Bank Norwegian halverer veksten i norske forbrukslån

Nye, strengere kapitalkrav bidrar til at forbrukslånsbanken bremser utlånsveksten.

BREMSER VEKSTEN: Bank Norwegian skrudde ned veksttakten på nye lån i andre kvartal. Flyselskapet Norwegian Air Shuttle, her ved sjef Bjørn Kjos, solgte tidligere i sommer en større aksjepost i banken.

Foto: Torstein Bøe NTB scanpix
Publisert:

Bank Norwegian har de siste årene hatt kraftig vekst.

Den utviklingen fortsatte i andre kvartal, hvor utlånene vokste med 1,7 milliarder kroner fra det foregående kvartalet.

Veksttakten er imidlertid redusert, ikke minst på grunn av nye kapitalkrav. I første kvartal var tilsvarende utlånsvekst på 2,8 milliarder kroner.

– Det er både for å tilpasse oss kapitaldekningskrav, og vi fokuserer på å vokse der vi har den mest lønnsomme veksten, sier administrerende direktør Tine Wollebekk i Norwegian Finans Holding til E24.

Selskapet eier Bank Norwegian, som blant annet tilbyr kredittkort og forbrukslån.

Spesielt er veksten strammet inn i det norske markedet. Der var kvartalsvis utlånsvekst i forbrukslån på 325 millioner kroner, en reduksjon på 48 prosent fra 621 millioner kroner i første kvartal.

Villet utvikling

Finansdirektør Pål Svenkerud sier under presentasjonen av resultatene for kvartalet at banken blant annet har redusert bruken av virkemidler som markedsføring, i tillegg til at bruken av låneagenter er kuttet ut.

Den reduserte låneveksten er en villet utvikling, ifølge finansdirektøren, som viser til tilpasningen til kapitalkravene.

Banken meldte ellers om solid finansiell fremgang i andre kvartal, og ble belønnet på Oslo Børs med en kursoppgang som var på rundt tre prosent på det høyeste tirsdag.

Ved stengning var aksjen i eierselskapet Norwegian Finans Holding opp 1,48 prosent til 85,50 kroner.

Les også

Stortinget vil utrede rentetak på forbrukslån

Klaget på kapitalkrav

Vedtaket om at Bank Norwegian skal sette til side mer kapital ble fattet av Finanstilsynet tilbake i april. Da fikk banken et tilleggskrav, kalt Pilar 2, som ble satt til 4,2 prosent og trer i kraft ved utgangen av september i år.

Bank Norwegian har imidlertid påklaget vedtaket om høyere kapitalkrav.

– Det er fordi det er relativt høyt sammenlignet med andre banker som driver med tilsvarende virksomhet. Det favoriserer veldig etablerte banker i forhold til vår bank, sier Wollebekk om klagen som nå er til behandling hos Finansdepartementet.

– Det er ikke bare forbrukslånsbanker som driver med forbrukslån. Det gjør jo alle bankaktører. Man må se det i sammenheng, sier hun.

Administrerende direktør Tine Wollebekk i Norwegian Finans Holding.

Foto: Asgeir Aga Nilsen

Da kravet ble kunngjort, hvorpå Bank Norwegian meldte at de ville klage på kravet, var tilsynets begrunnelse en vurdering av risikoen, knyttet til blant annet kreditt, forretningsmodell og marked.

Wollebekk mener likevel tilleggskravet er satt for høyt.

– Mye er dekket inn i kapitaldekningskravet allerede. Og et lite påslag på Pilar 2 kan man ha, men påslaget er for stort.

Finanstilsynets vedtak innebærer at Bank Norwegian får et krav til ren kjernekapital på 15,7 prosent, noe banken oppfylte ved utløpet av andre kvartal. Enkelt sagt kan et høyere kapitalkrav bety at det blir mindre kapital til andre ting som for eksempel vekst.

Tilpasser seg skjerpede retningslinjer

Tidligere i sommer varslet i tillegg Finanstilsynet om nye strammere retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Retningslinjene skal bidra til redusert risiko for at lånekundene pådrar seg gjeld som de senere ikke kan gjøre opp.

Les også

Studenter tar opp forbrukslån for å dekke månedlige utgifter

Disse stiller blant annet krav til betjeningsevne, maksimal samlet gjeldsgrad og avdragsbetaling.

Tilsynet viste da til at forbrukslånene utgjør en liten del av husholdningenes samlede gjeld, men veksten er høy, på 17 prosent i de tolv månedene frem til utgangen av første kvartal.

«Utviklingen er urovekkende», skrev tilsynet i en pressemelding.

Wollebekk sier banken kommer til å tilpasse seg retningslinjene.

– Mye av det ligger allerede inne i vår måte å drive virksomheten på, sier hun.

Finansdirektør Pål Svenkerud utelukker ikke at retningslinjene kan bremse utlånsveksten.

– Det forventes å ha en dempende effekt på veksten. Det ikke klart hvordan vi må tilpasse oss og hva effekten blir. Det må vi se fremover, sier han.

Les også

Studenter tar opp forbrukslån for å dekke månedlige utgifter

Les også

Inkassotrøbbel blant eldre har økt kraftig

Les også

Tordner mot forbrukslån-bank: – Ulovlig

Les også

Vil forbrukslån på impuls til livs

Her kan du lese mer om