– Høres ut som man sniker seg unna noe

Advokat Hanne Skaarberg Holen langet ut mot skattemyndighetene da siste kapittel i Transocean-saken begynte tirsdag.

En ny runde i norgeshistoriens kanskje største skattesak er i gang.

Norske myndigheter krever at den amerikanske riggkjempen Transocean betaler skatt på et milliardutbytte som ble sendt ut av Norge i 2001.

De neste fem ukene skal Borgarting lagmannsrett vurdere anken i den sivile rettssaken.

Fra før er Transocean frifunnet på alle punkter i straffesaken som har gått parallelt.

Angrep skattemyndighetene

Transoceans advokat Hanne Skaarberg Holen rettet i sin innledning kraftig kritikk mot norske skattemyndigheter. Hun mener de ikke har handlet objektivt.

– Det er benyttet særdeles sterke virkemidler. De har politianmeldt og lagt sterke føringer for Økokrims etterforskning. Det har vært benyttet sterk retorikk og koblingsord som mistenkeliggjør skattyteren og mistenkeliggjør rådgiverne, sa Holen.

Hun trakk frem begrepet «skattefri utbyttekanal» som eksempel på statens ordbruk.

– Bare valøren av det ordet er ganske utrivelig. Det høres ut som man sniker seg unna noe. Det tilslører på sett og vis at både norsk og dansk lovgivning ettertrykkelig har hatt sikte på at man ikke skal ha kjedebeskatning, sa Holen med henvisning til sin påstand om at skattekravet i realiteten er dobbeltbeskatning.

Stridens kjerne er hvor vidt Transocean har sluset et utbytte på nær 2,6 milliarder kroner til Danmark med den hensikt å slippe utbytteskatt før pengene havnet i skatteparadiset Cayman Islands.

I den sivile saken ble Transocean i 2014 dømt i Oslo tingrett til å betale kildeskatt, som er skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer.

Via Danmark til skatteparadis

Utbyttet ble betalt fra det norske selskapet Transhav AS til det danske holdingselskapet Transocean Holding Aps i juni 2001. 13 dager senere gikk pengene videre til to Transocean-selskaper registrert i skatteparadiset Cayman Islands.

Staten mener at det danske holdingselskapet hovedsakelig var ment for å skape en skattefri kanal til Cayman Islands. Utbytte mellom selskaper i Norden er nemlig unntatt kildeskatt, og Danmark hadde på det tidspunktet ikke skatt på utbytte til utenlandske selskaper.

Transocean bestrider at det danske holdingselskapet ble opprettet for å unngå norsk kildeskatt. Selskapet mener statens krav i realiteten er dobbeltbeskatning.

– Alle de skatteavtalene Norge har inngått, har hatt til formål å avhjelpe kjedebeskatning også i internasjonale konsern. Den nordiske skatteavtalen tar til sikte på å unngå kjedebeskatning, sa Holen i retten.

Da saken gikk for tingretten, gjaldt saken både spørsmålet om kildeskatt, renter og tilleggsskatt, og tvistesummen var over én milliard norske kroner. Tingretten bestemte at Transocean ikke skulle ilegges tilleggsskatt.

Staten anket, men trakk senere anken på grunn av en høyesterettsavgjørelse i en annen sak.

Derfor er det kun kildeskatten som det nå kjempes om i Borgarting lagmannsrett. Skatt vest mener at det skattepliktige delen av utbyttet utgjør drøye 1,6 milliarder kroner, noe som gir en kildeskatt på rundt 411 millioner kroner.

Prestisjesak

Straffesaken som Økokrim tapte i 2014, var et enormt prestisjenederlag for skattemyndighetene og politiet. De hadde etterforsket saken siden 2001.

Tidligere i år trakk Økokrim sin anke. Da hadde aktor Morten Eriksen blitt tatt av saken på grunn av anklager om inhabilitet. Transoceans forsvarere mener han har kjørt saken på grunnlag av personlige synspunkter fremfor objektive vurderinger.

Økokrim-sjef Trond Eirik Schea beklaget «den uleiligheten de anklagede er påført» i forbindelse med henleggelsen. Samtidig ba han om en «gjennomgang av straffesaken i læringsøyemed».

Riksadvokaten har satt ned et eksternt granskingsutvalg som skal undersøke Økokrims og Skatt vests arbeid med saken.