Vedum vil ha vurdering om unoterte aksjer i Oljefondet

Norges Bank viser til at en stadig større del av den globale verdiskapingen skjer i selskaper som ikke er børsnoterte, melder Finansdepartementet.

– Går det dårlig med verden, går det dårlig med fondet. Oljefondet eier omtrentlig 1,5 prosent av alt som er børsnotert i verden, innleder Vedum med under fredagens pressekonferanse.

Ler mer om Oljefondets tøffe 2022 i faktaboksen under:

Unoterte aksjer

Oljefondet har lenge påpekt at mye av verdiskapningen globalt skjer i selskaper som ikke er børsnotert, og at fondet derfor kan gå glipp av muligheter til avkastning.

Norges Bank anbefalte i 2018 at Oljefondets investeringsunivers kunne bli utvidet til å inkluderte unoterte aksjer, men Finansdepartementet sa nei.

I dag kan Oljefondet investere i unotert eiendom og infrastruktur for fornybar energi, men har ingen anledning til å investere i unoterte aksjer på generelt grunnlag.

Nå ber Finansdepartementet Norges Bank om en utredning av dette:

«Banken er i brev 27. mars 2023 bedt om å utrede ulike sider ved unoterte aksjer som grunnlag for departementets vurdering av dette spørsmålet.», skriver Finansdepartementet.

Bare benyttet én gang

Dagens mandat sier at Oljefondet kan eie aksjer i selskaper utenfor børs hvis de har planer om å søke børsnotering.

Frem til i fjor var dette en mulighet som bare hadde blitt benyttet én gang. Det var da Oljefondet kjøpte seg inn i daværende Formel 1-eier Delta Topco i 2012. Oljefondet kjøpte 4,2 prosent av selskapet for 1,8 milliarder kroner.

Den gang lot børsnoteringen vente på seg, og investeringen ble omstridt blant annet på grunn av mistanker om korrupsjon i selskapet.

I en høringsrunde i januar, skrev sentralbanksjef Ida Wolden Bache og fondssjef Nicolai Tangen at Norges Bank monitorerer markedet for unoterte aksjer tett.

– Før det eventuelt åpnes for at fondet kan investeres i unoterte aksjer på generelt grunnlag er det viktig med en grundig vurdering av fordeler og ulemper, samt hva som vil være en hensiktsmessig innretning av slike i investeringer gitt fondets egenskaper. En åpning for unoterte aksjer vil være et langsiktig veivalg som krever bred forankring, var konklusjonen.

Ane Brevik, finanspolitisk talsperson i Venstre, liker Vedums budskap og omtaler det som spennende.

– Det er gledelig at regjeringen åpner døra for at oljefondet nå kan investere i unoterte aksjer. Det har Norges Bank anbefalt tidligere, og tillater både diversifisering av risiko og investeringer i flere selskaper med stort vekstpotensialet. Mange av de grønne bedriftene verden vil trenge i fremtiden er ikke notert på børs, sier Brevik til E24.

I løpet av våren skal finanskomiteen på Stortinget gå gjennom forslagene i meldingen og blir enige om eventuelle endringer. Så avgir de en innstilling. Eventuelle endringer som blir vedtatt gjelder vanligvis fra året etter.

Fredag ettermiddag var oljefondets verdi på godt over 14.000 milliarder kroner. Siden 1998 er realavkastningen etter kostnader på 3,5 prosent.

– I mange år har vi hatt sterk vekst i verdien av fondet, men vi har ingen garanti for at det skal fortsette slik. Heldigvis har vi flinke folk og mye erfaring, kombinert med en langsiktig investeringsstrategi som vi må holde fast ved – også i krevende tider. Dette vil tjene oss alle på lang sikt, sier finansministeren.

Ønskede endringer

I tidligere meldinger har det blant annet blitt foreslått at fondet skal få eie mer i USA og mindre i Europa, om at fondet skal kvitte seg med selskaper som driver med kull, at fondet skal eie færre enkeltaksjer, og at fondet skal få lov til å investere i fornybar infrastruktur.

I fjorårets melding foreslo Vedum blant annet at Oljefondet skulle få et langsiktig mål om nullutslipp i selskapene det eier.

I fjor foreslo regjeringen også at den norske delen av Statens pensjonsfond, som forvaltes av Folketrygdfondet, skal få et kontor i Tromsø for å styrke kapitalforvaltningsmiljøet i nord.

Meravkastning på 40 mrd.

Finansdepartementet fører også regelmessig gjennomganger av Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond Norge (SPN).

Formålet er blant annet å vurdere resultatene som Folketrygdfondet oppnår og om rammen for avvik fra referanseindeksen, såkalt aktiv forvaltning, bør justeres. I årets melding legges det frem en ny slik gjennomgang.

Gjennomgangen viser at Folketrygdfondets aktive forvaltning i perioden fra januar 2007 til september 2022 har gitt en meravkastning på om lag 40 milliarder kroner etter kostnader utover referanseindeksen.

– Når jeg legger frem årets fondsmelding er det god grunn til å takke de før oss som har gjort at vi har den rikdommen vi har i dag. Alle de som har slitt og jobbet, om det er ute på plattform eller i industrien på land. Det er og grunn til å takkede kloke hodene som sikret at naturressursene havnet på norske hender og nå eies av felleskapet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.