Kværner-sjefen spår inntektsfall på to milliarder

Hele Kværners ordreinngang på starten av året var basert på økninger i gamle ordrer. Sjefen spår at omsetningen vil kunne falle med to milliarder i år.

FORTSATT TØFFE TIDER: Kværner-sjef Jan Arve Haugan forberedte investorer og analytikere på at omsetningen vil bli lavere i år enn i fjor. Arkivbilde.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

FORNEBU (E24): - Jeg vil ikke kalle meg pessimist, men jeg er fortsatt en realistisk optimist for fremtiden, sier konsernsjef Jan Arve Haugan i Kværner til E24 etter at han tirsdag la frem oljeserviceselskapets resultater for første kvartal.

Han minnet forsamlingen, som hadde møtt opp på presentasjonen tirsdag, om at han tidligere har varslet om at inntektene kan svinge fra kvartal til kvartal. I første kvartal hadde de falt til 2,23 milliarder kroner, fra 3,53 milliarder på samme tid i fjor.

Inntektene har falt for hvert eneste kvartal som har gått siden den gang.

Til tross for et fall i omsetningen er Kværner-sjefen fornøyd med en justert driftsmarginen på 4,8 prosent, opp 0,4 poeng fra 2015.

– Vi har tilpasset organisasjonen og utnyttet ressursene våre godt, sier Haugan og legger til at omstilling er noe man er vant til i næringen.

Det er imidlertid ikke bare inntektene som har falt, det har også ordreinngangen. I første kvartal fikk de inn 519 millioner nye ordrekroner, men alt dette er basert på endringer og utvidelser av tidligere inngåtte kontrakter. Ikke en eneste ny kontrakt fant veien inn i bøkene i første kvartal.

Basert på ordreboken og forventningene til året anslår Kværner at de vil omsette for rundt 10 milliarder kroner i år, noe som vil innebære en nedgang på to milliarder fra i fjor.

– Den store x-faktoren fremover er når kundene beslutter å starter nye prosjekter, sier Haugan.

Han sier at selv om oljeprisen har steget den siste tiden, er det for mye usikkerhet om lagerbeholdninger og andre faktorer som kan påvirke den langsiktige prisen til at det hjelper noe særlig akkurat nå.

– Det er et nervøst marked, sier Haugan.

Les også

Kværners inntekter fortsetter å falle

– Et viktig prosjekt

Etter at første kvartal var over, lysnet stemningen i Kværner. 4. april kunne de nemlig melde at de hadde vunnet en rammeavtale med Statoil for oppgraderingen av den halvt nedsenkbare Njord A-plattformen.

– Njord er et viktig prosjekt for oss, og dette er en betydelig kontrakt, sa Kværner-sjefen tirsdag.

Plattformen ble levert fra Kværners verft på Stord i 1997 og er nå moden for oppgradering. Så langt har Statoil gitt en kontrakt under rammeavtalen på 120 millioner som innebærer at Kværner, med Aker Solutions' hjelp, skal gjennomføre en såkalt Feed-studie (forhåndsarbeid innenfor ingeniør- og designstudier).

På sikt er det mulig at Kværner sikrer seg kontrakter for et verftsopphold på Stord for plattformen, modifikasjonsarbeid av plattformen, en EPC-kontrakt (der Kværner i så fall står ansvarlig for alt ingeniørarbeid, innkjøp og selve byggeprosessen), samt tjenester til Statoil på Stord.

– Vi ser at vi er konkurransedyktige, og flere av kundene snakker konkret om prosjekter de vil sette i gang, sier Haugan til E24 og peker på at Njord er et slikt prosjekt.

Under presentasjonen trakk han nettopp frem det at flere kunder sier til Kværner at de foretrekker forutsigbarhet i anbudene sine. Kværner har lenge markedsført seg selv om en aktør som leverer i tide og på budsjett, i konkurransen med aktører som kan konkurrere på pris. Et av eksemplene de bruker, er blant annet Edvard Grieg-plattformen som ble levert til Lundin i fjor.

Haugan sier at han ikke kan gi noe anslag på hvor mye rammeavtalen med Statoil om oppgraderingen av Njord A-plattformen kan være verdt.

– Det er for tidlig å si noe om dette. Det er nettopp derfor man har satt i gang denne Feed-studien, og de 120 millionene skal brukes på å definere omfanget av prosjektet, sier han og fortsetter:

– Denne rammeavtalen er egentlig en god måte å løse prosjektet på, for det er jo snakk om en plattform som har vært i drift siden 1997.

I tillegg til forarbeidet med oppgraderingen av Njord A er Kværner nå i gang med plattformdekket til boligplattformen (ULQ) på Johan Sverdrup-feltet.

– ULQ-plattformen ligger faktisk litt foran skjema, sa Haugan.

I tillegg har underleverandørene og Kværners verft på Verdal satt i gang arbeidet med å bygge de tre plattformunderstellene som skal leveres til Sverdrup-feltet.

Kværner arbeider også videre med oppgraderingen av Nyhamna-terminalen til Shell og Hebron-prosjektet med Kiewit for Exxon i Canada.

Les også

Statoil øker i Lundin – selger seg ut av Edvard Grieg

Tror det finnes noen få muligheter i år

Kværner-sjefen sa tirsdag at han opplever at det kommer blandede signaler fra oljeselskapene rundt hva de faktisk kommer til å bygge ut fremover. Han tror ikke det blir snakk om veldig mange prosjekter som legges ut på anbud, hverken i år eller neste år.

– Vi ser likevel at flere av kundene viser interesse og vurderer prosjekter (...) Kundene sier til oss at de setter pris på våre lavere prisnivå og de forbedringene vi har gjennomført de siste par årene, sa han til forsamlingen, og la senere til:

– Vi har en ordrebok som gir godt med aktivitet i 206 og 2017, men vi trenger fortsatt påfyll.

Kværner tapte tidligere i år kampen om å bygge ut satellittplattformen på Oseberg-feltet for Statoil. Nederlandske Heerema stak av med seieren og skal bygge den ubemannede brønnhodeplattformen. Dette er et konsept som Statoil satser hardt på, som en måte å få bygget ut mindre funn til en billigere penge enn tradisjonelle subsea-installasjoner (undervannsinstallasjoner).

- Vi fikk verdifull informasjon i debriefingen etter den anbudsrunden, og i sum mener vi at vi er konkurransedyktige, sier Jan Arve Haugan til E24.

– Var dere for dyre?

– Jeg tror ikke det handler så mye om det, men andre faktorer.

En analytiker spurte tirsdag om Kværner er konkurransedyktige innenfor byggingen av FPSOer. Flytende produksjonsenheter er også et alternativ for oljeselskapene for å få ned kostnaden, sammenlignet med å bygge ut en tradisjonell plattform.

Tidligere i år ble det kjent at Statoil foreløpig har valgt en FPSO for å bygge ut Johan Castberg-feltet i Barentshavet, og dette valget var med på å kutte anslaget for utbyggingskostnadene med flere milliarder.

Kværner-sjefen sa at selskapet tidligere har vunnet slike FPSO-kontrakter, og at de kan konkurrere både om byggingen av disse og komponenter ombord.

– Er konkurransen tøffere innen FPSO enn plattformer?

– Den konkurransen vi ser er like tøff, og like tøff enten det er en type utbygging eller den andre. Vi ser at kundene i økende grad setter pris på forutsigbarhet. Det gjelder også FPSOer, og det er også dyrt å ta med seg feil på en FPSO som det også er med en plattform, sier Haugan.

Les også

Kværner fikk aldri svarene de ville ha: Betalte ut over 350 millioner likevel

Les også

Kværner inngår USA-forlik: Får inn 35 millioner mindre enn ventet

Les også

Kværner forsterker grunnmuren: Vil droppe utbyttet i første halvår

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Kværner

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Den ble bygget på Stord. Nå gir Njord arbeid der igjen.

  2. Betalt innhold

    – 90 prosent av leveransene til Njord vil være norske

  3. Kværner-sjefen om storkontrakten:
    Totalt gir Njord-kontrakten 12.000 årsverk

  4. Betalt innhold

    Kværner Stord får avtale verdt fem milliarder med Statoil

  5. Kværner og Aker Solutions tar hele kaken: Oppgraderer Njord A for milliarder