Schibsted blir pensum på Harvard

Schibsted og konsernsjef Kjell Aamot er blitt verdenskjent. Nå må studenter ved Harvard i USA studere selskapets omstilling fra papir til nett.

Papiravisene er viktige for Schibsteds

OSE

SCH

bunnlinje i mange år fremover. De er grunnlaget for den økte pengestrømmen fra nettet, mener konsernsjef Kjell Aamot
- Schibsteds inntjening på nettet må ikke vokse for fort. For da er det et tegn på at papiravisene går nedenom, mener han.
Salgsinntektene fra Schibsteds nettaktiviteter vokser med mellom 40 og 60 prosent i året. Marginene kan ligge på 40 prosent. Det blir fort store penger av det.
I tredje kvartal sto nettet for 49 prosent av inntjeningen i Schibsted. Tendensen er klar, sier Aamot.
Han vil ikke spå når det skjer. - Men vi ser jo daglig at dette skiftet nærmer seg, sier han.

Flere nyheter på E24.

VGs skjebne

VGs verste fiende har vært vg.no. Nettsuksessen spiser opp avismarkedet, mener synsere. Aamot selv er mer forsiktig.
- Poenget er å måle virksomheten i de enkelte mediehusene, slik som VG. Inntektsstrømmene forandrer seg fra gamle til nye medier. Men i bunnen av mediehusene i Schibsted-konsernet ligger fortsatt papiravisene med konkurransekraften som har skapt suksesser som VG Nett og finn.no.
Vi ser det samme i Frankrike og Spania, der gratisavisene våre i første omgang skaffer lesere. Så brukes de til å bygge opp en tilsvarende posisjon på nettet, mener Aamot.
For ett år siden hadde Schibsted 5000 ansatte i 11 land. Nå jobber 8000 mennesker i konsernet, fordelt på 20 land. Halvparten bor utenfor Skandinavia. Det skyldes ikke minst kjøpet av rubrikkannonseselskapet Trader på Kontinentet tidligere i år.

Følg aksjekursen i Schibsted på Børs24.
Ble berømt

Schibsted har fått adskillig oppmerksomhet i mediebransjen etter at det velrenommerte tidsskriftet The Economist tidligere i høst trakk frem selskapets omstilling fra papir til nett som innledning til en coverhistorie om mediebransjen.

Eksempel 1: En representant for japanske Nikkei meldte seg og ville diskutere Schibsteds søketjeneste sesam.no.
Eksempel 2: En professor fra Harvard-universitetet i USA ringte og ville se nærmere på Schibsted. Han dukket opp med en researcher og brukte et par dager i Oslo. Og til våren blir Schibsteds forvandling til et nettbasert selskap fra 1995 til i dag en del av studiet i strategi for studenter ved Harvard.

- En fjær i hatten, også fordi Harvard er kjent for å lage studier av enkeltselskaper som også blir solgt til andre universiteter, mener Aamot.

Ut av skyggen

Kjell Aamot (56) har konsolidert sin posisjon som frontfigur for Norges største mediekonsern etter at den største aksjonæren Tinius Nagell-Erichsen har løsnet på grepet og valgt en mer tilbaketrukket tilværelse.
Aamot og Veidekkes Terje Venold har lengst fartstid blant konsernsjefene i de store, børsnoterte selskapene i Norge. Begge overtok i 1989.
- Hvor lenge blir du sittende?
- Jeg har ingen planer om å gi meg. Og det skyldes jo at Schibsted forvandler seg til noe helt nytt etter en periode på to-tre år. Det er ikke det samme selskapet som for fem eller ti år siden. Ellers hadde jeg nok ikke sittet fortsatt, sier Aamot.

Ut av TV

Schibsted har vært en suksess på flere fronter de senere år, men har i 2006 også solgt seg ut av norske TV 2 og svenske TV 4. Det skal svært mye til for at Schibsted igjen entrer TV-arenaen i Norden, mener Aamot.
- Det er et modent marked som opplever økende konkurranse. Og tjenester med levende bilder på nettet er i ferd med å ta av.

- Det står høyt på dagsordenen i Schibsted for tiden, sier Aamot.

Han vil ha kontroll med sine investeringer i TV-sektoren, men hevder at regelverket stopper Schibsted i Norge.
Aamot tar også selvkritikk på at konsernet har vært for trege med å se virkningene av den sosiale revolusjonen som nå pågår på Internett.

Nye "community"-tjenester samler tusener av deltagere og blir ofte drevet av brukere fremfor profesjonelle medier. Her er de etablerte mediene i stor grad spilt ut over sidelinjen.
I går ble det kjent at Adresseavisen ikke blir med i Media Norge.
- De ville jo i utgangspunktet stå utenfor, sier administrerende direktør Olav Mugaas i Aftenposten. Han legger ikke skjul på at det passer godt for de andre fusjonspartnerne, de går nå klar av begrensningene i eierskapsloven. Mugaas mener det er bedre at Adresseavisen står utenfor enn at man begynner å selge ut lokalaviser.
Eierforandringer

Schibsted-sjef Kjell Aamot tror eierendringene vil fortsette.

- Tyngdekraften virker, sier han.
Mecoms salg av store aksjeposter i Adresseavisen og Bergens Tidende til henholdsvis Terje Roll Danielsen og Schibsted har allerede vist dette, mener Aamot. Han har ingen tro på at status quo lar seg opprettholde i det norske avismarkedet.
En sterk konstellasjon av regionaviser og Aftenposten kan være god å ha når den neste nedkonjunkturen melder seg. Aftenpostens historie viser hvordan det kan svinge fra topp til bunn, mener Schibsted-sjefen.

E24 eies av Aftenposten og VG, som begge er heleide datterselskaper av Schibsted.