Yaras eiere kan vente seg pengedryss: – Bare se på historien

Yara-kassen fylles opp, og eierne kan vente seg nye tilbakekjøp og utbytter. – Da må man bare se på historien, sier Yara-sjef Svein Tore Holsether.

Yara-sjef Svein Tore Holsether.
Yaras rapporter
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Yara kunne melde om fremgang i første kvartal etter stigende priser på gjødsel, selv om høyere gasspriser og valutaeffekter la en viss demper på resultatet.

Selskapet opplyser at pengene renner inn i kassen, med en fri kontantstrøm på 2,7 milliarder dollar de siste fire kvartalene.

Dermed kan aksjonærene vente seg mer penger i form av utbytter og tilbakekjøp av aksjer.

– Da må man bare se på historien, sier konsernsjef Svein Tore Holsether til E24.

Yara foreslo tidligere i år å dele ut 20 kroner per aksje i utbytte til eierne for fjoråret. I tillegg betalte selskapet ut 18 kroner per aksje i ekstrautbytte i høst.

I tillegg har Yara kjøpt tilbake aksjer fra eierne. Yara har opplyst at eierne totalt vil få 52 kroner per aksje i form av utbytter og tilbakekjøp for 2020.

– Se på 2020 som et godt utgangspunkt for hvordan vi tenker. Vi har en kapitalallokeringspolicy som tydeliggjør hva høyere kontantstrøm betyr i form av kontanter til våre investorer. I fjor ble det en blanding av utbytte, ekstraordinært utbytte og tilbakekjøp. Det er sånn du bør tenke på det fremover også, sier konsernsjefen.

Fikk mer for gjødselen

Yaras resultat etter skatt og minoritetsinteresser ble på 13 millioner dollar i første kvartal, opp fra minus 117 millioner dollar på samme tid i fjor. Det var på forhånd ventet et resultat på 251 millioner dollar, ifølge estimater fra Infront.

Selskapets brutto driftsresultat (ebitda) etter spesielle poster steg til 585 millioner dollar i første kvartal, fra 504 millioner dollar på samme tid i fjor.

– Yara fortsetter å levere i en krevende situasjon, sier du. Hva er det særlig som er krevende?

– Resultatet på 585 millioner dollar i ebitda er bra også i et historisk perspektiv, og vesentlig opp fra i fjor. Det er krevende å holde i gang hele systemet vårt i en pandemi, med de utfordringene det medfører i å håndtere smittevern på fabrikkene våre, sier Holsether.

Les også

Yara snur fra minus til pluss

Fikk mer for gjødselen

Yara-sjefen sier at selskapet deler opp skift og har mange på hjemmekontor, men at Yara har en stor produksjon å holde i gang.

– Jeg er veldig godt fornøyd med hvordan organisasjonen har håndtert dette, slik at vi i første kvartal klarer å få produktene ut og leverer høyere resultater enn i samme periode i fjor, sier Holsether.

– Du påpeker at prisene på gjødsel har gått opp, gjelder det over hele linjen?

– Ja, det gjelder alle hovedgruppene av produkter. Du har jo nitrogen, fosfor og kalium, og prisene på alle disse har gått oppover, sier han.

– Det viktigste for Yara er at matvareprisene går oppover, og har gjort det en tid. FAO-indeksen for mat er nå på det høyeste nivået den har vært siden 2014, og det er over tid veldig positivt for oss. Vår lønnsomhet blir en funksjon av bondens lønnsomhet, sier Holsether.

Dyrere gass: – Ekstremt volatilt

Yaras kostnader er blant annet knyttet til et stort gassforbruk. I første kvartal betalte Yaras 6,9 dollar per millioner britiske varmeenheter (MMBtu) for gassen sin i Europa, opp fra 4,5 dollar per MMBtu på samme tid i fjor.

Yara forventer at gasskostnadene vil øke med 180 millioner dollar i andre kvartal og 220 millioner dollar i tredje kvartal målt mot samme tid året før.

– Kan denne trenden bli langvarig?

– Det er vanskelig å si, det har jo vært ekstremt volatilt. Når vi ser på gassprisen de siste 15–16 månedene så har den vært nede i to dollar og helt oppe i 40 dollar i Asia i en periode i januar. Så dette vil variere, sier Holsether.

– Men det er en sterk sammenheng mellom energipriser og gjødselpriser, så vi har en slags indirekte sikring der, legger han til.

Yara-sjefen peker på at gassprisen har gått opp de siste ukene fordi det har vært kaldere i Europa. Det har vært kaldt en god stund, noe som har drevet prisene opp, påpeker han.

– Vi spekulerer ikke i energiprisene, vi forholder oss til dem, og vi kjøper ikke på lange kontrakter med faste priser. Vi er i spotmarkedet, som gir oss operasjonell fleksibilitet, sier Holsether.

Mener grønt fokus gagner Yara

Den siste tiden har skjerpet klimapolitikk bidratt til å øke prisen bedrifter betaler for å slippe ut CO₂ i Europa fra rundt 250 kroner tonnet til over 400 kroner tonnet.

– Påvirker dette Yaras tankegang hvis vi ser fram mot 2030?

– Fokus på miljø og CO₂ er positivt for vår forretningsmodell. Det gir oss andre måter å tenke på produktene våre. I dag så er premiene som vi henter på våre produkter i veldig stor grad drevet av at vi skaffer bonden meravling ved bruk av våre produkter, sier Holsether.

Han mener at skjerpet klimapolitikk skaper nye forretningsmuligheter. Da kan Yara prise inn CO₂-effektiviteten i egen produksjon og hvordan produktet oppfører seg på jordet hos bonden.

– Vi har også en virksomhet som begynner å bygges opp rundt det å bruke bondens åker til karbonfangst. Høyere CO₂-priser er med på å støtte opp om den forretningsmodellen, sier Holsether.

– Jeg tror man må tenke helt annerledes rundt Yara og Yaras forretningsmodell, og at det ikke bare er gjødsel og meravling, men en helhetlig klimaløsning. Her ser jeg store muligheter, sier han.

Fikk egen ammoniakk-enhet

– Dere skilte ut en separat enhet for ren ammoniakk i dette kvartalet. Men det er ikke mye ren ammoniakk Yara selger per i dag, det er mest gassbasert?

– Det meste i Yara er gassbasert i dag, men ikke alt. Vi har også ammoniakkproduksjon som er basert på biprodukter i kjemiproduksjon. Det vi har skilt ut er hele infrastrukturen for å gjøre mulig transport av hydrogen, sier Holsether.

Han peker på at det er enormt mange hydrogenprosjekter på gang globalt. Samtidig er hydrogen veldig vanskelig å flytte på hvis du ikke konverterer det til ammoniakk.

– Da har vi en infrastruktur som muliggjør det. Vi har skip og folk som har håndtert dette i mange tiår, så ved å skille ut dette i vårt regnskap synliggjør vi en enhet som kan være med og bidra til å akselerere hydrogenøkonomien, sier Yara-sjefen.

Selskapet utvikler hydrogenprosjekter i Australia og Nederland, og har gått sammen med Aker og Statkraft for å erstatte gassbasert hydrogen med hydrogen basert på fornybar energi på ammoniakkanlegget i Porsgrunn.

– Også her åpner vi nye forretningsområder, både grønt gjødsel og rent drivstoff til skipsfart, sier Holsether.

Han understreker at selskapet har konkrete erfaringer med ammoniakk gjennom mange år.

– Dette er også en virksomhet som vi har i dag, dette er ikke bare prosjekter vi snakker om. Vi har en eksisterende infrastruktur i dag som er i drift og tjener penger, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Yaras rapporter
  2. Svein Tore Holsether
  3. Yara
  4. Klimapolitikk
  5. Hydrogen
  6. Aksjer

Flere artikler

  1. Yara snur fra minus til pluss

  2. Yara-sjefen bekymret: – Kan gå fra en energikrise til en matkrise

  3. Yara satser på ammoniakk i Japan: – Banebrytende

  4. Yara inngår ny avtale om grønn ammoniakk i Japan

  5. BASF stenger ammoniakkanlegg i Europa: Kopierer Yaras grep etter høy gasspris