DNB får kritikk av Oslo Børs – varslet for sent om Sbanken-oppkjøp

Storbanken var tre uker for sent ute med å varsle Børsen om oppkjøpsplaner. – En beklagelig intern misforståelse, svarer DNB.

I HARDT VÆR: Det stormet rundt DNB i forbindelse med oppkjøpet av Sbanken. Her toppsjef Kjerstin Braathen ved forrige kvartalspresentasjon.
DNB vil sluke Sbanken
  • Eivind Bøe
Publisert:

Reaksjonene var sterke da det ble kjent at statsdominerte DNB ville sluke Sbanken. Konkurransetilsynet har fryktet at oppkjøpet vil kunne svekke konkurransen i markedet for sparing i fond, og torsdag denne uken har tilsynet frist for å enten gi grønt lys eller sende nytt varsel til bankene.

Oslo Børs har også rettet en pekefinger mot Norges største bank, går det frem av et brev sendt fra Børsen til DNB.

I brevet står det at Oslo Børs først ble kontaktet og varslet om oppkjøpet 19. mars 2021, «hvilket er tre uker etter at innsideinformasjonen oppsto».

Bakteppet er at hovedeieren, oppkjøpsfondet Altor, den 26. februar i år ga signal om at det ville si ja til budet gjennom forhåndsaksept, noe som gjorde at det oppsto innsideinformasjon, som generelt kan påvirke et selskaps markedsverdi.

Reglene sier at selskaper som er notert på Oslo Børs må varsle Børsen om utsatt offentliggjøring av slik innsideinformasjon umiddelbart eller før børsåpning neste handelsdag, men en glipp skal ha gjort at DNB var for sent ute.

– Har tatt grep

I brevet skriver Oslo Børs at varslingsplikten er innført for at Børsen skal kunne overvåke selskapene i de perioder det foreligger kurssensitiv informasjon som ikke er offentlig kjent.

Sbanken-aksjen steg mer enn 30 prosent da milliardbudet for første gang ble offentliggjort den 15. april, mens DNB-aksjen var opp beskjedne 1,2 prosent.

Grafen under viser hvordan de to aksjene har utviklet seg det siste året.

Regler som dette er av «vesentlig betydning» for tilliten til Børsen og selskapene som er notert der, skriver Oslo Børs i brevet, som er datert 22. juni i år.

Kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen Lewin i DNB sier de har erkjent at de på et tidligere tidspunkt skulle ha varslet Oslo Børs om utsatt offentliggjøring.

– Her har det rett og slett skjedd en beklagelig intern misforståelse i forbindelse med et regelverkskifte som inntraff samme dag som vi skulle varslet børsen, skriver Hansen Lewin i en e-post til E24.

Børsen påpeker imidlertid overfor E24 at de nye reglene medførte en videreføring av varslingsplikten.

– Vår erfaring er at de fleste utstederne har fått med seg videreføringen av varslingsplikten ved beslutning om utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon etter at de nye reglene trådte i kraft 1. mars 2021, skriver kommunikasjonssjef Cathrine Lorvik Segerlund i Oslo Børs i en e-post til E24.

DNB sier at de tok kontakt og varslet børsen med en gang regelbruddet ble oppdaget internt.

– Vi har gjennomført interne tiltak for å sikre korrekt tolkning av varslingsplikten i det nye regelverket, sier Hansen Lewin.

DNB presiserer at de har ført innsidelister i tråd med kravene i de nye reglene og behandlet forholdet som innsideinformasjon siden 26. februar 2021, som det fremgår av brevet som er offentliggjort på Oslo Børs sine nettsider.

Les også

DNB økte resultatet til 6,4 milliarder: – Optimismen er definitivt tilbake

– Selskapet har ansvaret

På spørsmål fra E24 om hvor alvorlig denne saken er, svarer Oslo Børs at saken «kan ha betydning for reaksjonsform ved eventuelle gjentatte brudd på børsens regelverk».

Oslo Børs har ikke forfulgt saken utover den offentlige kritikken, men sier vedtaksbrevet ble publisert på deres nettsider som veiledning til andre markedsaktører.

Segerlund i Oslo Børs fremhever at de over lengre tid har guidet markedsaktørene og utstederne om at varslingsplikten ville bli videreført i Børsens eget regelverk også etter implementeringen av de nye reglene.

– Blant annet ble det sendt ut informasjonsskriv, høringsnotater og følgebrev til de oppdaterte informasjonspliktreglene. Samtidig har utstedere et selvstendig ansvar for å holde seg løpende oppdatert på det til enhver tid gjeldende regelverk på markedsplassen hvor selskapets finansielle instrumenter er notert, skriver Segerlund.

Les også

Bankenes utbyttekran kan åpne igjen i høst: De ti største har forberedt utdelinger på 16 milliarder

Konkurransetilsynet varslet mulig stans

DNB økte på forsommeren budet til 11,6 milliarder kroner, fra opprinnelige 11,1 milliarder. Banken har siden sikret seg over 90 prosent av aksjene og kan dermed tvangsinnløse de siste 10 prosentene.

Nyheten om DNBs oppkjøpsønske skapte raseri og trusler om kundeflukt. Flere av kundene pekte på dårlig omdømme, vilkår og kundeservice.

Konkurransetilsynet har varslet mulig stans av oppkjøpet. Tilsynet fryktet at oppkjøpet vil kunne svekke konkurransen i markedet for sparing i fond.

Tilsynet har frist til torsdag denne uken med å enten gi grønt lys eller sende nytt varsel til bankene. 7. oktober er den endelige fristen for Konkurransetilsynets beslutning.

Les også

Konkurransetilsynet varsler mulig stans av DNBs kjøp av Sbanken

Les på E24+

Sjeføkonom om bitcoin-utspill: – Hadde vært interessant å trekke det opp til et mer saklig nivå

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. DNB vil sluke Sbanken
  2. Oslo Børs
  3. DNB
  4. Sbanken

Flere artikler

  1. Konkurransetilsynet: Fortsatt aktuelt å stanse DNBs Sbanken-oppkjøp

  2. Oppkjøpsekspert om Konkurransetilsynets melding: – Tyder på at DNB må gi fra seg en større kjøttbit

  3. Vil ikke dele opp Sbanken før oppkjøpet: – Jobber ikke med alternative løsninger nå

  4. Finansdepartementet gir grønt lys til DNBs oppkjøp av Sbanken

  5. Betalt innhold

    DNB lot seg ikke vippe av pinnen av brummende Sbanken-aksjonærer