DNB tar 450 millioner i tap etter Røeggen-saken
Høyesterettsdommen mot DNB setter spor i DNB-regnskapet.
Fredag før påske vant småspareren Ivar Petter Røeggen sin mangeårige kamp mot DNB i Høyesterett.
Landets høyeste domstol mente banken måtte erstatte Røeggens tap etter at de hadde solgt ham et spareprodukt som han ble anbefalt å lånefinansiere kjøpet av.
Etter påske innrømmet konsernsjef Rune Bjerke at også øvrige kunder av banken hadde krav på erstatning på lik linje med Røeggen.
Les også: DNB-sjefen lover å gjøre opp etter Røeggen-dommen
I en børsmelding fredag ettermiddag offentliggjør DNB hvilken effekt saken vil ha for regnskapet for første kvartal.
«DNB vil i etterkant av Høyesteretts dom 22. mars 2013 avsette om lag 450 millioner kroner i første kvartal 2013 til kompensasjon til kunder som har gjort lånefinansierte investeringer i enkelte strukturerte produkter,» heter det i børsmeldingen.
Banken skriver at beløpet er et overslag over den samlede kompensasjon de berørte kostandene kan ha krav på. Beløpet inkluderer et tidligere meldt beløp på 60 millioner. Det beløpet gjelder sakene som allerede er meldt til Finansklagenemnda.
Thor Tellefsen i DNBs avdeling for investorrelasjoner sier beløpet på 450 millioner er bankens beste estimat for hva sakene vil koste.
- Behandler søknader
- Vi er i gang med å behandle søknader om kompensasjon, og jobber med å svare kunden så raskt vi kan, skriver informasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB i en sms til E24.
I alt har DNB innrømmet å ha gitt feilinformasjon i markedsføringen av ni spareprodukter.
Midteide skriver i en sms til E24 at tapsavsetningen knytter seg til kunder som har kjøpt samtlige ni spareprodukter.
Han vil ikke tallfeste hvor mange kunder som deler de 450 millionene som DNB regner med å måtte punge ut i erstatning, utover at det dreier seg om flere tusen.
Feilen
Feilen som ble gjort i Røeggen-saken og i de andre tilsvarende sakene var skrevet på et ark som ble delt ut da produktene ble solgt.
På arket var det listet opp beregninger knyttet til lånefinansieringen og hva som skulle til for å gå i null.
I denne tabellen var kronesatsen korrekt, men prosentsatsene var ikke riktige.
- Dette ga et feilaktig bilde av hvor mye markedet måtte stige for at investeringen skulle gå i null, har Midteide tidligere sagt til E24.
Les også
