Tror drivstoffregningen øker med milliarder: Vurderer dyrere billetter

Selv om kostnadsreduksjoner og gode passasjertall bidro til et rekordresultat, sørger oljeprisen for at drivstoffet bare blir dyrere og dyrere. – Vi må se på mulighetene til å ta det ut i billettpriser, sier selskapet.

– Jeg er veldig glad for at vi har klart å levere en passasjer- og resultatrekord i dette kvartalet, til tross for at vi hadde økte drivstoffkostnader på om lag 500 millioner og kostnader knyttet til forsinkelser på om lag 100 millioner. Det forteller meg at vår strategi fungerer, sier konsernsjef Rickard Gustafson i SAS til E24.

Han trekker frem outsourcingen av mindre regionalruter til samarbeidspartnere som CityJet, det interne kostnadsprogrammet, satsingen på oppgradering av EuroBonus og etableringen av det irske datterselskapet som nøkkelingredienser.

Datterselskapet i Irland ble etablert for å kunne drifte konkurranseutsatte flyruter på samme kostnadsnivå som lavpriskonkurrentene.

– Det er vanskelig å ikke være fornøyd med et så godt resultat, sier finansdirektør Torbjørn Wist.

Les også: (+) Børskommentar: Et lønnsomt SAS bør være interessant for gigantene

Tror drivstoffregningen kan stige til 10 milliarder

SAS hadde kostnader til drivstoff på 6,84 milliarder kroner i fjor (2016/2017-regnskapsåret) og forventer en økning på 600 til 700 millioner i år. I regnskapet skriver de at regningen neste år er ventet å stige til 9,5 til 10,0 milliarder svenske kroner.

– Hvor skal inntektsveksten komme fra når dere må motvirke økt konkurranse, valutapress og dyrere drivstoff?

– Vi vil fortsette å optimalisere sesongtilpasningen av flåten vår for å sikre best mulig utnyttelse og lønnsomhet. Vi har også bidrag fra SAS Growth (EuroBonus-satsingen, journ.anm.), selv om den ikke gir et veldig stort bidrag ennå, sier Torbjørn Wist og fortsetter:

– Økende drivstoffpriser er en utfordring for hele bransjen, og vi må se på mulighetene til å ta det ut i billettpriser. Men hvor mye man kan øke billettprisene på gitte ruter for å hente inn økte kostnader til drivstoff, avhenger av konkurransesituasjonen på rutene. Når bransjen sliter håper vi at andre også tenker i de baner som vi gjør.

Ikke uten prislapp

Selv om SAS ser etter steder å øke inntektene, er finansdirektøren også opptatt av at interne forbedringer, er essensen i arbeidet for å sikre konkurranseevne.

– Ser man på utviklingen mot fjoråret, så innebærer ikke resultatet på 2,0 milliarder noen særlig økning. Men tar man med at drivstoffkostnadene økte med 500 millioner, så viser det at effektiviseringsarbeidet er et viktig bidrag for å skape motstandsdyktighet, sier Wist.

Effektiviseringen kommer imidlertid ikke uten en prislapp.

For samtidig som SAS melder at de fikk 195 millioner i gevinst i kvartalet fra kostnadsforbedringer, og er på vei til å nå målet om totalt 700 millioner for året, så brukte de 226 millioner kroner på personal- og eiendomsrestrukturering i tremånedersperioden som nå er slutt.

Faktisk har oppgangen i yield (inntjening per passasjerkilometer) og markedsutviklingen vært så positivt at SAS nå spør et resultat før engangskostnader og skatt på rundt 2,0 milliarder svenske kroner for regnskapsåret 2017/2018, som avsluttes i utgangen av oktober.

Det er en økning fra estimatet på 1,5 til 2,0 milliarder tidligere.

Gitt underskuddet i første halvår betyr det at SAS må tjene inn rundt 700 millioner før skatt og engangsposter for å nå målet på 2,0 milliarder.

Bemanning og streik skapte trøbbel

Både SAS-sjef Rickard Gustafson og finansdirektør Torbjørn Wist sier at de beklager sterkt alle problemene som rammet om lag 100.000 kunder i sommer.

SAS ble både rammet av flygelederstreiken i Europa som rammet alle flyselskapene, i tillegg til at de hadde bemanningsproblemer i sitt eget nystartede datterselskap i Irland.

Dette selskapet har nå base i London og Malaga, der man flyr ruter inn til Skandinavia.

– Burde dere hatt egne ansatte i datterselskapet fremfor å bruke bemanningsbyråer, nettopp for å ha mer kontroll?

– Den kritikken som er kommet, er jeg ikke enig i. Vi hadde problemer en periode i juni, men hele virksomheten vår ble rammet av problemene som påvirket hele bransjen. Det er sterkt beklagelig at våre passasjerer ble rammet, sier Gustafson.

– Har dere kontroll på operasjonen og rekrutteringen i datterselskapet nå?

– For det første er regulariteten tilbake til normalen. For det andre vil jeg si at rekruttering er en bransjeutfordring, og vi må tilpasse oss de utfordringene, sier Torbjørn Wist, og legger til at de både jobber internt og med regionalrutepartneren CityJet for å sikre en god planlegging fremover.

– Vi beklager jo selvfølgelig problemene passasjerene våre har opplevd, og det er spesielt krevende at det skjer i en hektisk sommersesong der alle fly så å si er fulle. Det gjør det vanskelig å flytte passasjerene til andre avganger, sier Wist videre.

Selv om problemene til datterselskapet i Irland fikk mye omtale i mediene og skapte frustrasjon, var det faktisk hovedvirksomheten i Skandinavia som kostet mest med tanke på forsinkelser.

SAS hadde omtrent 90 millioner i merkostnader der, mens det endte på 25 millioner i Irland og 15 millioner for regionalrutepartneren CityJet.

– Vi betaler jo ikke når CityJet ikke klarer å fly en rute. Totalt regner vi med at kostnadene ender på 130 millioner svenske kroner for alle forsinkelsene og uregelmessighetene når man ser sommeren under ett, sier Wist.

Ser mot Asia

Som E24 omtalte i juni har flere kinesiske selskaper fattet interesse for å fly til Skandinavia. Hainan har fått grønt lys til å åpne en rute til Norge, mens Air China, China Eastern og Sichuan allerede har lansert ruter til Sverige og Danmark.

Fra neste år får SAS-flåten et nytt løft når den første leveransen av Airbus A350-flyene begynner.

De nye flyene vil øke kapasiteten og gi SAS mulighet til å vokse på langdistanse. Under forrige vekstrunde, da SAS fikk inn nye A330-fly fra 2015, åpnet man en rute til Hongkong, men satset primært på ruter til USA.

Det ble åpnet ruter til både Los Angeles, Boston og Miami.

– Den globale konkurransen øker, og det kommer flere ruter inn til Norden fra Asia. Med de nye flymaskinen ser vi på hvilke muligheter som finnes, og vi ser også på mulige nye ruter til Asia fra alle de tre skandinaviske landene, sier SAS-sjefen på spørsmål om hvordan SAS vil møte konkurransen.

– Når vi får inn de nye 350-flyene vil vi vurdere hvor vi mener det er etterspørsel etter nye ruter, legger Gustafson til.

Overskudd

SAS kunne fredag morgen melde om et overskudd før skatt på to milliarder svenske kroner, noe som toppet analytikernes forventninger.

Den finansielle fremgangen kommer til tross for sommerens problemer med kanselleringer og de økte drivstoffkostnadene som har rammet flybransjen.

Resultatet ble godt mottatt av bransjeeksperter.

– Jeg synes tallene var veldig bra, sa flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs til E24.

– Det vi ser som positivt er at SAS har hedget seg godt på drivstoff, med en andel på over 90 prosent. Selv om drivstoffkostnaden har økt så har hedgingen hatt en vesentlig positiv påvirking på resultatet, sa Elnæs.

I tillegg har flyselskapet klart å øke prisene. Elnæs viser til at den valutajusterte enhetsinntekten (PASK) steg med 1,2 prosent det siste året.

– Det er også bedre enn det vi hadde forventet. Noe skyldes at konkurransebildet i Europa ikke ble så tøft som forventet i sommer, delvis fordi Eurowings ikke fikk satt i drift alle de flyene kjøpt inn fra Air Berlin-konkursen, og Ryanair har heller ikke økt sommertrafikken så mye, avsluttet flyanalytikeren.