Kampen om luften

SAS-sjefen skulle gjerne hatt Norge med på kriseplanen: – Skal få oss gjennom to veldig krevende år

SAS-sjefen skulle gjerne ønske at hans gamle aksjonær Norge stilte opp med penger i redningsoperasjonen. Pakken som Sverige, Danmark og Wallenberg-familien nå støtter, vil sikre SAS frem til markedet normaliserer seg i 2022, spår SAS-sjefen.

Konsernsjef Rickard Gustafson i SAS. Arkivbilde fra Oslo Lufthavn

Gorm Kallestad / NTB scanpix
  • Marius Lorentzen
Publisert:,

– Vi har hatt en bra og konstruktiv dialog med eierne, men de har ikke slurvet her. De har gjort hjemmeleksene sine og har sine krav. Nå har vi blitt enige om et sett felles mål og en ny forretningsplan, sier konsernsjef Rickard Gustafson i SAS til E24.

Tirsdag morgen presenterte selskapet en omfattende redningsplan, som innebærer at eierne sprøyter inn 12 milliarder svenske kroner (12,5 milliarder norske kroner) i frisk kapital, i tillegg til at gjelden reduseres og en rekke andre grep tas.

SAS skal fortsatt nedbemanne arbeidsstokken med opp til 5.000 ansatte, eller rundt 40 prosent av de ansatte.

Et av kravene som har vært en del av dialogen, har vært strengere miljøkrav.

Selskapet varsler nå at de fremskynder målet om å kutte 25 prosent av utslippene (målt mot 2005-nivået) fra 2030 til 2025. Kuttet tilsvarer alle flygingene SAS hadde internt i Skandinavia i 2019, ifølge selskapet.

SAS skal få til dette gjennom utskiftning av gamle fly til nye Airbus-fly, bruk av biodrivstoff, utvikling av syntetisk drivstoff og andre grep.

«SAS vil også utforske kommersielle samarbeid med jernbaneselskaper», skriver SAS. Selskapet kaster seg dermed på trenden man har sett i Europa, der noen flyselskap erstatter korte flyreiser med togbilletter der dette er mulig.

Les også

Sverige, Danmark og Wallenberg redder SAS: Sprøyter inn 12,5 mrd. i frisk kapital

Norge ikke med

Det er den svenske og danske staten, samt Wallenberg-familien som er sentrale, og som støtter den nye redningsplanen til SAS. De er også de største eierne i flyselskapet.

Norge er ikke med. Planen må formelt godtas av kreditorene og av aksjonærene på en ekstraordinær generalforsamling i august.

Den norske staten har tidligere deltatt med kapital til SAS, blant annet i forbindelse med krisehøsten 2012 da selskapet holdt på å gå konkurs. Norge solgte imidlertid de siste aksjene sine i SAS i 2018.

Både Arbeiderpartiets Sverre Myrli og Senterpartiets Marit Arnstad har tatt til orde for at den norske staten burde delta i redningsoperasjonen, men dette har regjeringen vegret seg for.

Det blir det altså ikke noe av. Det norske myndigheter gjør, er å bidra med støtte til både Norwegian, SAS og Widerøe for å opprettholde et visst rutetilbud innenriks i Norge under krisen.

– Jeg hadde gjerne sett at Norge var med, gitt at SAS er en så viktig del av skandinavisk luftfart. Norge har gjort sitt valg om at man heller stiller med garanti til lån og støtte til ruter. Det respekterer vi, sier SAS-sjefen.

I tillegg har norske myndigheter stilt opp med statsgaranterte kriselån. Norwegian fikk låne 3,0 milliarder under et sett med vilkår, og SAS får låne opp til 1,5 milliarder.

SAS har ennå ikke brukt den norske garantiordningen.

– Vi er takknemlige for den, men vi kan ikke påta oss mer gjeld, så vi har ikke benyttet oss av den, sier Gustafson.

– Vil dere holde døren åpen for å benytte den norske garantiordningen hvis dere trenger mer finansiering?

– Vi er glade for at muligheten finnes, men det er ikke en del av planen nå.

Les på E24+

Børskommentar: Redningsplanen til SAS fremstår som robust, men gir ingen grunn til å kjøpe aksjen nå

LO-sjefen ber Solberg redde SAS: – Kan ikke vente

Skal holde SAS gående frem til 2022

Corona-krisen har skapt to kraftige stormbølger som har slått inn i flyselskapenes regnskaper.

For det første har de fleste passasjerene forsvunnet. Selv om trafikken nå er på vei opp igjen, så er inntektene fra billettsalget langt under det man er vant til.

For det andre har man en rekke kostnader som fortsetter å løpe. Selv om man bruker mindre drivstoff når man flyr mindre, så må flyselskapene fortsatt betale ut lønninger til de ansatte, husleie og leie/renter på flyene sine.

SAS har tidligere i år anslått at det går ut 500 til 700 millioner svenske kroner mer i måneden enn det kommer inn i inntekter.

Legger man 500 millioner til grunn og regner at det månedlige tapet vil fortsette i to år, blir summen nøyaktig 12 milliarder svenske kroner – den samme summen som SAS nå henter inn i friske penger.

SAS-sjefen forklarer at de i arbeidet med redningsplanen har lagt til grunn at etterspørselen i markedet vil være «betydelig lavere enn normalen som vi så før krisen», og at det vil ta lang tid frem mot 2022 før man er helt tilbake.

Planen som legges frem tirsdag, skal også sørge for at selskapet klarer seg frem til det.

– Kan det bli behov for mer kapital her, eller er pakken stor nok til at dere klarer dere gjennom denne perioden?

– Denne planen tar høyde for at vi skal klare dette, gitt at vi får rett i våre prognoser. Dette er tenkt å være en heldekkende plan som skal få SAS gjennom to veldig krevende år, sier Gustafson og fortsetter:

– Planen skal også sikre at når vi kommer ut av dette på den andre siden, har vi et selskap som er sterkt, og som er godt tilpasset det markedet vi skal operere i.

Han peker blant annet på tiltakene som skal iverksettes for å øke produktiviteten og senke kostnadsnivået i selskapet.

Les også

SAS sender oppsigelsesbrev til nesten 1600 ansatte i Danmark

Blir ikke kvitt like mye gjeld som Norwegian

Av den nye kapitalen på 12 milliarder som nå skal sprøytes inn i SAS, kommer halvparten i form av såkalt hybridkapital.

Denne deles i en del på 1,0 milliard som plasseres i Danmark, og en del på 5,0 milliarder som plasseres i Sverige.

Hybridkapitalen vil ha flytende rente som øker år for år. I starten er det Stibor-renten (den svenske interbankrenten) pluss et påslag på henholdsvis 3,5 og 2,5 prosentpoeng for de to transjene.

Deretter økes renten jevnt og trutt, og i det åttende året og utover vil renten være Stibor, pluss et påslag på henholdsvis 10,5 og 9,5 prosentpoeng.

– Renten øker jo kraftig på denne finansieringen fremover. Kan det skape et nytt problem for dere om et par år, ettersom dere ikke regner med at markedet er tilbake til normalen før i 2022?

– Hybridkapitalen er et interessant instrument. Det teller som egenkapital, men kostnaden er ganske høy. Det gjelder særlig fra år tre og utover, sier SAS-sjefen og fortsetter:

– Dette er en konstruksjon som er designet for å være innenfor EUs rammeverk for statsstøtte. Dette gjør det mulig for Danmark og Sverige å gå inn med kapital.

SAS-sjefen sier at selskapet «har en ambisjon om å betale ned hybridkapitalen og refinansiere det» så raskt det er mulig finansielt sett.

– Men det er dette vi får til nå, sier han.

Mens SAS blir kvitt 3,75 milliarder svenske kroner i gjeld i sin redningspakke, klarte Norwegian å kvitte seg med godt over 12 milliarder norske kroner i gjeld.

– Dere blir ikke kvitt like mye gjeld som Norwegian. Risikerer du å møte en mye mer lettbeint konkurrent etter denne krisen?

– Vi har ulike forutsetninger, og de kom inn i denne krisen med helt andre forutsetninger enn oss. Vi har vist at vi har tjent penger de siste fem årene, sier Gustafson.

– Dere får nå redusert gjelden deres gjennom konvertering til aksjer. Skulle du ønske du fikk redusert gjelden enda mer?

– Jeg synes dette er en ambisiøs og velbalansert plan som gjør at vi får tilført 12 milliarder svenske kroner i kapital til selskapet, sier Gustafson.

Les også

SAS og Widerøe har ikke tatt statsgaranterte kriselån: Nå endres pakken

Her kan du lese mer om

  1. Kampen om luften
  2. Scandinavian Airlines (SAS)
  3. sas
  4. Flyselskaper
  5. Luftfart
  6. Fly
  7. Flytrafikk
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Norsk Flygerforbund om SAS-pakken: – Norge burde benyttet sjansen

  2. SAS med nye endringer i redningspakken: Sverige og Danmark tilbys økt rente

  3. SAS-aksjonærene har bestemt seg: Godkjente redningsplanen

  4. Annonsørinnhold

  5. Sverige, Danmark og Wallenberg redder SAS: Sprøyter inn 12,5 mrd. i frisk kapital

  6. «Braathen Air» har bedt om 1,5 milliarder i statlig oppstartshjelp