Aksjeskolen: Derfor bør du lære deg stop-loss

Stop-loss er et viktig verktøy for beskyttelse – og er like nødvendig for deg som driver i aksjemarkedet som det er å kunne blokkere for en bokser, mener Karl Oscar Strøm i Pareto Securities.

MÅ KUNNE STOPPE: Stop-loss er ikke bare en ordretype, men også en strategi, og er et verktøy til å sørge for at du ikke taper for mye i aksjemarkedet.

Foto: Erik Johansen NTB scanpix
Publisert:,

I denne delen av Aksjeskolen går Karl Oscar Strøm i Pareto Securities gjennom et viktig verktøy du som er eller planlegger å bli aktiv i aksjemarkedet bør kjenne til: Stop-loss.

– Når man driver i aksjemarkedet og skal gjøre det over tid er det i hovedsak tre ting du kan gjøre for å styre din risiko, sier Strøm.

– Det ene er å være bevisst på hvilke situasjoner du går inn i, altså være kresen på hva du plukker. Det andre er diversifisering, altså risikospredning. Det tredje er stoploss.

Strøm deltar for tiden i Aksje-NM! Konkurransen pågår til 23. mars, og det er fortsatt mulig å melde seg på. Det kan du gjøre her!

Et verktøy for risikostyring

– Når jeg snakker om stop-loss, snakker jeg om stop-loss som en strategi, en tenke- og handlemåte. Ordretypen med samme navn er kun en av flere måter å gjøre dette på.

Den spesifikke ordretypen stop-loss innebærer at du legger inn en latent salgsordre som skal utføres dersom et gitt sett av betingelser oppfylles.

Som strategi ser Strøm på stop-loss som et verktøy for risikostyring, et verktøy til å sørge for at du ikke taper for mye, en beskyttelse mot at analysen bak posisjonen var feil, mot uheldig timing og mot uforutsette bevegelser i markedet.

– Man kan aldri garantere seg mot feil i aksjemarkedet, men man kan tilpasse seg forholdene, og man kan beskytte seg mot å tape for mye, og det er her stoploss kommer inn i bildet, sier han.

Strøm sammenligner med idrett:

–Driver du med boksing, for eksempel, må du kunne slå, men du må også kunne blokkere. Stop-loss er å blokkere. Det er rett og slett et viktig verktøy for beskyttelse.

Beskyttelse mot seg selv

Dersom du tar en posisjon, men det scenarioet du har sett for deg ikke spiller ut i markedet, fungerer stop-loss som en plan B, mener Strøm.

I et innlegg på Pareto Securities sine sider, bruker Strøm Statoil som eksempel til å forklare hvordan ordretypen stop-loss fungerer i praksis.

«La oss f.eks. si at Statoil har konsolidert mellom 149,50 og 150 en stund og du ser at oljen begynner å stige. Du kjøper aksjen på 150. Samtidig legger du inn en stop-loss ordre på å selge aksjen dersom 149,50 brytes. Om det skjer en omsetning (et tick) under 149,50 (trigger-kursen) vil da din ordre gå i markedet med den limit (som bør være lavere enn 149,50) du setter,» skriver han.

Les på E24+ (for abonnenter)

Aksjeskolen: Hvordan fungerer teknisk aksjeanalyse?

Strøm mener stop-loss også fungerer som en slags beskyttelse mot seg selv, fordi mange som handler aksjer har en tendens til å bli for glad i aksjene sine, eller ikke vil innrømme at de har tatt feil med hensyn til analyse eller timing og derfor blir sittende med aksjen selv om man taper på den.

– Din jobb som investor eller trader er å agere i markedet på en måte som gjør at kapitalen din øker. Du skal være forelsket i kapitalen din, ikke aksjene dine. Folk legger mye energi i å prøve og finne ut hva de skal kjøpe og når de skal kjøpe det, men mange sliter med å selge hvis aksjen faller. Det er en form for mentalt prestisjetap, sier han.

Mener alle bør bruke stop-loss

Strøm poengterer at ferdig lagt inn stop-loss-ordre er praktisk for dem som har mange aktive poster i markedet, eller dersom du ikke kan sitte foran skjermen hele tiden å følge med.

Én risikofaktor ved å bruke stop-loss-ordre er imidlertid at straks du er ute av posten din, har du ikke lenger noen post, og dermed ingen oppside heller.

DELTAR I AKSJE-NM: Karl Oscar Strøm i Pareto Securities.

Foto: E24

– Det vil jo være tilfeller hvor du setter stop-loss, og aksjen snur opp igjen, sier Strøm.

Et alternativ kan da være å sette på en alarm dersom aksjen bryter ned gjennom et bestemt nivå, og deretter ta en kikk på aksjen og gjøre seg klar til å selge. Eller du kan sette stop-loss på deler av posisjonen din.

– Du selger ikke hele posten automatisk, men er samtidig i gang med å selge med en gang stoppen går, sier Strøm.

– Snur aksjen opp, kan du øke posten din igjen, påpeker han.

Absolutt alle som driver i aksjemarkedet bør bruke stop-loss-tankegangen, mener Strøm.

– Det er både lett å gjennomføre og billig å handle aksjer, og man har muligheten til å prøve seg flere ganger i samme aksje. Du kan treffe bra, og du kan treffe dårlig, og da er det greit å kunne hoppe ut hvis aksjen beveger seg til nivåer som du ikke så for deg da du kjøpte den.

– Risiker aldri mer en én prosent

Stop-loss-strategien må sees i sammenheng med andre risikostyringsparametre, som diversifisering, mener Strøm.

Les også

Aksjeskolen: Aksjemarkedet fra A til Å

– En god tommelfingerregel er aldri å risikere mer enn én prosent av din kapital på hver enkelt posisjon.

Han bruker et eksempel som tar utgangspunkt i at du følger en portefølje satt opp av en av de store meglerhusene og har kapitalen fordelt på ti poster med ti prosent i hver.

– Sett da i tillegg 10 prosent stop-loss på hver enkelt post, og du vil ikke risikere mer enn én prosent av din kapital på hver enkel posisjon. Dette er god risikostyring, sier Strøm.

– Du har da kanskje kommet langt i å forhindre hvor dårlig det kan gå.

Aksjeskolen har tidligere gjennomgått det mer grunnleggende ved aksjehandel:

Aksjeskolen del 1: Hvordan fungerer aksjemarkedet?

Aksjeskolen del 2: Slik kommer du i gang med aksjehandel

Aksjeskolen del 3: Hvordan velge vinneraksjene

Aksjeskolen del 4: Aksjer eller aksjefond?

Les også

Advarer mot å handle på «hete aksjetips»: Derfor bør du tenke deg godt om

Les også

Aksjeskolen: Aksjemarkedet fra A til Å

Les også

Derfor bør du følge med på selskapenes kvartalstall

Her kan du lese mer om