Børsens nye eier vurderer flere nordiske oppkjøp: – Vi må vokse «big time»
Etter milliardoppkjøpet av Oslo Børs sikter Euronext seg inn mot mer vekst i Norden. Toppsjefen utelukker ikke flere oppkjøp i Norge og Norden.
– Euronext må vokse «big time», for selv om vi er mye større enn Oslo Børs, så er vi også små i det store bildet, sa konsernsjef Stéphane Boujnah i Euronext, da han inntok podiet på Oslo Børs’ jubileumskonferanse tirsdag.
På konferansen blir både Oslo Børs’ 200 års historie og fremtiden for Børsen og verdipapirmarkedet diskutert.
Et av de sentrale temaene er endringene klimapolitikk og fremveksten av bærekraftskrav i finansnæringen preger næringen. I tillegg var kommende regulering og krav i EU og Europa på agendaen.
Stéphane Boujnah leder selskapet som i juli formelt tok over eierskapet av Oslo Børs VPS for om lag 6,8 milliarder kroner.
Det skjedde etter en halvår lang oppkjøpskamp Euronext utkjempet mot det amerikanske børskonsernet Nasdaq. Nasdaq eier børsene i København, Helsinki og Stockholm.
Etter at oppkjøpet er i boks fokuserer Euronext-sjefen på planene for fremtiden.
Allerede i dag er Oslo Børs den tredje største bidragsyteren til Euronexts samlede omsetning, men Euronext-sjefen vil at Norge og Norden skal vokse mer.
– Vi kan komme til å vurdere å gjøre flere oppkjøp i Norge eller i Norden. Oslo Børs er svært relevant for Euronexts suksess i Norden, sa Boujnah.
Tung start på høsten for sjømat på Oslo Børs
Skal kobles på nytt «børsnett»
Noe av det første som skal skje etter oppkjøpet er imidlertid at Oslo Børs skal kobles fra dagens handelssystem som de har i samarbeid med London-børsen, og over på Euronexts handelsplattform kalt Optiq.
– Når vi får koblet Oslo på Euronexts system blir den koblet på en enorm likviditet, sa Boujnah.
Han mener oppkoblingen er et viktig ledd i å gjøre Oslo Børs mer attraktiv, øke handelsvolumet og også gjøre det mulig for utenlandske selskaper å søke notering i Oslo på en enklere måte:
– Det er i utgangspunktet ingen grunn til at sjømatselskaper bare må noteres i Oslo og teknologiselskaper bare noteres i Stockholm, slik jeg ser det. Vi skal bidra med vår ekspertise for at Oslo Børs blir mer synlig som sted for notering av internasjonale noteringer, sa Boujnah.
Han la til at han mener det er svært viktig å satse på at flere små og mellomstore bedrifter kan få notert seg, både på Oslo og andre Euronext-børser.
Han trakk selv frem det islandske sjømatselskapet Marel som nylig fikk sin andre notering på Euronext Amsterdam, i tillegg til hovednoteringen på Børsen i Reykjavik.
Selskapet kunne fint blitt notert i Oslo, hadde Euronext allerede eid den norske børsen da noteringsprosessen ble igangsatt, påpekte han.
Euronext jubler for grønt lys til Oslo Børs-oppkjøp: – Svært tilfredsstillende at prinsippene om lov og rett har vunnet fram
Vil satse tungt på råvarer
Oslo Børs er kjent som verdensledende innenfor segmenter som shipping, olje, oljeservice og sjømat.
Den nye eieren vil også gjøre Oslo Børs til sentrum
Euronext tilbyr handel i korn og en del råvarer allerede, men den skal rustes opp fremover:
– Vi har en ambisjon om å vokse råvarevirksomheten vår og diversifisere den med flere råvareklasser enn i dag, sa Boujnah, og fortsatte:
– Vi vil gjøre Oslo til hub’en for vår nordiske satsing og for råvarer. Jeg mener et nordisk perspektiv er helt sentral.
Han refererte til oppkjøpskampen mot Nasdaq, uten å nevne den amerikanske konkurrenten med navn, der Nasdaq ville ha sikret seg full kontroll over børsene i Norge, Sverige, Finland og Danmark hvis de vant frem.
– Vi mener konkurranse er nødvendig i Norden og vil se på muligheter i årene fremover for å gjøre Oslo Børs mer relevant i Norden, sa Boujnah.
Børsen gjør seg klar til Euronext-overtagelse: – Vi er blitt kurset i fransk kultur
Bakgrunn: Kampen om Oslo Børs
Julaften 2018 varslet Euronext et bud på aksjene i Oslo Børs VPS. Det ble offisielt fremsatt 14. januar. Budet på 145 kroner aksjen verdsatte Børsen til 625 millioner euro, eller 6,24 milliarder kroner.
Initiativet til salget kommer fra en aksjonærgruppe som blant annet inkluderer forvalteren Incentive.
Børsens største eiere DNB og KLP har ikke vært del av initiativet bak budet fra Euronext. DNB eier 19,82 prosent og KLP eier 10 prosent av Børsen.
Euronext meldte 28. desember at selskapet kontrollerer 50,6 prosent av aksjene i Oslo Børs VPS Holding.
Den 30. januar annonserte Nasdaq et konkurrerende bud på 152 kroner per aksje. Det verdsatte Børsen til 770 millioner dollar, tilsvarende 6,54 milliarder kroner.
Euronext svarte 11. februar med å heve sitt bud til 158 kroner per aksje. Det verdsetter Oslo Børs VPS til 6,79 milliarder kroner.
Mandag 4. mars jekket Nasdaq opp budet til 158 kroner per aksje, og matchet dermed budet fra Euronext.
8. april godkjenner Finanstilsynet både Euronext og Nasdaq som eier av Oslo Børs. Det samme gjorde Finansdepartementet mandag 13. mai.
27. mai trekker Nasdaq seg fra budkampen.
6. juni kunngjør både DNB og KLP at de har akseptert budet fra Euronext, som dermed går seirende ut av kampen om Oslo Børs.
