Grafene som kan forklare årets børsfest

Sjefstrateg Leif-Rune Rein mener én faktor overskygger de fleste andre i årets børsoppgang.

Når 2017 går mot slutten viser fasit så langt at året har vært sprekt i verdens aksjemarked med en oppgang på nærmere 20 prosent.

Her hjemme har Hovedindeksen på Oslo Børs gått opp om lag 19 prosent – det beste året siden 2013.

Sjefstrateg Leif-Rune Rein i Nordea mener én faktor trumfer det meste hva gjelder verdens børsutvikling i år, og også hvordan markedet vil gå neste år.

Det store positive bidraget er at selskapene tjener mer penger, ifølge Rein, som viser hvordan 2017 har vært et markant bedre år enn de foregående for verdens selskaper (se graf under).

– Driveren i 2017 var at selskapsinntjeningen ble bedre enn ventet, sier han til E24.

Fundamentet i det positive året for selskapsinntjeningen er en bredt fordelt økonomisk vekst, mener Rein.

Les også: Investorene forskjellsbehandles på Oslo Børs

– Etter finanskrisen har det vært områder som har gjort det bra, mens andre områder har slitt. Plutselig er det bra vekst nesten overalt. Det har gjort at du har fått en synkronisert bedring i inntjeningen.

– Det store spørsmålet er om inntjeningen blir like bra fremover som nå, sier Nordea-strategen.

saken fortsetter under

– Året har vært det beste tenkelige

Enkelt sagt fører det at selskapene tjener mer til at aksjekursene stiger. Når veksten i inntjeningen er på vei oppover gir det drivstoff til markedsoppgangen.

– Dette året har vært det beste tenkelige sett fra aksjemarkedets ståsted, sier investeringsdirektør Stig Myrseth i Dovre Forvaltning.

Også han peker på at mange land har hatt økonomisk vekst samtidig, mens lønnsvekst og inflasjon i viktige regioner som USA og Europa har holdt seg lav, noe som har muliggjort fortsatt lave renter – en situasjon som er regnet som gunstig for aksjer.

– Det meste som kunne gå stang inn har gått stang inn, sier Myrseth.

Han mener det ser lyst ut for selskapsresultatene.

– Det er en funksjon av den sterke veksten i verdensøkonomien og at råvareprisen har tatt seg opp igjen. Resultatutsiktene ser ærlig talt gode ut.

saken fortsetter under

Årets opptur i verdensøkonomien følger et 2016 som var det svakeste året siden finanskrisen, ifølge Det internasjonale pengefondets konjunkturrapport fra oktober.

Der pekte IMF blant annet på at oppsving i investeringer, handel og industriproduksjon er noen av faktorene bak bedringen i økonomiene.

Ikke minst Europa har overrasket positivt etter årene med blodfattig økonomisk vekst, men oppsvinget omfatter 75 prosent av verdensøkonomien, noe som ikke er sett på ti år.

IMF advarte imidlertid om at det ikke er sikkert at oppgangen er bærekraftig, og at finansmarkeder som overser risikofaktorene kan bli utsatt for en «disruptiv» endring i prisene.

saken fortsetter under

Frykter inflasjon kan gi børssmell

Lav inflasjon og lave renter har vært et kjennetegn de siste årene.

En bekymring er at overgangen fra veldig lave renter skal kunne legge en demper på aksjemarkedet.

Renten er nå på vei opp i USA, men den er fortsatt lav, og i Europa er meldingen fra sentralbanken at første renteheving er langt unna.

Nordea mener risikoen neste år er at «den aldrende oppgangskonjunkturen fører til en markert oppgang i inflasjonen», og at sentralbankene tvinges til å tråkke inn bremsen i rentepolitikken, ifølge et notat fra desember.

– Det som avgjør dette er om den økonomiske veksten og selskapsinntjeningen er der. Foreløpig er det ikke tegn til at dette snur. Vi er positive og ligger overvektet, sier Rein.

Selv om stemningen på børsene er god om dagen ser også Myrseth et par risikofaktorer som kan spolere børsfesten, spesielt knyttet til inflasjonen.

Som alltid vil økonomiske nedgangstider, en resesjon, være dårlig nytt for aksjemarkedet, om det inntreffer. I tillegg nevner Myrseth risikoen for at inflasjonen endelig skyter fart og at rentene følger etter.

– Vi kan få en smell på børsen uten resesjon i økonomien. Vi har eksepsjonelt lave renter. De lave rentene har nok vært en mye viktigere drivkraft enn i andre bullmarkeder (oppgangsmarked). Om inflasjonen går i 3–4 prosent og renten må heves kan det tenkes at man får en smell på børsen.

– Dette bullmarkedet har vært atypisk og det neste bearmarkedet (nedgangsmarked) kan også bli atypisk, sier Myrseth.