Utvalg foreslår omstridt ekstraskatt på laks

Det bør innføres ekstraskatt på oppdrett, foreslår flertallet i utvalget som har vurdert skatt på laks og annet havbruk. Men mindretallet i utvalget ønsker ikke en slik skatt.

Illustrasjonsbilde.

Gorm Kallestad / NTB scanpix
Publisert:,

Mandag får finansminister Siv Jensen (Frp) overrakt rapporten fra utvalget, som har vært ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe.

Utvalget ble nedsatt for å vurdere en ekstraskatt på havbruksnæringen, etter flere år med høye laksepriser og god inntjening i deler av bransjen – som forsterkes av en svak norsk krone.

Oppdrettsnæringen får i likhet med kraft- og oljebransjen bruke fellesskapets ressurser til å skape verdier. Det kan ifølge regjeringen skape «superprofitt» som kan gi grunnlag for en ekstraskatt. En slik ekstraskatt kalles «grunnrenteskatt», og betales allerede av oljebransjen og vannkraften.

Utvalget er delt i synet på om det bør innføres en ekstraskatt (grunnrenteskatt) på oppdrett, og hvilken modell som i så fall skal benyttes for å hente inn ekstraskatt også på eksisterende oppdrettsvirksomhet.

«Flertallet foreslår at grunnrente i havbruksnæringen hentes inn gjennom en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt. En slik skatt har vi gode erfaringer med fra petroleums- og kraftsektoren», skriver utvalget i en pressemelding.

Enorme verdier

Utvalget foreslår å sette satsen for en slik skatt på 40 prosent, noe som vil gi årlige inntekter (proveny) på rundt syv milliarder kroner. Men inntektene vil kunne variere betydelig fra år til år, påpeker utvalget.

Laksenæringen har ifølge utvalget fått tilgang på store verdier fra fellesskapet gjennom sine tidsubegrensede oppdrettstillatelser. Markedsverdien av disse tillatelsene er på rundt 200 milliarder kroner, viser beregninger utvalget har fått utført.

Til sammen har bransjen betalt 6,8 milliarder 2019-kroner for disse tillatelsene, ifølge utvalget.

Les også

Professorer refser Finansdepartementets «teoretiske modeller»: Frykter ny lakseskatt vil gi investeringsstopp

Avviser forslaget

Mindretallet i utvalget avviser forslaget om grunnrenteskatt, og ønsker å beholde dagens system med auksjoner.

«Mindretallet mener det ikke bør innføres en grunnrenteskatt for havbruksnæringen, og at dagens modell for innhenting av grunnrente gjennom auksjoner av ny produksjonskapasitet bør videreføres», skriver utvalget i meldingen.

Flertallet i spørsmålet om grunnrenteskatt består av utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe, i tillegg til medlemmene Gudrun Bugge Andvord, Claire Winifred Armstrong, Vidar Christiansen, Amund Noss og Linda Nøstbakken.

Mindretallet består av medlemmene Grethe Fossli fra LO, ordfører Laurits Haugen i Hitra og Helge Moen fra NHO.

Vil dele med kommunen

Flertallet i utvalget foreslår at en eventuell grunnrenteskatt bør fordeles mellom stat og kommune, ved at vertskommunene får innbetalt en produksjonsavgift fra oppdrettsselskapene, som selskapene kan trekke fra på selskapsskatten.

«Avgiften fordeler da skatteinntekter mellom stat og kommune, men gir ingen ekstrabelastning for selskapene», skriver utvalget.

Både kommuner og næringen selv har vært bekymret for at det skulle komme endringer som gir mer penger til staten og mindre til kommunene.

«Flertallets forslag sørger for stabile og forutsigbare inntekter til kommunene, bidrar til å opprettholde en nær kobling mellom vertskommuner og havbruksnæringen og gir kommunene insentiver til å tilrettelegge for næringen», skriver utvalget.

«Skatteinntektene vil svinge i takt med lønnsomheten i næringen, men det vil være staten, og ikke kommunesektoren, som må bære denne risikoen. Staten er bedre rustet til å håndtere slike svingninger i skatteinntekter enn kommunesektoren», skriver utvalget.

HØY LØNNSOMHET: Lønnsomheten i oppdrettsnæringen varierer mye, men har de siste årene vært høyere enn i industrien, viser tall utvalget har samlet.

SSB og Fiskeridirektoratet
Les også

Parti etter parti sier nei til grunnrenteskatt på oppdrett: «Lakseskatt»-utvalget fortsetter som før

Les også

Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen

Vil fjerne eiendomsskatten

Samtidig vil flertallet i utvalget gjøre andre endringer i skattesystemet som finnes i dag.

«Eiendomsskatten på oppdrettsanlegg i sjø bør avvikles forutsatt at det innføres en ekstrabeskatning av havbruksnæringen», skriver utvalget.

Mindretallet på tre medlemmer avviser også dette forslaget.

«Mindretallet foreslår å opprettholde eiendomsskatten på oppdrettsanlegg i sjø», skriver utvalget.

Det var i april i fjor at Finansdepartementet varslet at det ville komme en utredning av en ekstraskatt på oppdrett. Utvalget ble oppnevnt i september 2018.

Les også

Bred motstand mot lakse- og vannkraftskattene: – Skal skatten settes ned hvis inntektene faller?

Kommunene fikk milliarder

En grunnrenteskatt på oppdrett kan koste bransjen dyrt, og lakseaksjene på Oslo Børs falt da regjeringens planer om utredning ble kjent i fjor.

Aktører innen vannkraft betaler i dag 22 prosent inntektsskatt og i tillegg en grunnrenteskatt som har økt de siste årene til 37 prosent i år, totalt 59 prosent. Oljebransjen betaler 56 prosent grunnrenteskatt i tillegg til inntektsskatt på 22 prosent, totalt 78 prosent.

Per i dag betaler altså havbruksnæringen eiendomsskatt til kommunene hvor oppdrettsanleggene er lokalisert.

Aktørene i næringen betaler også inn penger til Havbruksfondet når de øker konsesjonsvolumet sitt, noe som er basert på et trafikklyssystem der regjeringen avgjør hvor produksjonen kan økes.

Havbruksfondet betalte ut 2,7 milliarder kroner i fjor og 458 millioner kroner i år, og utbetalingene fordeles med 70 prosent til kommunene, 10 prosent til fylkene og 20 prosent til staten.

«Mindretallet mener det må vurderes om Havbruksfondet også skal tilføres et proveny gjennom en moderat produksjonsavgift dersom veksten i havbruksnæringen avtar og proveny fra tildeling av ny kapasitet ikke gir forutsigbare og stabile inntekter til vertskommunene», skriver utvalget.

Flertallet i utvalget vil også fjerne markeds- og forskningsavgiften, og mener dette er «vridende skattlegging av eksport». Mindretallet mener derimot at denne avgiften må vurderes «gjennom en separat evaluering på selvstendig grunnlag».

Skeptiske partier

Flere partier på Stortinget er skeptiske til grunnrenteskatt på oppdrett. Landsmøtene i Venstre, Høyre og Frp stemte i vår nei til en slik skatt. Også Senterpartiet sier nei.

Tidligere i år slo professorene Petter Osmundsen, Bård Misund og Ragnar Tveterås ved Universitet i Stavanger alarm om ideen om en ekstraskatt på laks.

De advarte om at dette vil kunne gi stans i investeringene i norsk oppdrettsnæring.

KRAFTIG VEKST: Mengde slaktet matfisk i Norge, målt i 1.000 tonn (venstre akse, søyler) og verdi i milliarder kroner (høyre akse, grønn linje) fra 1986 til 2018.

SSB / Havbruksskatteutvalget