Verdens sentralbanker eier over 13 oljefond: – Helt klart en utfordring for finansmarkedene

Til sammen eier verdens sentralbanker 13 oljefond i form av obligasjoner og andre eiendeler. Nå har de begynt å selge: – Dette er ukjent farvann for finansmarkedene, ifølge sjefstrateg.

SKAL, SKAL IKKE: Sentralbanksjef i Federal Reserve Jerome Powell arvet en gigantbalanse da han tok over for Yellen i 2017. Da begynte han å selge av eiendelene for fullt - men nå vurderer han å stanse nedtrappingen av stimulipakken fra finanskrisen.

Foto: JIM YOUNG REUTERS
Publisert:

Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve vurderer å avslutte reverseringen av de såkalte kvantitative lettelsene (QE) tidligere enn ventet, krisepakken som ble tatt i bruk for å stimulere økonomien etter finanskrisen, skriver Wall Street Journal.

Ifølge Bloomberg er det totalt tilført kapitalmarkedene 13.000 milliarder dollar siden finanskrisen i 2008 som følge av krisepakken. Det tilsvarer nesten 111.000 milliarder kroner, eller over 13 oljefond.

Federal Reserve står bak rundt 30 prosent av summen, med en portefølje som på sitt meste beløpet seg til en verdi på omkring 4.500 milliarder dollar.

Sent i 2017 begynte sentralbanken forsiktig å selge beholdningen sin - før de trappet opp salgene i oktober 2018. Det kan ha vært en delvis årsak til markedsuroen som fulgte fjoråret, skal vi tro sjefstrateg i Danske Bank, Christian Lie:

– Tidspunktet ser helt klart ut til å sammenfalle, men det er grunn til å være skeptisk, ettersom en kvantitativ innstramming vil føre til at de lange rentene stiger, som de ikke har gjort. Men det kan ha hatt en psykologisk effekt på investorer som har sett på dette som en usikkerhetsfaktor som har gitt økte risikopremier, sier han til E24.

Les også: Frykter global vekstbrems: Spår flere negative resultatvarsler

SENTRALBANKENES BALANSESTØRRELSE: Både den amerikanske sentralbanken (Fed), den europeiske (ECB) og den japanske sentralbanken (BoJ) har obligasjoner til tusenvis av milliarder i sin portefølje. Bare Fed har såvidt begynt å selge av sine eiendeler.

Foto: DANSKE BANK

– Ukjent farvann

Nå ser det ut til at nedtrappingen av stimulipakken kan stanse tidligere enn ventet, etter at flere markedseksperter og USAs president Donald Trump pekte på nedtrappingen som en mulig årsak bak markedsfallet mot slutten av fjoråret.

De viser til at USAs aksjemarkeder så en kraftig prisøkning fra slutten av finanskrisen frem til 2015, da sentralbankens støttekjøp hadde ført til en økning i porteføljen til Fed fra 1.000 milliarder dollar til 4.500 milliarder dollar, ifølge Forbes.

Men i oktober 2017, tok det slutt - den amerikanske sentralbanken begynte å trimme ned porteføljen med 10 milliarder dollar per måned, som økte til 20 milliarder i måneden i januar 2018, 30 milliarder i april, 40 milliarder i juli, og til slutt 50 milliarder dollar i måneden i oktober 2018.

Les også: Handelskrig har kostet USA og Kina flere milliarder dollar hver i 2018

Det var omtrent tidspunktet da de amerikanske indeksene begynte å falle, og ved julaften kunne den brede S&P 500-indeksen vise til et fall på 20 prosent fra toppen. Siden bunnivået har Wall Street steget omkring 8 prosent.

– Finanskrisen markerte de første betydelige støttekjøpene ført av en sentralbank, så dette er ukjent farvann for finansmarkedene. Det som er mest bekymringsverdig er at man er i en posisjon hvor sentralbankene vil avrunde de ekstraordinære stimulansene som stammer fra finanskrisen for 10 år siden, i en periode med vekstbremsing, sier Lie, og viser til flere usikkerhetsmomenter som har senket vekstprognoser for verdensøkonomien.

Mer bekymret for ECB

Støttekjøpene tok hovedsakelig for seg kjøp av obligasjoner og billige lån, som har fått tilnavnet kvantitative lettelser. Det har ført til at sentralbankene nå eier en femtedel av den nasjonale statsgjelden, ifølge Financial Times.

Sjefstrateg i Danske Bank: Christian Lie

Foto: DANSKE BANK

Avisen skriver videre at dette har presset statgjeldsrentene ned til rekordlave nivåer.

– Kvantitativ innstramming er helt klart en utfordring for finansmarkedene fremover, men sentralbankene vil ikke blindt normalisere pengepolitikken hvis det vil velte den økonomiske fremgangen, mener sjefstrategen.

Han tror i stedet at innstrammingen vil få den samme effekten som en stigende rente, og at når Federal Reserve varsler om at reverseringen av kvantitative lettelser vil avsluttes tidligere enn ventet, kan det være fordi sentralbanken ønsker fleksibilitet til å kunne fortsette å heve styringsrenten.

– Siden desember 2015 da Fed begynte å stramme inn styringsrenten, har de sett på renten og balansestørrelsen som to verktøy, og ikke i isolasjon, samtidig som Fed har gitt inntrykk om at de er mer trygge på virkningene av renteendringer, enn av endringer i kvantitative tiltak, forklarer Lie.

Sjefstrategen trekker frem at siden Fed allerede har økt renten med omkring 2,25 prosentpoeng, har sentralbanken spillerom til å senke rentene noe dersom USA har dårligere økonomiske tider i møte.

Det samme kan han ikke si om Den europeiske sentralbanken, ECB:

– ECB har en veldig utfordrende situasjon. Øker de styringsrentene vil det sakke ned en allerede svak økonomi, men dersom de går i en mer duete retning, låser de seg i et hjørne - for hva skal de da gjøre under neste resesjon. Da har de ikke mulighet til å kutte renter, samtidig som de har en oppblåst balanse, forklarer Lie, og peker på at USA har en sterkere økonomi enn eurosonen for øyeblikket, til tross for en høyere styringsrente.

«Naivt» å ikke tro på negativ effekt

Nå frykter han at en kontraktiv pengepolitikk ført av verdens sentralbanker sammentreffer med en sviktende økonomi.

– Hvis vi går inn i en periode med svakere økonomisk vekst så er verktøykassa ganske slunken for å stimulere økonomien igjen. Fortsetter normaliseringen av pengepolitikken, vil det fungere som en demper for finansmarkedene og den økonomiske veksten. Det er naivt å ikke tro at disse innsprøytningene som fikk en positiv effekt etter finanskrisen, skal få en viss negativ effekt når de blir trukket tilbake.

Han legger til at det er langt fra sikkert at dagens innstramming vil skape en økonomisk krise eller turbulens, så lenge sentralbankene tilpasser pengepolitikken sin til vekstnivået i økonomien.

– Men sammenfaller det med turbulens i økonomien, er det en av faktorene som kan forsterke en nedtur, sier Lie.