Fire rekordår på rad: – Vi har for lite fisk

Etter fire år med rekorder i norsk sjømateksport har næringen et luksusproblem: Verden vil ha mer enn vi kan levere. Nå kan også etterspørselen fra Kina øke.

KINA ÅPNES: Fiskeriminister Per Sandberg mener norsk sjømatnæring har et luksusproblem, siden etterspørselen er mye større enn det den kan produsere. Nå håper han at bransjen kan trosse luseproblemer og øke produksjonen, slik at også Kina kan få sin andel.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

– Jeg er veldig optimistisk, og når det åpner seg med Kina igjen og vi får normalisert forholdet der, så vet vi at det er et enormt marked, sier Per Sandberg til E24.

Fiskeriministeren spår at Norges eksportverdi kan femdoble seg til bortimot 500 milliarder kroner i året innen 2050, og at selv det kan være en for beskjeden ambisjon.

– Det skrikes etter norsk sjømat, sier han.

– I dag så er jo situasjonen det at vi har for store markeder, eller at vi produserer for lite for lite. Og det bare forsterker de ambisjonene vi har, på en femdobling av eksportverdi, legger han til.

Men selv etter fire år på rad med nye rekorder i eksportverdi, og mer enn doblet verdi av sjømateksporten det siste tiåret, finnes det skjær i sjøen. Næringen klarer ikke å møte økende etterspørsel, og prisene er uvanlig høye.

Fjerde rekord på rad

Les også

Lakseanalytiker: – Den tiden vi går inn i nå vil gi den høyeste prisen i nyere tid

Onsdag kunne Norges sjømatråd nok en gang presentere rekordhøy eksportverdi av norsk sjømat, godt hjulpet av en svak krone og høye priser på blant annet laks.

Samtidig falt eksportvolumene med hele syv prosent, blant annet på grunn av problemer med lus og sykdom i laksenæringen.

– Vi har rekordhøy eksportverdi på 91,6 milliarder kroner, i tillegg til at vi har sett en enorm etterspørselsvekst som har ført til at prisen har økt veldig mye på produktene våre, sier direktør for Norges sjømatråd Renate Larsen til E24.

Arne Hjeltnes

Foto: Berit Roald NTB scanpix

– På volum i havbruksnæringen har vi ikke så mye mer å tilby. Da må vi fordele det vi har å tilby på flere markeder, sier hun.

– Har for lite fisk

Arne Hjeltnes har hatt flere ulike hatter i sjømatbransjen, og er konsernsjef for kommunikasjonsbyrået Creuna. Han er glad for at Kina har åpnet armene for Norge, men synes det er leit at vi ikke har så mye fisk klar i merdene.

– Det som er synd nå er at vi har for lite fisk, sier Hjeltnes til E24.

– Jeg syns ikke det er bra med en pris på 70 kroner kiloet, for det vil påvirke det vanlige konsumet. Helst ville jeg ha sett 50 kroner kiloet og at vi solgte dobbelt så mye, sier han.

HØYE PRISER: Slik har prisene på de viktigste artene for norsk sjømateksport steget mellom 2007 og 2016.

Foto: Norges sjømatråd

Hjeltnes har jobbet som representant for Eksportutvalget for fisk i Asia, og peker på at Kina har kjøpesterke grupper, noe som blant annet vises i økt tilstrømming av kinesiske turister til Norge. Han tror det er store muligheter for norsk sjømat i Kina.

– Den største julepresangen var at vi fikk åpnet Kina, og så går jo ryktene om lettelser i Russland også. Da kommer man til å få problemer med å få levert nok fisk, sier han.

– Da må vi i alle fall få vekst i de områdene hvor lus ikke er et problem. Jeg er veldig optimistisk på det som er lengst mot nord, legger han til.

– Ikke løst luseproblemet

– Vi har ikke løst luseproblemet, men det jobbes knallhardt både fra næring, fra forskning, forvaltning og politikerne for å greie å få på plass systemer og teknologi som løser de utfordringene, miljøutfordringene og arealutfordringene på havbruk, sier Per Sandberg.

Les også

Fiskeriministeren: – Tror femdobling er beskjedent

– Innen fiskeri, på hvitfisk, handler det først og fremst om å legge en strategi som vi får all fisken på land, sier han, og legger til at Norge har et betydelig potensial innen produktutvikling.

Han mener at Norge bør jobbe for en frihandelsavtale med Kina, noe som kan hjelpe sjømatnæringen med å øke salget.

KJØPER SJØMAT: – Vi har sett en enorm etterspørselsvekst som har ført til at prisen har økt veldig mye på produktene våre, sier direktør for Norges sjømatråd Renate Larsen til E24.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland

Men så langt er etterspørselen etter norsk sjømat mye større enn det Norge kan levere, sier fiskeriministeren.

– Det er et luksusproblem, for det gir gode priser. Og det fortjener fiskeren, det fortjener industrien, det fortjener alle. Men det er klart, det kan også røre bort i noen markeder som svikter når prisen blir for høy, sier Sandberg.

Han mener derfor at bransjen ikke kan hvile på dagens volumer og stole på at høye priser skal skuffe inn penger i kassen.

– Jeg tror på volumøkning i 2017, både på hvitfisk og laks, og det må vi ha, sier Sandberg.

Glad for Kina

– Vi syns det er fantastisk at man har tatt opp det diplomatiske forholdet til Kina, som tradisjonelt har vært et kjempeviktig marked for norsk sjømat, sier Larsen.

Les også

Lakseanalytiker etter Kina-avtalen: – Midt opp i det gledelige er timingen ganske dårlig

– Vi gjør oss klar allerede i 2017 til å øke innsatsen fra Norges sjømatråd på det kinesiske markedet, både på laks og i hvitfisksektoren, sier Larsen.

Siden 2008 har eksporten av laks til Kina holdt seg under 13.000 tonn,

– Vi hadde en vekst i Kina frem til 2010, og Norge hadde en veldig sterk posisjon på laks spesielt. Fra 2010 ble det veldig lite volum som kom inn til Kina, sier Larsen.

Hun sier at Norge likevel har bygget et marked innen hvitfisk i Kina. Nå vil sjømatrådet analysere mulighetene for vekst i Kina, også på laks.

– Middelklassen i Kina er økende, og Kina har et kjempestort potensial, sier Larsen.

– Det har vært unisont positivt fra hele bransjen at Kina åpnes. Alle ser på Kina som et viktig marked, sier hun.

HØY VERDI: Verdien av norsk sjømateksport har økt kraftig de siste ti årene, og har skutt fart igjen etter en liten nedgang i 2011 og 2012.

Foto: Norges sjømatråd

For lav produksjon

Det at markedet i Kina åpnes er også et kjærkomment bidrag for å kunne klare å opprettholde den høye prisen på norsk laks, sier Larsen.

Dagens høye priser kan virke avskrekkende på noen kunder, og da trengs det flere markeder, mener hun.

– Vi har en veldig høy pris på laks nå, men vi har ikke så fryktelig mye mer å tilby. Det betyr at vi kanskje må forvente en nedgang i enkelte av markedene der prisen til konsumentene blir tatt mer ut. Da er det viktig at vi får nye markeder så vi kan opprettholde den høye prisen, sier Larsen.

Rødglødende lakseeksport

Det viktigste produktet er laks, hvor eksportverdien økte 29 prosent til 61,4 milliarder kroner. Det til tross for at det ble eksportert 5,2 prosent færre laks enn året før, 980.000 tonn.

Snittprisen for laks var i fjor på 60,11 kroner kiloen for fersk, hel laks. Det er en økning på hele 40 prosent fra et allerede rekordhøyt nivå året før, ifølge Norges sjømatråd.

76 prosent av norsk laks går til EU, målt i vekt. Polen og Frankrike er de største markedene.

Verdien av lakseeksporten til USA økte med 36 prosent eller nesten en milliard kroner, blant annet drevet av en svakere krone mot dollaren. Lakseeksporten til Asia var stabil, men verdien økte med 39 prosent til 10,5 milliarder kroner.

Her kan du lese mer om