Markant fall på Wall Street – renteuro tynger verdens børser

Et oppsving i rentemarkedet knyttes til børsfall verden over. På Wall Street peker pilene nedover, særlig for teknologiaksjer.

Rentemarkedet, sentralbanker, kvartalsrapporter og teknologiaksjer har fått oppmerksomhet før åpningstid på Wall Street.
Publisert:

I USA var børsene stengt mandag, og tirsdag startes handelsuken med fall for de toneangivende indeksene.

Slike ble fasiten ved stengetid:

  • Teknologitunge Nasdaq falt 2,61 prosent
  • Den brede S&P 500-indeksen falt 1,83 prosent
  • Industritunge Dow Jones falt 1,51 prosent

De amerikanske statsrentene har svingt oppover det siste døgnet, og er nå tilbake på nivåer som ikke har vært sett siden før coronapandemien slo inn over markedet.

Renten på de tiårige statsobligasjonene har i løpet av natten bikket over 1,85 prosent – sitt høyeste nivå siden januar 2020.

I skrivende stund ligger renten på 1,84 prosent, viser tall fra dataleverandøren Infront. Også den toårige renten har klatret, og har i løpet av dagen bikket over én prosent for første gang siden februar 2020.

Statsrentene stiger også i Tyskland. Den tiårige renten, som har vært i minus siden mai 2019, nærmer seg et positivt nivå. Den ligger i skrivende stund på minus 0,02 prosent.

Oppgangen i rentemarkedet knyttes til den høye inflasjonen i USA og grepene sentralbanken Federal Reserve kan ta for å få prisveksten ned.

– Det er spekulasjon om økt aggresjon fra Fed, sier porteføljeforvalter James Athey ved Aberdeen Standard Investments til Financial Times.

Les også

USAs sentralbank varsler tre rentehevinger i 2022

Kraftig teknologifall

Oppgang i rentemarkedet sammenfaller ofte med nedgang for teknologi- og vekstaksjer, og pilen peker nedover for den teknologitunge Nasdaq-indeksen.

Flere av de store tek-selskapene faller tirsdag. Facebook-eier Meta er ned nesten 4 prosent, mens Amazon og Alphabet er ned rundt 2,5 prosent. Microsoft og Apple er ned rundt 1,5 prosent, mens Tesla kun faller svakt.

De amerikanske statsrentene drar gjerne med seg rentene i obligasjonsmarkedet. Siden mange bedrifter belager seg på finansiering via dette markedet, kan det bety at lånekostnadene øker, noe som igjen kan gi lavere inntjening.

Også i Europa pekte pilene nedover på børsene. Det inkluderer Paris-, London og Frankfurt-børsen, som alle faller mer enn 0,5 prosent.

Microsoft vil kjøpe spillkjempe

Før åpning kom nyhetene om at Microsoft vil kjøpe spillutvikleren Activision Blizzard for 68,7 milliarder dollar, som tilsvarer over 600 milliarder kroner.

Selskapet står bak spill som Call of Duty, World of Warcraft og Candy Crush.

Microsoft skal betale 95 dollar per aksje. Activision Blizzard-aksjen lå på rett over 65 dollar ved stengetid fredag.

Spillselskapet stiger kraftig etter nyheten, og Activision Blizzard-aksjen er opp rundt 25 prosent til 82 dollar per aksje tirsdag kveld.

Goldman Sachs ned etter resultatfall

Den amerikanske storbanken meldte om et resultatfall på 13 prosent i fjerde kvartal 2021, sammenlignet med samme kvartal året før.

Resultatet var også under analytikernes forventninger, ifølge Bloombergs konsensusestimat. Resultatet var på over 3,9 milliarder dollar, eller 10,81 dollar per aksjen. Forventningen var 11,65 dollar per aksje, skriver Bloomberg.

Goldman Sachs-aksjen faller rundt 7 prosent like etter klokken 19.45.

Les også

Fed-referat: Setter opp renten om inflasjonen fortsetter å øke

Brennhet inflasjon

I kjølvannet av gjenåpning, fraktkrise og høye energipriser – kombinert med stimulerende pengepolitikk – nådde den amerikanske inflasjonen sitt høyeste nivå siden 1982 i desember.

Det viktigste våpenet Fed har mot høy inflasjon er rentehevinger, og det høye nivået har fått investorer til å vurdere hvorvidt sentralbanken må stramme inn tidligere enn først ventet.

Ifølge Bloomberg priser swap-markedet nå inn fire rentehevinger på 25 basispunkter på ett år.

Les også

Høyeste prisvekst i USA siden 1982

Fra før har Fed-medlem Christopher Waller sagt at det kan komme så mange som fem rentehevinger i år, ifølge nyhetsbyrået.

Og tidligere denne måneden sa Fed-medlem James Bullard at den første rentehevingen i USA kan komme allerede i mars.

– Alt dette reflekterer at obligasjonsmarkedet har tatt inflasjonsvirkeligheten innover seg, og at sentralbanken ligger bak kurven og prøver nå å komme i forkant, sier investeringskonsulent Stephen Miller ved GSFM til Bloomberg.

Federal Reserve har holdt sin nøkkelrente nær null prosent siden mars 2020. Ved forrige rentemøte signaliserte Fed tre rentehevinger i 2022. Neste rentemøte holdes i neste uke.

Les også

Kinas president advarer mot raske rentehopp

Les også

Uventet rentekutt i Kina etter ferske veksttall

Fire hopp i år – og fire neste år

Analytikerne i Nordea Markets tror imidlertid at Federal Reserve vil heve renten fire ganger i år i møte med den høye inflasjonen. Deretter venter meglerhuset ytterligere fire hevinger i 2023.

Startskuddet vil trolig gå i mars, skriver meglerhuset i en fersk rapport.

– Fed blir mer haukeaktig for hver dag som går, og med god grunn, ettersom det amerikanske inflasjonspresset er sterkt og vedvarende og i økende grad også vil gjenspeiles i arbeidsmarkedet. Den europeiske sentralbanken vil føle litt «heat» også, men sannsynligvis mer først til neste år, skriver meglerhuset i rapporten.

Nordea Markets venter også at den tiårige amerikanske statsrenten vil stige til 3 prosent før slutten av 2023 – og at mesteparten av oppgangen vil komme i år.

Publisert:

Her kan du lese mer om