjoner som fondet sitter på.

Men etter hvert som obligasjonene utløper og fondet kjøper nye papirer med negative renter, vil det kunne legge en demper på resultatene.

Nær en fjerdedel har minusrente

Oljefondet sitter på rentepapirer verdt rundt 2.600 milliarder kroner, og en økende andel av disse har negativ rente (se illustrasjon).

En fjerdedel av fondets rentepapirer har minusrente, noe som tilsvarer papirer til en verdi på over 600 milliarder kroner.

– Denne andelen har økt kraftig i løpet av de siste tre kvartalene særlig, og over noe tid. Dette har fortsatt nå i tredje kvartal, sier nestleder Trond Grande i Norges Bank Investment Management til E24.

– Nå har vi den største andelen vi noensinne har hatt i negative renter, legger han til.

– Kan det bli mer?

– Hvis rentene fortsetter å falle, så vil det bli mer, ja, sier han.

Fallende renter vil etter hvert bidra til å dempe Oljefondets inntekter fra rentepapirer, og gjøre fondet mer avhengig av at aksjemarkedene fortsetter å stige. Det tar litt tid før rentefallet merkes i resultatene.

(saken fortsetter under figuren)

ØKENDE ANDEL: Aldri har en større andel av Oljefondets obligasjoner hatt minusrente. Grafen vises i prosent. Etter å ha vært ned mot ti prosent i fjor, har nesten en fjerdedel av fondets obligasjoner nå negative renter. Det tilsvarer papirer for 600 milliarder kroner.

Foto: NBIM

– Ikke utsikter til god avkastning

Selv om nær en fjerdedel av fondets rentepapirer har minusrente, fikk fondet solid avkastning på papirene i første halvår, med 2,9 prosent avkastning i første kvartal og 3,1 prosent i andre kvartal.

Les også

Sentralbanker endrer renteplaner: Største snuoperasjon siden 2009

Dermed har rentefallet ikke hatt noen negativ konsekvens for fondets avkastning så langt.

– Det får ingen kortsiktige konsekvenser. Vi minner alltid om at obligasjonsinvesteringene har først og fremst to formål: Det ene er å bidra til at fondet har en viss likviditet, og det andre er å dempe de kortsiktige svingningene i fondet, som jo først og fremst kommer fra aksjeandelen, sier Grande.

– Så kan man jo ønske seg at de også bidrar til avkastningen. Nå har vi fått god avkastning, men med den effektive renten som er på de investeringene nå, så er det jo ikke utsikter til at det skal bli god avkastning, sier Grande.

– Det vil falle over tid?

– Det har falt. Og hvis det fortsetter å falle, så vil vi få kortsiktige gevinster på kursene på obligasjonene, men vi får løpende fremover lavere effektiv rente, sier Grande.

I snitt har Oljefondets rentepapirer en løpetid på syv år, ifølge nestlederen.

Oljefondets minusrenter

Den aller største beholdningen i statsobligasjoner i Oljefondet er de amerikanske. Oljefondet har 650 milliarder kroner i amerikansk statsgjeld.

Amerikanske renter er fortsatt positive, men har falt mye den siste tiden. Renten på USAs statsobligasjoner med ti års løpetid har halvert seg fra over tre prosent i fjor høst til 1,58 prosent nå.

Oljefondets nest største beholdning av statsobligasjoner er de japanske, en post hvor fondet hadde plassert 185 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal. Den japanske tiåringen har nå negativ rente (se faktaboks).

Også tyske statsobligasjoner har negativ rente. Tyske statsobligasjoner utgjør Oljefondets tredje største beholdning av rentepapirer. I andre kvartal var denne beholdningen på 91 milliarder kroner, eller mer enn hele aksjeposten i Microsoft.

Fondet har nær 63 milliarder kroner i britiske statsobligasjoner og 56 milliarder i spanske obligasjoner, hvor renten også er svært lav.

Av fondets rentepapirer er 53,4 prosent plassert i statsobligasjoner – det vil si i utlån av penger til stater, mens 23,6 prosent av renteporteføljen består av utlån til selskaper.

Oljefondet har 69 prosent av pengene sine i aksjer, 28 prosent i rentepapirer og nær tre prosent i unotert eiendom.

Her kan du lese mer om