DNB nekter Mathias (29) å bruke kryptogevinst til boligkjøp

Mathias Marthinsen har betalt skatt og sier han kan dokumentere hver eneste handel han har gjort med kryptovaluta. Nå står milliongevinsten på DNB-kontoen han betaler regninger med. Men å realisere boligdrømmen med disse pengene, får han ikke lov til.

– Det føles litt bortkastet nå at jeg cashet ut. Jeg har jo gått glipp av betydelig oppgang den siste tiden, sier 29 år gamle Mathias Marthinsen.

Etter fire år med svært aktiv kryptovaluta-trading bestemte han seg i mars for å ta gevinst. Da hadde verdien på beholdningen økt med flere hundre prosent siden nyttår. Marthinsen sier han begynte å bli stresset av de store summene.

Fra Binance, en ledende markedsplass for kjøp og salg av virtuell valuta, overførte hobbyinvestoren verdier for 2,5 millioner kroner til den norske kryptobørsen MiraiEx. Derfra tok han formuen ut til hans private konto i DNB, hvor pengene ble til 1,8 millioner kroner etter skatt. Så søkte han boliglån hos DNB.

– Jeg har drømt om bolig i fire år. Grunnen til at jeg solgte kryptobeholdningen nå var for å komme meg inn i et stabilt boligmarked, sier Marthinsen.

Men etter tre uker med saksbehandling kom det nedslående svaret fra DNB. Storbanken lar ikke Mathias Marthinsen bruke disse pengene som egenkapital ved boligkjøp. Begrunnelsen han fikk handlet om risiko for hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet, sier 29-åringen.

Tusenvis av handler

Mathias Marthinsen sliter med å forstå dette. Han sier han har dokumentasjon på hvert eneste ledd – 35.000 oppføringer med kjøp og salg. Disse viser når han har solgt, hvor mye han har solgt og til hvilken adresse.

– Jeg ga banken all informasjonen de spurte om og mer til. Dersom DNB kan godkjenne noens kryptogevinst, da burde de ha godkjent meg.

Oppføringene viser imidlertid ikke motparten ved Marthinsens tusenvis av handler. Det hele kan sammenlignes med å sende noe til en e-postadresse bestående av bare tall.

Dette åpner for lyssky aktører.

«Anonymiteten ved kryptoadresser og tilsløringen av partene i transaksjonen ved bruk av uregistrerte kryptovekslere, gjør det meget sannsynlig at slike vekslere vil benyttes til hvitvasking. Risikoen for at kryptovaluta og uregistrerte vekslere skal bli brukt til hvitvasking av midler, vurderes å være høy», skriver PST i fjorårets risikovurdering tilknyttet hvitvasking og terrorfinansiering.

– Fikk ikke lov til å få det skriftlig

Samtidig har kryptovalutaer og blokkjedeteknologien disse bygger på i økende grad blitt akseptert av finansbransjen og samfunnet for øvrig. Finanstilsynet har i dag gitt ti norske selskaper konsesjon for veksling- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta, deriblant MiraiEx.

Og i USA er markedsplassen Coinbase nettopp blitt børsnotert. På dag én bikket markedsverdien 100 milliarder dollar.

Det er primært her Mathias Marthinsen har kjøpt bitcoin. Hvis DNB ikke vil akseptere gevinst som er oppnådd via denne eller øvrige ledende plattformer, tror han det er en rekke andre personer der ute som er i samme båt som han selv.

– Burde bankene gå ut og fortelle at de velger å svarteliste kunder som tjener penger på krypto, spør han seg.

Marthinsen sier han også savner en ordentlig begrunnelse for avslaget, utover den generelle henvisningen til hvitvaskingsregelverket han sier han fikk over telefon.

– Jeg ba om å få begrunnelsen skriftlig, men det fikk jeg ikke. Jeg savner å vite hva det var som gjorde at jeg fikk avslag etter tre ukers saksbehandling, hvis det ikke var på grunn av generell «kryptovarsomhet».

– Det er veldig trist for meg, via avslaget føler jeg meg indirekte anklaget for å ha drevet med hvitvasking.

– Må ta hvitvaskingsregelverket på alvor

DNB har via kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø forklart at banken foretar en individuell vurdering av alle kundesakene, men at de kan ikke kommentere spesifikke kundeforhold.

Dalsbø skriver i en e-post at det er strenge myndighetskrav til hvitvasking og at DNB skal kjenne både kunden og pengenes opprinnelse.

– Når det gjelder kryptovaluta er det utfordringer knyttet til dette både på grunn av manglende regulering og for eksempel innrapportering til myndighetene. Vi strekker oss alltid langt for å hjelpe kundene våre inn på boligmarkedet, men kan ikke gå på akkord med regelverket.

– I enkelte tilfeller må vi derfor si nei til noen kunder.

DNB tilbyr ikke selv noen produkter eller tjenester som har med kryptovaluta å gjøre, men legger ikke føringer på hva kunden bør foreta seg, skriver Dalsbø.

– Kunder står fritt til å investere og ta seg betalt i kryptovaluta så lenge regelverket er ivaretatt.

E24 har spurt om hva som skal til for å få lov til å bruke kryptogevinst til boligkjøp og hvorfor Marthinsen ikke har fått noen forklaring for avslaget.

– Kunden har fått en begrunnelse med hvitvaskingsrisiko. Dette er noe vi må ta på største alvor, sier Dalsbø.

Ble frelst og sluttet på studiet

Kryptoeventyret til Mathias Marthinsen startet i 2017, slik det gjorde for mange andre. Det var da bitcoin-kursen virkelig skjøt fart, ble et samtaleemne i familieselskaper og gjorde tidliginvestorer søkkrike.

På dette tidspunktet var den daværende 25-åringen økonomistudent i Bø.

– Jeg ble ganske frelst av kryptohandel, så bare noen måneder senere bestemte jeg meg for å slutte på studiet og få meg en fulltidsjobb så jeg kunne investere mest mulig.

Gjennom 2018 og 2019 investerte han totalt 300.000 kroner. De påfølgende årene ble brukt til å kjøpe og selge ulike kryptovalutaer, særlig de mindre og mer ukjente.

Såkalte «altcoins» kan svinge ekstremt i verdi. Det har Marthinsen opplevd.

– I håp om å få større gevinst enn ved å sitte på kun bitcoin, kjøpte jeg hovedsakelig altcoins til å starte med. Følelsen jeg satt igjen med når det krasjet i lengre perioder var skam og skuffelse over at man kunne være så dum å kjøpe altcoins, istedenfor å sitte på bitcoin. Det er det jeg har hatt troen på i det lange løp.

– Det var grusomt, men jeg ga meg ikke

Etter toppen på slutten av 2017, raste verdien på virtuell valuta. Det kunne se ut som at «kryptohypen» var over, at boblen hadde sprukket. På det verste var Marthinsens beholdning redusert med 90 prosent i forhold til det han gikk inn med.

– Det var helt grusomt. Men jeg ga meg ikke. Jeg fortsatte å trade og skrev av tapene på skatten.

For samtidig som kroneverdien var kraftig redusert, greide Marthinsen å bygge seg opp en gradvis større beholdning av det han tradet. Det gjorde han ved å følge teorier som fokuserte på sykluser i markedet og hvordan ulike «coins» beveger seg i forhold til hverandre.

29-åringen er klar over at han tok stor risiko med sparepengene. Til alle som vurderer å kopiere hans suksess, er beskjeden klar:

– Styr unna å investere tungt i altcoins. Det aller meste er bare hype og helt verdiløst. I tillegg bør man være forberedt på at hele kryptomarkedet, inkludert bitcoin, kan falle 60 til 80 prosent – selv om det er i ekstase nå.

Prøver lykken hos andre banker

Den store gevinsten fikk Marthinsen først i år. Fra januar til mars økte beholdningen med 900 prosent, sier han. Da var det tid for å si stopp.

– Jeg kunne fortsatt, jeg hadde en strategi med risikominimering, men det tok så mye energi å tenke på det hele tiden.

Stresset ved å ha kryptovaluta for millioner kom på toppen av alt arbeidet han allerede la ned i tradingen. Det siste året gikk det gjerne åtte timer hver dag, syv dager i uken. Og dette ved siden av en fulltidsjobb.

– Men så fikk jeg det til og det er jeg fornøyd og stolt av. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å kjøpe bolig i Oslo på noe annen måte.

Etter avslaget fra DNB er Mathias Martinsen ennå et stykke unna boligdrømmen. Han har nå startet å sjekke med andre banker, men har ikke fått noen endelige svar ennå.

Han sier han la inn søknad hos en annen stor norsk bank for over to uker siden. Stadig har han ikke fått noen respons.

Dermed står 1,8 millioner kroner fra kryptogevinst inntil videre på 29-åringens konto. Å bruke dem til å betale regninger er greit. Han kan også investere dem i aksjemarkedet. Men om han skulle få gevinst der for så å søke om boliglån igjen, med disse pengene?

– Da fikk jeg beskjed om at den samme problemstillingen vil gjøre seg gjeldende igjen. Siden midlenes opprinnelse er krypto, får jeg ikke bruke dem som egenkapital til bolig.