Avviser havvind-kritikk: – Overhodet ingen krig i regjeringen

Opposisjonen lurer på om Norges havvind skal kobles til Europa eller ikke, etter ulike utspill fra Ap og Sp. I stortingsdebatten torsdag avviste Sp at de har utløst borgerkrig i regjeringen.

Torsdag diskuterte Stortinget Støre-regjeringens tilleggsmelding om energi, som skal legge grunnlaget for at Norge kan redusere bruken av fossil energi, kutte klimautslipp og skape nye jobber.

To tilsynelatende motstridende utspill fra regjeringspartiene Sp og Ap om havvind ble et sentralt tema under debatten.

Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup er kritisk til at regjeringspartiene ser ut til å ha helt ulike syn på om Norge skal bidra med kraft fra planlagte havvindprosjekter til Europa, eller om kraften bare skal sendes til Norge.

– Statsminister Jonas Gahr Støre har sendt brev til EU-kommisjonen, der han lover at norsk havvind skal komme Europa til gode. Samtidig rykket Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad ut i går og avviste at Sp har sagt ja til hybridkabler. Det betyr at hybridkrigen mellom Sp og Ap fortsetter, sier Astrup.

Støres brev er omtalt av nettstedet Energi og klima.

Astrup etterlyser svar på om det bare er første fase av utbyggingen i området Sørlige Nordsjø II som skal bygges med kabel kun til Norge, eller om det også gjelder senere faser. Den første fasen er på 1.500 megawatt, men det skal totalt bygges 3.000 megawatt. Det kan gi rundt syv terawattimer (TWh) strøm per år.

– Overhodet ingen krig

I debatten torsdag avviste stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp) at regjeringen kriger internt om eventuelle koblinger til Europa.

– Det er overhodet ingen krig i regjeringen om hybridkabler. Det er enighet i regjeringen om at første fase av Sørlige Nordsjø 2 med 1.500 megawatt skal bygges ut med en radial til Norge. Det er energi det sørlige Norge trenger, sier Myhrvold.

Han sier at videre utbygginger skal skje trinnvis, frem mot regjeringens mål om 30 gigawatt i 2040. Regjeringen vil ikke bestemme seg for om det kan bli kabler til Europa ennå, påpekte Myhrvold.

– Så sa Arnstad i intervju med Nationen at det innebærer at man skal se på konsekvensene både av flere radialer til Norge, eventuelle radialer til utlandet, og eventuelt muligheten for hybridkabler til Europa. Men den debatten kommer senere, og vi skal ha grundige utredninger for å se på konsekvensene av det, sier Myhrvold.

Ap vil eksportere deler av kraften

Leder Marianne Sivertsen Næss (Ap) i Stortingets energi- og miljøkomité har vært saksordfører for Stortingets behandling av tilleggsmeldingen om energi.

Under debatten torsdag fastholdt hun at kraften fra norsk havvind i første fase kun skal sendes til Norge. Men hun åpner for å eksportere noe av kraften til Europa i senere faser.

– Videre utbygging skal ta hensyn til forsyningssikkerhet og rimelige kraftpriser til husholdninger, industri og næringsliv, sier Næss i Stortinget.

– Men med det volumet vi legger opp til med 30 gigawatt innen 2040, så vil vi produsere langt mer kraft enn vi har behov for selv. Derfor skal en del av kraften eksporteres til landene rundt etter hvert, sier Næss.

Hevder det trengs milliardsubsidier

Kraftbransjen har tatt til orde for at norsk havvind må kobles både til Norge og til andre land i Europa gjennom såkalte hybridkabler. Da vil prosjektene kunne bli lønnsomme for utbyggerne. Senterpartiet er imidlertid bekymret for at dette kan gi prissmitte fra Europa og høyere strømpriser her hjemme.

Den første fasen av havvindutbyggingen i området Sørlige Nordsjø 2 på grensen til Danmark skal kun leveres i en kabel til Norge, en såkalt radial. Men dette betyr at havvinden trolig må subsidieres, fordi havvind krever mye høyere strømpriser enn det nordmenn er vant med for å kunne være lønnsom.

– Næringsministeren har uttalt at han er elektrisk for havvind. Problemet er at regjeringen har fått kortslutning, sier Astrup.

– I stedet for lønnsom utbygging av fase én i Sørlige Nordsjø 2 har regjeringen besluttet at utbyggingen skal subsidieres av skattebetalerne. Beregninger viser at regningen kan bli mellom 560 millioner og 1,7 milliarder kroner hvert eneste år, som da må konkurrere med andre gode formål på statsbudsjettet, sier han.

Høyre baserer sitt regnestykke på at bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø 2 krever strømpris på 60 øre kilowattimen i 2030 for å være lønnsomt, ifølge fjorårets energimelding. NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse anslår gjennomsnittlig kraftpris på 52 øre kilowattimen i 2030, mens Statnett har anslått 36 øre kilowattimen.

Det betyr ifølge Høyre at havvinden vil kreve 8 øre kilowattimen i statlige subsidier. Med rundt syv terawattimer produksjon i Sørlige Nordsjø 2 må subsidiene da utgjøre 560 millioner kroner i 2030 gitt NVEs prisanslag, eller 1,7 milliarder gitt Statnetts prisanslag, opplyser Høyre til E24.

Les også: