Bli klok på finanskrisen

Her er svarene på 11 spørsmål du ikke tør stille om finanskrisen.

Johannessen, Sara
  • Siw Nygård
Publisert:

Forvirret av finanskrisen? Du er ikke alene. Vi har samlet spørsmål fra leserne, og spørsmål vi lurer på selv, og stilt dem til tre erfarne økonomer.

1. Hvorfor blir det et problem for meg at en amerikaner ikke klarer å betale boliglånet sitt?

Verdensøkonomien, og spesielt den europeiske og amerikanske, er tett vevd sammen. Når den amerikanske økonomien begynner å få problemer vil det smitte over.

Boligsektoren er en veldig stor sektor i USA, som den er i Norge. Alle må ha en bolig å bo i. Bankene har hatt gitt ekstremt mye lån, og når bankene ikke får tilbake pengene, sliter de. I enkelte stater i USA er det slik at du kan stikke fra leiligheten og så er du kvitt gjelden, da er det bankens problem.

(Shakeb Syed)

2. Hvor langt ned kan det gå før det snur? Hva kan konsekvensene bli på lengre sikt?

Bankene er selve hjerte i det finansielle systemet. Når bankene har problemer blir derfor krisene ofte lange og omfattende. Slik situasjonen er nå vil bankene måtte redusere utlån, og uten god tilgang til risikokapital vil husholdninger og bedrifter også redusere investeringsvirksomhetene, kanskje til og med få betlingsproblemer. Den negative spiralen som dannes er lett å se. I ytterste konsekvens står vi overfor en massiv nasjonalisering - direkte eller indirekte - av banknæringen.

(Herleif Håvik)

Vi må skille mellom uro i finansmarkedet og effekten på realøkonomien. De er relatert, men kan likevel skilles. Jeg tror uroen i finansmarkedet vil nærme seg bunnen i annet kvartal neste år. Men effekten av den vil ikke være over da. Den vil vare mye lengre. Det er vanskelig å si hvor lenge, men i alle fall lengre enn ut neste år.

(Shakeb Syed)

3. Det er vel like mye penger i verden nå som for to måneder siden? Hvor er de da?

Det er ikke bare mengde, men også tilgjengelighet, som er viktig. Akkurat nå er mange banker forsiktig med å låne pengene videre. De trenger dem selv. Usikkerheten har også ført til at mange investorer heller plasserer overskuddslikviditeten i statspapirer enn i bankene. Og kan ikke banken låne inn penger, kan de heller ikke låne ut.

(Herleif Håvik)

4. Den amerikanske staten har gått inn med mye penger for å redde banker og andre. Hvor får Bush alle pengene fra? Kan sentralbanken gå tom for penger?

Sentralbanken kan aldri gå tom for penger. De har noe som ingen andre har - en seddelpresse. Pengene blir verdt mindre når de trykker opp flere, på grunn av inflasjon, men de går ikke tom. Sentralbanken får også penger fra bankene som har innskudd der.

Staten får penger ved å utstede statsobligasjoner og –sertifikater – altså ved å ta opp lån. Den kan også sette opp skattene, men det ville gjøre vondt verre slik situasjonen er nå, og jeg tror ikke noen vil forslå høyere skatter like før valget.

(Shakeb Syed)

5. Hvorfor må bankene reddes? Hvorfor trengs krisepakken og hva bør den inneholde?

Hittil har ikke alle banker blitt reddet. De som reddes er så store at det vil ramme for hardt om de går over ende. Det vil svekke hele finanssystemet, både fordi tilliten til systemet svekkes og fordi det er snakk om så mye penger.

En krisepakke trengs. Den trengs fordi det er så mye mistillit i banksektoren og finansmarkedet generelt. Finansinstitusjoner og banker stoler ikke på hverandre. De tenker at de ikke vet om den andre banken står om to tre uker. Da lar de heller hver å låne ut penger til hverandre. Når alle tenker sånn øker pengemarkedsrenta, som gjør det hele vondt verre. Den amerikanske sentralbanken Fed har sett at det har forgreinet seg i hele sektoren, det er ikke lenger bare enkelte som sliter. Hvor mange enkeltredningstiltak skal de komme med? Da rydder de heller opp alt for å få tilliten tilbake.

(Shakeb Syed)

6. Hva er det som bestemmer boligrenta, er det styringsrenta fra Norges Bank eller pengemarkedsrenta? Hvordan henger de to rentene sammen egentlig?

Styringsrenten er gulvet. Renten blir ikke lavere enn det, for da låner bankene ut med tap. Styringsrenten er renten bankene betaler for å få lån i Norges Bank. I neste omgang skal bankene låne ut disse pengene igjen. Renten til boliglånskundene er høyere naturligvis, bankene legger på en margin. I og med at bankene låner mindre penger til hverandre, stiger pengemarkedsrenten. Det betyr at bankenes innlånskostnader øker. De siste årene har marginene vært relativt lave, så de har ikke så særlig marginer å ta av. De har solgt på volumer, ikke marginer. Dermed veltes økningen i pengemarkedsrenten over til kundene. Boligrenten øker selv om ikke styringsrenten øker.

(Shakeb Syed)

7. Kan renten bli negativ?

Renten er prisen på penger. En negativ rente betyr at noen vil betale deg penger for at du skal ta opp et lån. Dette er ikke en spesielt vanlig situasjon, men inflasjon og skatteregler kan faktisk gjøre realrenten negativ. Ta følgende eksempel: du låner hundre kroner i ett år til fem prosent effektiv rente. Om ett år betaler du tilbake 100 kroner pluss 5 kroner i renter minus skattefratrekket, tilsammen 103,60. Inflasjonen i august var på 4,5%, noe som betyr at en krone i dag er 4.5 prosent mindre verdt enn den var i august 2007. Dersom denne inflasjonen holder seg til neste år, vil 103,6 kroner i dag bare være verdt i underkant av 99 kroner om ett år. Da er realrenten negativ og du har fått betalt 1 kroner for å låne 100 kroner.

(Herleif Håvik)

8. Hva skjer med lånet mitt om banken går konkurs?

Noen andre overtar lånet og du må fortsette å betale renter og avdrag som normalt.

(Erik Bruce)

9. Er det dumt å selge aksjer nå?

Ja, hvis du mente det var lurt å sitte med aksjer til nå, synes jeg det er dumt å selge nå. Unntaket er hvis du ikke ante at aksjer var risikofylt, men først nå har skjønt det. Da kan du vurdere noe sikrere. Aksjemarkedet kan falle mye også herfra.

(Erik Bruce)

10. Kan Norge rammes, i så fall hvordan?

Bankkrisen vil forsterke den nedgangskonjunkturen som allerede er på gang i USA. Også i resten av verden vil dyrere og mindre tilgjengelige lån svekke den økonomiske utviklingen. Det er høyst usikkert hvor stor effekten blir og hvordan Norge rammes. Det avhenger av hva som skjer med oljeprisen, hvor hardt den tradisjonelle eksporten vår rammes av at det går dårligere ute og av hvor hardt bankkrisen rammer den innenlandske økonomien. Men faren for betydelig høyere arbeidsledighet har økt.

(Erik Bruce)

11. Hva er egentlig CDO?

CDO står for collateral debt obligations. Dette er verdipapir som er satt sammen av forskjellige lån, også subprime-lån. Disse er mikset og trikset med og solgt videre.

Problemet er at CDOene har gitt utrykk for at risikoen for disse papirene er veldig liten, fordi risikoen er spredt på flere lån. Det har sett bedre ut på papiret enn det er reelt. Papirene har fått gode karakterer av kredittvurderingsbyråer fordi de ser ut som lav risiko. De har sett lukrative ut og vært handlet stort. Når bankene ikke får penger for lånene sine rammer det også disse papirene, og CDOene faller i verdi.

(Shakeb Syed)

FÅ OVERSIKTEN: Alt på E24 om finanskrisen

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Finanskrisen

Flere artikler

  1. Analytikere tror på uendret rente

  2. Skyhøy rente for sparebanker

  3. Renten kan stupe

  4. Annonsørinnhold

  5. Tør ikke å sette opp renten

  6. Nordmenn ser dystert på fremtiden