Bankkollapsen i Silicon Valley: – Ingen grunn til å være bekymret for norske sparepenger

SEB-analytiker Thomas Eitzen mener flere banker kan havne i samme situasjon som Silicon Valley Bank. Men nordmenn trenger ikke være bekymret for sparepengene sine, sier han.

Fredag kollapset Silicon Valley Bank (SVB), og ble den største banken som har gått over ende siden finanskrisen i 2008.

SVB var den 17. største banken i USA, med noen av de største navnene i den amerikanske teknologibransjen på kundelista, ifølge New York Times.

Bankkollapsen førte til at sikringsfondet i USA, Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC)Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC)FDIC er et selskap eid av de føderale myndighetene i USA. Det har som oppgave å forsikre bankinnskudd i forretningsbanker som er medlemmer i FDIC, i tilfelle bankene blir insolvente og ikke kan utbetale innskuddene ved eventuelle konkurser., tok kontroll på nesten 175 milliarder dollar i kundeinnskudd, tilsvarende 1.867 milliarder kroner.

– At en enkeltbank på den størrelsen, som er litt mindre enn Swedbank eller DNB, går over ende, det er ikke bra, sier Thomas Eitzen, kredittanalytiker i investeringsbanken SEB.

Han understreker samtidig at Silicon Valley Bank ikke er en stor bank i amerikansk sammenheng, og at smitteeffekten på de viktigste, amerikanske bankene vil være begrenset.

– Det er ingen grunn til å være bekymret for sparepengene sine i Norge. Det er ikke på det nivået vi snakker om, sier han.

Eitzen mener likevel flere mindre, amerikanske banker kan komme i samme situasjon som SVB, og at hvordan amerikanske myndigheter håndterer kollapsen blir utslagsgivende.

Hva skjedde med Silicon Valley Bank?

En tradisjonell bank tar imot innskudd fra kunder, låner pengene ut til andre, og tjener penger på renter. For SVB var det annerledes, skriver Matt Levine i Bloomberg i en kommentar om kollapsen.

Mange av bankens kunder var små, halvstore og en del store teknologiselskaper, som hentet inn store summer fra investorer i 2021 og deler av 2022.

Selskapene satt pengene i banker som SVB, men tok ikke opp særlig mye lån. Derfor måtte SVB tjene penger på en annen måte, og plasserte mye av innskuddene fra kundene i obligasjoner, som er ansett som en trygg investering, skriver Levine.

– I utgangspunktet skulle SVB være en relativt trygg bank, sier Eitzen.

Strategien fungerte bra helt til den amerikanske sentralbanken begynte å heve renten i 2022, for å bekjempe prisstigningen.

Høyere renter gjorde det mindre attraktivt å investere i unge teknologibedrifter. Oppstartsselskaper bruker ofte mer penger enn de tjener, og for investorene ligger gjerne den store avkastningen de håper på, langt frem i tid.

– En dag er det tomt i lommeboken til app-utviklerselskapet, og finansdirektøren ringer til banken for å ta ut penger. Samtidig ringer nabo-appselskapet om det samme. Og naboen til naboen, forklarer Eitzen.

For å dekke alle uttakene måtte SVB selge obligasjonene banken hadde parkert pengene i. Og med høyere renter, hadde verdien på obligasjonene sunket. Det førte til at SVB til slutt måtte selge obligasjonene med store tap.

Onsdag denne uken annonserte banken at de hadde tapt rundt 20 milliarder kroner, skriver New York Times.

Banken forsøkte å berolige bekymrede kunder, men uroen spredte seg, skriver CNBC.

Ifølge myndighetene i California endte det med et såkalt «bank run», der kundene strømmer til banken for å ta ut penger, i frykt for at det ikke skal være nok penger igjen i banken til at de får igjen innskuddene sine.

Ved slutten av torsdag denne uken, hadde kundene forsøkt å ta ut i overkant av 40 milliarder kroner, skriver CNBC. Til slutt hadde ikke SVB nok penger igjen til å betale ut det de skyldte kundene, og tilsynsmyndighetene så seg nødt til å ta over.

Dette til tross for at banken var i en solid finansiell stilling fram til torsdag denne uken, ifølge amerikanske myndigheter.

– Kjemperart

Med europeisk eller norsk regulering ville ikke SVBs måte å drive på vært mulig, forklarer Eitzen. Det er fordi europeiske og norske banker har strenge krav til hvor mye penger de har tilgjengelig – såkalte likviditetskrav.

I USA er ikke banker med mindre enn 250 milliarder dollar i forvaltning pålagt de samme likviditetskravene som de store bankene. Det synes Eitzen er overraskende.

– Det er kjemperart. Alt er stort i USA, men du er ikke en mikrobank når du har 249 milliarder dollar i forvaltning, sier han.

– Skaper usikkerhet

Bankkollapsen førte til uro i banksektoren på Wall Street torsdag. Over 500 milliarder kroner i børsverdier ble barbert bort fra fire storbanker i USA. Fredag hentet noen av bankaksjene seg delvis inn igjen, mens andre falt videre.

– Det vi ser umiddelbart er at kortsiktig finansiering ble vesentlig dyrere på fredag. Det er et tegn på at man lurer på om det finnes flere banker som SVB. Den hviskeleken skaper en usikkerhet som ikke er bra for noen markeder, sier Eitzen.

Eitzen sier at amerikanere med mye penger i banken, bør tenke på hvor de har pengene sine. Det samme gjelder internt i bankverden, der bankene låner penger av hverandre.

– I tillegg vil kanskje bankene skaffe seg litt ekstra penger før de låner ut mer. Og når alle skal ha litt ekstra, selv de som ikke trenger det, da er det ikke nok til alle, og finansieringskostnadene øker.

Økte finansieringskostnader ser man alltid når det er finanskrise, forklarer Eitzen – men det betyr ikke at det blir finanskrise hver gang man ser økte finansieringskostnader, sier han.

– Finnes banker med likheter

Fredag opprettet sikringsfondet FDIC en ny bank, The National Bank of Santa Clara, som skal holde på innskuddene fra SVB, ifølge New York Times.

Hvor mye som er tapt, og hvor mange av SVBs kunder som får igjen pengene sine, er fortsatt uavklart.

Sikringsfondet garanterer for innskudd inntil 250.000 dollar. Det store spørsmålet er hva som skjer med innskuddene over den summen, sier Eitzen.

– Siden en stor del av kundemassen var bedrifter, er det helt åpenbart at det er flere som har over 250.000 dollar i innskudd. Det er en del bedrifter i teknologiklyngen i California som står i fare for å tape vesentlig av sine innskudd, sier han.

Sikringsfondet må sjonglere to baller, forklarer han. På den ene siden skal de være rettferdige. Det betyr at de som hadde store innskudd skal være med å dekke tapet.

Samtidig må ikke sikringsfondet sette i gang en kjedereaksjon der flere banker får samme problem som SVB. Hvis kunder hos SVB ender med å måtte dekke store tap selv, kan det føre til at kunder i lignende banker, vil flytte pengene sine.

Det kan igjen kan føre til en likviditetsskvis hos andre banker, forklarer Eitzen.

– Det finnes banker som i likhet med Silicon Valley Bank har store urealiserte tap på porteføljen, sier han.