Hevder lakseskatt truer Norges eksportmål: – Kan legges i skuffen
Norsk Industri har levert en sterkt kritisk uttalelse i høringen om grunnrenteskatt på oppdrett. En slik skatt kan true Norges ambisjoner om femdobling av sjømatens eksportverdi, tror organisasjonen.
I en høringsuttalelse går Norsk Industri hardt ut mot skatten, som de mener kan føre til at Norge ikke når målet om å femdoble sjømatproduksjonen til en eksportverdi på 500 milliarder kroner årlig i 2050.
«Ambisjonene om en konkurransedyktig næring som kan femdoble dagens produksjon kan legges i skuffen dersom en grunnrentebeskatning blir vedtatt i Norge», skriver Norsk Industri.
Regjeringen skrev allerede i en stortingsmelding i 2012 at lakseoppdrettet har potensial til å femdobles innen 2050. En stortingsmelding fra 2015 gjentar lignende, og viser til en Sintef-rapport fra 2012 om at den totale eksporten fra marine næringer kan økes fra 90 milliarder kroner i 2010 til 550 milliarder kroner i 2050.
Statens finanser er under press: – Vi må øke skattetrykket
Foreslo milliardskatt
Det var i november at flertallet i Havbruksskatteutvalget foreslo en grunnrenteskatt, som skal kunne gi rundt syv milliarder i årlige inntekter til det offentlige.
Norsk Industri tror det vil ramme konkurransekraften i oppdrettsnæringen.
«Det er hevet over enhver tvil at innføring av en grunnrentebeskatning for havbruksnæringen vil svekke konkurransekraften til næringen vesentlig», skriver Norsk Industri.
Lakseproduksjon i Norge ligger ganske godt an når det gjelder kostnader, men dette vil endres dramatisk med en grunnrenteskatt, tror organisasjonen.
«Norge vil gå fra å være et av de ledende land på kostnader til å bli landet hvor kostnadene med å produsere laks ville vært desidert høyest», skriver Norsk Industri.
Laksegigantene må betale mer skatt. Men disse pengene bør bli igjen langs kysten
Kritisk til «superprofitt»
Flertallet i Havbruksskatteutvalget, med professor Karen Helene Ulltveit-Moe i spissen, mente at oppdrettsbransjens «superprofitt» burde skattlegges, og har vist til at også oljeselskaper i sin tid var mot grunnrenteskatt, men at denne skatten gjør at Norge nå sitter på 10.500 milliarder kroner i Oljefondet.
– Hvordan hadde den norske velferdsstaten Norge sett ut uten at vi hadde gjort det kloke valget som vi gjorde den gangen på 70-tallet, til tross for at både Esso og Phillips og Shell truet med å forlate Norge? spurte Ulltveit-Moe da hun la frem utvalgets forslag i høst.
– Slik ble det ikke, og det vil kommende generasjoner være oss evig takknemlige for, sa hun.
Norsk Industri mener derimot at den «superprofitten» som utvalget har påvist, er ekstraordinær, og utgjør nær halvparten av all profitt i næringen siden den startet for 50 år siden.
«Den ekstraordinære profitten har kommet som resultat av enkelthendelser på tilbudssiden, midlertidige biologiske utfordringer og en rekordsvak krone», skriver Norsk Industri.
Norges ferske finansminister venter tøffere prioriteringer: – Nå er det alvor
Dystert bilde
Norsk Industri mener det er lite realistisk at staten skal kunne rake inn syv milliarder kroner i årlig grunnrenteskatt fra oppdrettsbransjen, og tegner opp et mer krevende bilde for lakseselskapene fremover.
«Dokumenterte investeringer på land og i andre land vil i årene fremover åpenbart øke tilbudet av laks som dermed vil presse prisene og dermed inntjeningen nedover», skriver Norsk Industri.
Bransjeorganisasjonen har også tidligere gått ut mot forslaget om lakseskatt, som kom i november. Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen argumenterte da for at staten heller må kutte utgiftene sine enn å innføre ekstraskatter på næringslivet.
– Vårt svar er at AS Norge drives altfor dyrt, sa Lier-Hansen til E24 i november.
