USA skal sette tidenes pengeflom i revers: – Kan få en aksjesmell

Federal Reserve skal krympe berget av verdipapirer på 9.000 milliarder dollar, et grep som kan skape markedsuro, frykter eksperter. – Et av de punktene jeg er mest redd for, sier Olav Chen i Storebrand.

MENER VEKSTAKSJER ER RENTEUTSATT: Nordea-økonom Dane Cekov.
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert: Publisert:

Fra 1. juni skal den amerikanske sentralbanken Federal Reserve begynne å krympe beholdningen av rentepapirer, et av de viktigste krisetiltakene under pandemien.

Det kunngjorde sentralbanken onsdag, samme dag som den satt opp renten med et halvt prosentpoeng i et forsøk på å temme en brennhet inflasjon – den største renteøkningen på 22 år.

Massive kjøp av statsobligasjoner og obligasjoner basert på boliglån ble iverksatt for å redde økonomien.

Nå skal prosessen reverseres. Rentene skal opp og pengene skal ut av systemet igjen.

  • Den amerikanske sentralbanken sitter for øyeblikket med verdipapirer for nesten 9.000 milliarder dollar.
  • Sentralbanken vil starte med å selge for 47,5 milliarder dollar per måned, et beløp som skal økes til 95 milliarder dollar i løpet av tre måneder.

– Kan få en aksjesmell

Det kan få konsekvenser for finansmarkedet, tror Nordea-økonom Dane Cekov.

– Det kan bli mye mer ruglete fremover, sier han til E24.

– Vi har allerede sett en veldig kraftig oppgang i lange renter. Noe av det kraftigste på mange år. Det har vært ordentlig brutalt for obligasjonsmarkedet.

Høyere rente innebærer at verdien av rentepapirer faller.

Les på E24+

Største rentehopp på 20 år i USA: Dette er de smarte grepene du bør gjøre

Cekov sier at aksjemarkedet har «gått overraskende bra», men advarer om at også børsene er utsatt for høyere rente.

– Gitt at inntjeningen ikke fortsetter å suse av gårde kan man få en aksjesmell også.

Den amerikanske sentralbanken doblet beholdningen av verdipapirer under pandemien, til nær 9.000 milliarder dollar.

– Tøffere tider for mange aktivaklasser

Olav Chen i Storebrand peker på at det er uenighet om sentralbankens verdipapirkjøp har hatt stor eller liten effekt på finansmarkedene.

Han fremholder at sentralbankens kjøp av rentepapirer har presset investorene over i andre og mer risikable verdipapirer, og medført økte priser på disse.

– Jeg mener det har ført til økte aktivapriser, sier han, og sikter til økte priser på alt fra aksjer til rentepapirer og eiendom.

– Det har vært formålet også. Sentralbanken har sagt rett ut at de vil styre de lange rentene.

Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand.

Når krisetiltaket nå skal settes i revers kan det også ramme prisene på aksjer og rentepapirer, frykter Chen.

– Det er et av de punktene jeg er mest redd for. Nå er det ventet ekstremt saftige rentehevinger, men jeg tror kvantitativ innstramming er minst like viktig.

– Man går fra pengetrykking til pengemakulering. Det vil føre til tøffere tider for mange aktivaklasser, sier han.

– Har hastverk

Etter renteøkningen onsdag har sentralbanken planer om to like store rentehopp på de neste to rentemøtene, påpeker Dane Cekov.

Han sier at Fed ønsker å få renten raskt opp til et mer normalt nivå, hvor den ikke lenger stimulerer økonomien.

– Det er derfor de hever på alle møter nå, og også har begynt med doble hevinger. Fed har hastverk med å få renten til et nøytralt nivå. Dagens nivå stimulerer fortsatt økonomien. De bidrar til inflasjonspress med dagens rentenivå.

Les også

Norges Bank varsler ny renteheving i juni

Ifølge Nordea-økonomen ønsker ikke sentralbanken i utgangspunktet å gå raskt frem, men en skyhøy inflasjon har gjort det nødvendig.

Prisveksten på varer og tjenester i USA har i lengre tid ligget høyt over sentralbankens mål på to prosent. I mars økte konsumprisveksten med 8,5 prosent fra i fjor, det meste siden 1981.

– Det som skjer nå i USA er en lønns- og prisspiral, sier Cekov med henvisning til at priser og lønninger driver hverandre oppover.

Nordea-økonomen sier at sentralbanken ønsker en såkalt myk landing for amerikansk økonomi, men at risikoen er en hard landing – at økonomien blir hardt rammet av renteøkningene.

– Resesjonsfaren har nok økt. Men den er fortsatt lav. Det går bra i amerikansk økonomi. Arbeidsledigheten er lav.

– Slik vi ser det er det kanskje større konsekvenser for finansmarkedet enn for realøkonomien. Fordi finansmarkedene har fått mye støtte fra lave renter og veldig god likviditet. Fed har pøst masse penger inn i systemet – nå skal de trekke det tilbake.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Aksjer
  2. Federal Reserve
  3. Nordea

Flere artikler

  1. Nytt tek-fall på Wall Street: – Brenner på dass for sentralbankene

  2. Forvaltere lastet opp under pandemikrasjet - selger unna etter børsfest

  3. USA hever renten med 0,5 prosentpoeng

  4. Betalt innhold

    Hold igjen på aksjekjøpene

  5. Oslo Børs steg nær to prosent