Folketrygdfondet eier «for mye» på Børsen: Kan måtte tappe Norges urørte sparegris

Staten kan bli nødt til å ta ut penger fra Folketrygdfondet eller la det kjøpe flere aksjer i andre nordiske land. Fondet er nær taket for hvor mye aksjer det kan eie på Oslo Børs.

STOR EIER: Statens pensjonsfond Norge stanger snart i taket for hvor mye det kan eie på Oslo Børs, ifølge direktør Kjetil Houg i Folketrygdfondet. Han ønsker å flytte noe av pengene ut av norske aksjer og inn i andre nordiske aksjer.

CF Wesenberg, Kolonihaven
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Folketrygdfondet har økt sine beholdninger fra 185,7 milliarder kroner til 261 milliarder kroner de siste fem årene, og stanger nå i taket for hvor mye aksjer det kan eie på Oslo Børs.

I fjor varslet Folketrygdfondet derfor at det kan få behov for nytt mandat, for å unngå å bli for stor på Oslo Børs. Fondet har nå levert noen råd til Finansdepartementet, og påpeker at det «er nær fullinvestert i det norske aksjemarkedet».

Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge. Dette fondet har ikke blitt tappet for penger av staten, i motsetning til Oljefondet (Statens pensjonsfond utland), hvor regjeringen hvert år tar ut opptil tre prosent av verdien.

Leder Henrik Asheim (H) i Stortingets finanskomité erkjenner at noe må gjøres.

– Folketrygdfondet har en begrensning på hvor mye de kan eie i hvert selskap, og samtidig begynner fondet å bli så stort at det stanger i taket når det gjelder aksjeporteføljen. Da må man enten utvide investeringsuniverset eller ta andre grep, sier Asheim til E24.

Fondet har ikke lov til å eie mer enn 15 prosent i hvert selskap på Oslo Børs. Ved utgangen av tredje kvartal satt det i snitt på 10,26 prosent av aksjene på hovedindeksen, og i to selskaper eide fondet 14,4 prosent.

Les på E24+ (for abonnenter)

Disse kan ta over styringen av Oljefondet

Kan ha årlig uttak

Én mulig måte å begrense fondets eierskap på er et årlig uttak, skriver Folketrygdfondet i et brev til Finansdepartementet.

Folketrygdfondet fraråder ikke et årlig uttak, men anbefaler det heller ikke. Det har ikke gått inn på hvordan en slik løsning eventuelt kan gjennomføres.

– Vi har ikke gått inn på den tekniske løsningen her, det må man komme tilbake til hvis dette blir en aktuell løsning, sier Folketrygdfondets direktør Kjetil Houg til E24.

– Fondet genererer en positiv kontantstrøm, og et årlig uttak vil kunne kobles opp mot denne og utføres med lave kostnader. Men dette er noe staten som eier av pengene må ta stilling til, legger han til.

Et årlig uttak vil kunne fastsettes til 2,9 prosent av kapitalen, ifølge fondet. Det viser til at det årlige kapitalbehovet i hovedindeksen på Børsen har vært på 1,1 prosent, mens avkastningen har vært på fire prosent.

– Jeg vil ikke avvise et årlig uttak eller at det skal være et tak på hvor stort Folketrygdfondet skal være. For eksempel kan man sette en grense på at fondet skal være på maksimalt 200 milliarder kroner, og det overskytende overføres til Statens pensjonsfond utland (Oljefondet, journ.anm.) hvert år, sier Asheim.

Les på E24+ (for abonnenter)

Ekspertenes dom: Disse børsselskapene kan bli kjøpt opp

HØY ANDEL: Statens pensjonsfond Norge har over tid eid en andel på over 10 prosent av aksjene på hovedindeksen på Oslo Børs, ifølge forvalterne i Folketrygdfondet. Dette er fondets andel av hovedindeksen fra 2002 til 2019.

Folketrygdfondet

Dette ønsker Folketrygdfondet

I brevet er anbefalingen fra Houg og Folketrygdfondet først og fremst å øke fondets aksje- og renteinvesteringer i Sverige, Danmark og Finland, sånn at det kan redusere aksjeporteføljen i Norge.

– Vår begrunnelse er at dette vil gi den beste mulige effekten for Folketrygdfondet og Statens Pensjonsfond Norge over tid, ved at vi beholder målet om høyest mulig avkastning og utnytter vårt særpreg som aktiv forvalter med fokus på det nordiske markedet, sier Houg.

– Endringen vi foreslår vil på en effektiv måte løse utfordringen med at aksjeporteføljen i Norge har blitt for stor, uten at konsekvensene for andre deler av porteføljen bli for negativ, legger han til.

– Hva vil et slikt grep bety i praksis?

– I praksis betyr det at vi vil flytte noe av norske aksjeporteføljen til andre deler av Norden. Våre eierandeler i Norden i dag er ganske beskjedne. Vi har ingen selskaper utenfor Norge hvor vi har over én prosent eierandel. Typisk ligger vi under en halv prosent eierandel. Disse andelene vil eventuelt øke litt, sier Houg.

Les også

Folketrygdfondet merker handelskrig og uro: – Selskapene som opererer globalt er sårbare

Kan gjøre enkeltuttak

En annen mulighet for å begrense fondets størrelse er å gjøre et stort enkeltuttak fra fondet. Folketrygdfondet har en gang tidligere opplevd et stort uttak, da statskassen tok ut 110 milliarder kroner fra fondets beholdning av kontolån, samtidig som fondet fikk tilbake rundt 10 milliarder i norske statsobligasjoner.

Ifølge Folketrygdfondet vil et engangsuttak på 30 til 70 milliarder kroner kunne motvirke effekten av økende eierandel på Børsen over en periode på 10 år. Fondet fraråder likevel et stort enkeltuttak da det ikke vil kunne skje på en «skånsom måte».

– Dette er ikke helt sammenlignbart, overføringen av kontolån i 2006 var mer en ren skrivebordsøvelse som ikke hadde noen effekt på markedet, sier Houg.

– Når vi ikke anbefaler enkeltuttak så er det fordi det ikke vil treffe så presist. Det vil redusere hele fondet og ikke bare aksjeporteføljen i Norge. Vi mener også at avkastningen blir høyest ved å la pengene få bli her hos oss, sier han.

Les på E24+ (for abonnenter)

Det store krone-mysteriet: Derfor er Norges valuta så svak

Eierskapsgrensen kan økes

En annen måte å løse utfordringen med fondets økende eierskap på børsen er å øke det maksimale eierskapet i hvert enkelt selskap, for eksempel fra 15 prosent til 20 prosent.

Dette vil være et høyt nivå, for eksempel sammenlignet med søsterfondet Oljefondet, som har maksgrense på 10 prosent i hvert selskap, og det kan medføre økt risiko.

– Folketrygdfondet er en stor eier på børsen allerede. Det er ikke noe mål i seg selv at de skal eie mest mulig. Det kan også øke risikoen hvis de eier for mye i hvert enkelt selskap, sier Asheim.

Asheim sier det er for tidlig å si hvilken løsning regjeringen vil gå for.

– Det må vi ha dialog med Finansdepartementet og Folketrygdfondet om, sier Asheim.

I en e-post til E24 påpeker Finansdepartementet at kapitalen i Statens Pensjonsfond Norge har vokst betydelig det siste tiåret, noe som blant annet har bidratt til høye eierandeler i selskaper i det norske aksjemarkedet.

«Departementet vil gå gjennom anbefalingene fra Folketrygdfondet og vurdere endringer i fondets rammeverk for å legge til rette for en fortsatt god forvaltning fremover», skriver Finansdepartementet.

Les også

Folketrygdfondet kritiserer XXLs kriseemisjon

Her kan du lese mer om

  1. Folketrygdfondet
  2. Finansdepartementet
  3. Aksjer
  4. Norge
  5. Oslo Børs
  6. Kjetil Houg
  7. Henrik Asheim

Flere artikler

  1. Folketrygdfondet leverer beste resultat noensinne

  2. Folketrygdfondet om handelsbransjen: – Har vært negative til den sektoren

  3. Henter frem verktøy fra finanskrisen

  4. Annonsørinnhold

  5. Folketrygdfondet ute av aksjonærlistene i Norwegian

  6. Utvalg foreslår flere grep: Slik vil de skjerpe Oljefondets etikk