Oljefondet ser varselstegn i markedene: Verdien kan svinge mer

Oljefondets direktør Yngve Slyngstad ser varselstegn etter uro i markedene, og er forberedt på større svingninger i Oljefondets verdi.

Oljefondets verdi har i år variert fra rundt 7.900 milliarder kroner i mars til 8.700 milliarder i august, det vil si en spredning på 800 milliarder kroner.

Årsaken er at det har vært flere mindre korreksjoner i markedene gjennom året. I tillegg har kronekursen variert.

– En økt uro i markedene fører selvsagt til større spredning i anslaget for hvor stort fondet vil være om et år, sier Oljefondets direktør Yngve Slyngstad til E24.

I skrivende stund er fondet verdt noe over 8.000 milliarder, etter et fall i aksjemarkedene i oktober.

– Når vi oppdaterer våre risktall er vi forberedt på et ganske stort utfallsrom med hensyn til fondets verdi 12 måneder frem, sier Slyngstad.

Fondets verdi har steget kraftig de siste årene, og passerte for første gang 8.000 milliarder kroner i april 2017.

Den enorme veksten har også gjort at regjeringens oljepengebruk har kunnet øke kraftig, til et nivå på rundt 231 milliarder kroner i 2019, eller 2,7 prosent av den anslåtte verdien på fondet.

Men finansminister Siv Jensen har lagt til grunn at fondets verdi vil stige til 8.700 milliarder kroner ved nyttår.

Hvis verdien i stedet ligger på 8.100 milliarder, vil oljepengebruken hennes i stedet ligge på 2,85 prosent av fondets verdi – altså noe nærmere regjeringens eget tak på tre prosent av fondets verdi i årlig oljepengebruk.

Ni av ti kvartaler i pluss

På en pressekonferanse fredag sa fondets direktør at nordmenn ikke kan forvente at sparepengene i fondet bare skal fortsette å stige, etter at fondet har hatt uvanlig mange bra kvartaler i det siste.

– Nå er det ni av de siste ti kvartalene som har hatt positiv avkastning. Det er uvanlig, sa Slyngstad.

Begynnelsen på fjerde kvartal kan tyde på at fondets verdi står i fare for å falle i løpet av 2018, noe som i så fall vil være første gang på 16 år. Oljefondet var verdt 8.488 milliarder ved inngangen til året.

– Vi må være forberedt på at så god avkastning på så kort tid vil kunne føre til at vi får noen kvartaler eller år med betydelig negativ avkastning, sier Slyngstad.

Det eneste året hvor fondets verdi har falt så langt er 2002, da det falt med bare fire milliarder. I alle andre enkeltår har fondet steget i verdi.

Selv i 2008, da fondet fikk en avkastning på minus 633 milliarder kroner på grunn av aksjefallet etter finanskrisen, steg fondets verdi. Årsaken var at regjeringen hadde høye oljeinntekter og sparte i fondet, og at kronen svekket seg betydelig.

Ser varselstegn

Slyngstad leverte positiv avkastning i både andre og tredje kvartal i år, etter en liten smell i første kvartal. Men han ser varselstegn i markedet, for det var i stor grad amerikanske aksjer som «berget» fondets avkastning i tredje kvartal.

– Nesten hele vår avkastning kommer fra god avkastning på aksjer, og der igjen det meste fra amerikanske aksjer, sier Slyngstad.

Fondets USA-aksjer hadde syv prosent avkastning i kvartalet, mens europeiske aksjer bidro med 0,7 prosent avkastning og aksjer i Asia og Oseania hadde en avkastning på 0,4 prosent.

Oljefondets sjef tolker det som et varsel at det er færre og færre land som gjør det bra, og at det er færre og færre sektorer innenfor de landene som gjør det bra. Det kan tyde på at markedet har problem med verdsettingen, ifølge fondets direktør.

– Det kan være et varselstegn på at man skal tenke gjennom verdsettingen i markedet totalt sett, sier Slyngstad.