Hydro saksøkt for å ha bygget deponi på reservat

Måneder før Hydro-krisen i Brasil startet, ble selskapet saksøkt av en urfolksorganisasjon som hevder et splitter nytt rødslamdeponi ligger på et økologisk reservat. Hydro sier at reservatet aldri har eksistert, men det ble brukt som argument for å fjerne okkupanter i 2009. 

KONTROVERSIELT DEPONI: Hydros nye avfallsdeponi DRS2 ved Alunorte-anlegget i Brasil er nå stengt på grunn av manglende lisenser. Organisasjonen Cainquiama har saksøkt Hydro fordi de mener at det samme deponiet ligger på et økologisk reservat.

KONTROVERSIELT DEPONI: Hydros nye avfallsdeponi DRS2 ved Alunorte-anlegget i Brasil er nå stengt på grunn av manglende lisenser. Organisasjonen Cainquiama har saksøkt Hydro fordi de mener at det samme deponiet ligger på et økologisk reservat.

Foto: Norsk Hydro ASA
Publisert:,

For rundt to uker siden ble Hydro dømt til å betale medisinske tester for 300 personer i Barcarena i Brasil.

Dommen kom etter et gruppesøksmål fra urfolksorganisasjonen Associação dos Caboclos, Indígenas e Quilombolas da Amazônia (Cainquiama).

Det er ikke første gang Cainquiama har saksøkt Hydro. I november 2017 gikk organisasjonen til sak fordi den mener at deler av Hydros nyeste avfallsdeponi for tørr rødslam på Alunorte-anlegget ble bygget på et «økologisk reservat».

Hydro beskyldes for å ha sluppet ut regnvann forurenset med rødslam (se faktaboks) fra det samme deponiet, kalt DRS2, i forbindelse med ekstremvær i midten av februar. DRS2 er nå ute av drift etter pålegg fra myndighetene på grunn av potensielt forurensende aktiviteter uten riktig lisens.

Cainquiama har rettet søksmålet mot Norsk Hydro ASAs tre datterselskap Norsk Hydro Brasil, Alunorte, Albras, samt delstaten Pará, organisasjonen Bureau Veritas Brasil og instituttet Inmetro.

Hydros årsrapport for 2017 nevner søksmålet med et eget avsnitt, hvor Hydros forsvar i saken blir tydelig:

«Området ble aldri formelt opprettet som et økologisk reservat og eksisterer derfor ikke. Videre er den begrensede kontraktsperioden nådd, og Hydro har de nødvendige miljølisensene. I tillegg er området nå klassifisert som en industriell sone.» skriver Hydro i årsrapporten.

Annonsørinnhold

Påtalemyndigheten i Pará vil ikke kommentere saken fordi «temaet er under etterforskning».

Advokat: – Reservatet eksisterer fortsatt

Advokat Ismael Moraes, som representerer Cainquiama, bestrider ikke at DRS2 i dag ligger på et industriområde i Barcarena, men fastholder at det økologiske reservatet fortsatt eksisterer som en del av industriområdet.

– For oss er det økologiske reservatet det store spørsmålet, sier Moraes til E24.

Dokumenter fra eiendoms- og notarialregisteret i byen Belém viser at én av tomtene var klassifisert som et økologisk reservat i 1982. Det er på denne tomten Hydros avfallsdeponi DRS2 ligger i dag.

Bildene under viser Alunorte-anlegget i 2008 og 2015 i forhold til tomtegrensene fra 1982. Det er tomten «Matricula 7442» som den gang ble klassifisert som et økologisk reservat.

2008: Satellittbilde av Alunorte i 2008 sammen med tomtegrensene fra 1982. Det er tomten «Matricula 7442» som den gang ble klassifisert som et økologisk reservat.

Foto: Cainquiama

2015: Satellittbilde av Alunorte i 2015 sammen med tomtegrensene fra 1982. Hydros nye avfallsdeponi, DRS2, ligger øverst til høyre i bildet.

Foto: Cainquiama

Semas: – Ble aldri effektivt implementert

Semas opplyser til E24 at de har gitt Hydro en lisens for testing og installasjon av komponenter på DRS2 i henhold til brasiliansk lov, men at Hydro ikke hadde driftslisens.

Les også

Hydro kan bli tvunget til nedstengning i Brasil

– Driftslisens kan først bli tildelt hvis den første fasen er vellykket, skriver Semas i en e-post.

Semas skriver videre at det økologiske reservatet kun eksisterte som en «indikasjon i skjøtet, som aldri ble effektivt implementert, fordi det ikke finnes noe juridisk eller kontraktuelt påbud som forplikter selskapet til å vedta bestemmelsen».

– Ifølge Det økonomisk utviklingsselskapet i Pará (CDI) ville det påståtte økologiske reservatet kun oppstått som følge av en egen deklarasjon fra selskapet Hydro, skriver Semas.

Det brasilianske instituttet for miljø og fornybare naturressurser (Ibama), som har gitt Hydro en bot på 10 millioner BRL (23,3 millioner kroner) for den manglende DRS2-lisensen, sier til E24 at deres oppgave kun er å bidra i forbindelse med inspeksjoner og miljøkriser.

Reservatet ble brukt til å fjerne okkupanter

Ett av Cainquiamas argumenter i søksmålet er at det økologiske reservatet tidligere har blitt brukt som argument for å kaste ut okkupanter fra tomten.

– For å kaste ut folk fra området i 2009, brukte Alunortes advokater det faktum at området er et økologisk reservat som et argument overfor domstolen, sier advokat Moraes.

Les også

Brasilianske myndigheter vil at Hydro betaler for mat og vann

Hydro sier at argumentet i så fall ble brukt av den brasilianske giganten Vale, som var hovedeier av Alunorte før Hydro kjøpte seg stort opp i 2011.

– Det var Vale som var eier og operatør i 2009, men dette med ulovlige okkupanter på industriområder er en veldig aktuell problemstilling i hele Brasil. Vi ønsker ikke å ha ulovlige okkupanter på vår eiendom, sier Molland.

– Hydro-sjefen har sagt unnskyld til lokalbefolkningen i Barcarena og sagt at dere skal bli bedre på å lytte. Sett i ettertid, burde det nye avfallsdeponiet vært bygget akkurat der?

– Deponiene våre ligger i et område som i den kommunale reguleringsplanen er klassifisert som industriområde, sier Molland.

Les også

Hydro saksøker Brasils påtalemyndighet

Les også

Hydro kan bli tvunget til nedstengning i Brasil

Les også

Hydro saksøkes for Brasil-utslipp – kan miste skattefordeler

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold