Kronerush hos utenlandske spekulanter

Hverken oljepris eller rente kan forklare kronens styrke den siste tiden, mener valutastrateg Magne Østnor. Han mener én faktor overskygger de fundamentale driverne.

KRONEHOPP: Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets mener aktørenes kronekjøp har drevet kronekursen den siste tiden.

Foto: Javad Parsa
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert:

Styrkingen av den norske kronen gjennom fjoråret har fortsatt etter at nyttårsrakettene gikk i været.

Målt ved Norges Banks I44-indeks, en valutakursindeks av kronen mot valutaene for Norges viktigste handelspartnere, har kronekursen vært tett på det sterkeste nivået siden sommeren 2015.

På litt over 8,8 kroner for en euro, har heller ikke den felleseuropeiske valutaen vært billigere siden sommeren for drøyt halvannet år siden målt i norske kroner.

Kjøpt 32 mrd. kroner

Den siste kronestyrkingen på nyåret har skjedd til tross for at det har vært lite bevegelser i en tradisjonell driver som oljeprisen, og heller ikke renteforskjellene mot utlandet har endret seg i favør av den norske kronen, påpeker valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets, i et notat denne uken.

Les også

Uten valutagevinst «bryter» Erna og Siv allerede sin nye handlingsregel

Siden oljekartellet Opecs avtale om produksjonskutt bidro til å løfte nordsjøoljeprisen opp på 50-tallet, har prisen ligget i et ganske trangt intervall på mellom 53 og 57 dollar fatet i mer enn tre måneder.

Østnor mener de ovennevnte fundamentale driverne ikke kan forklare den nylige styrken i den norske valutaen, men setter heller fingeren på kapitalstrømmene, altså de forskjellige aktørenes kjøp og salg av kroner i valutamarkedet.

– Spekulative og kommersielle strømmer er i sentrum av de siste bevegelsene, skriver Østnor.

Valutastrategen viser til at utenlandske banker, som kan sees på som spekulanter i markedet, har vært stødige kjøpere av kronen den siste måneden i et omfang som ikke er sett siden nyhetene om den kommende produksjonsavtalen i Opec sist september.

Ifølge Norges Banks valutahandelsstatistikk har kategorien utenlandske banker, som kan benyttes som et mål på spekulanter, nettokjøpt kroner i hver av de fem ukene etter 23. januar, til sammen 32,1 milliarder kroner.

Les også

Tror ikke Norges Bank vil kjempe mot sterkere krone: – Som å slåss med vindmøller

Kronekjøpere

– Disse strømmene kommer på toppen av de daglige kronekjøpene til Norges Bank og oljeselskapene, skriver strategen, som viser til at sistnevnte har utsikter til høyere skattebetalinger som følge av både økte oljepriser og høyere produksjon.

Norges Bank kjøper kroner i valutamarkedet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, ettersom skatteinntektene fra norsk sokkel ikke er store nok til å dekke opp oljepengebruken. Da må staten ta av egne direkte oljeinntekter, som må veksles til kroner.

Om det blir mer penger i kassen for oljeselskapene vil det bety at det skal betales inn mer skatt, noe som skjer i norske kroner.

– Samtidig som økte kronekjøp fra oljeselskapene burde bety at Norges Bank skalerer tilbake på sine, venter vi at denne justeringen utsettes frem til det reviderte statsbudsjettet 11. mai, understreker Østnor.

Les også

– Det strider mot all forstand

Les også

Fransk valgfrykt i rentemarkedet: Sikrer seg mot krisescenario

Les også

Økonomene tror du får bedre råd

Her kan du lese mer om

  1. Kronekurs
  2. DNB
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Valutaspekulanter snuser på kronen igjen

  2. Norges Bank overrasket med økte kronekjøp

  3. Svak krone kan gi rekorddyr Europa-ferie

  4. Annonsørinnhold

  5. Nå kjøper utenlandske investorer kroner igjen

  6. Eksperter ser kronesvekkelse etter nyttårsrally