Verdien har økt med 1.000 mrd. siden Helge Lund ble styreleder

Børsoppturen til Novo Nordisk under styreleder Helge Lund tilsvarer mer enn hele markedsverdien til Equinor. – Vi får betalt for store investeringer i teknologi og innovasjon, sier Lund.

RYKKER FRA: Novo Nordisk har hatt en eventyrlig utvikling på børs siden Helge Lund kom inn som ny styreleder i 2018.
  • Lage Bøhren
Publisert: Publisert:

– Jeg opplever at hele selskapet er drevet av et klart og meningsfullt formål, som er å overvinne diabetes og andre alvorlige kroniske sykdommer, sier Helge Lund til E24.

Den tidligere konsernsjefen i Statoil, nå omdøpt til Equinor, har siden 2018 vært styreleder i Novo Nordisk, en av verdens største produsenter av diabetesmedisinen insulin.

Det 98 år gamle selskapet var allerede Nordens mest verdifulle da Lund ble foreslått som ny styreleder i februar 2018.

De siste årene er imidlertid avstanden til det jagende feltet, bestående av andre nordiske giganter som Equinor, Atlas Copco, Investor og Volvo, blitt stadig større.

På København-børsen har aksjen levert en avkastning på 148 prosent inkludert utbytter siden Lunds inntreden, og ble i fjor det første nordiske selskapet til å passere 1.000 milliarder kroner i markedsverdi.

Bare i inneværende år har aksjen hoppet 76 prosent til en rekordhøy verdi på 1.731 milliarder. Verdiøkningen siden Lund ble styreleder er på nærmere 1.000 milliarder kroner.

Til sammenligning prises Lunds gamle arbeidsgiver Equinor til 719 milliarder, etter å ha steget til ny all time high på økte oljepriser.

– Det er flere likhetstrekk mellom oljebransjen og helseindustrien. Begge omfatter tunge, langsiktige og risikable investeringer, samt et aktivt samspill med ulike lands myndigheter. Fokuset på sikkerhet og kvalitet er også like intenst begge steder, sier Lund.

Sikret nordisk patent i 1922

I år er det 100 år siden en gruppe forskere ved universitet i Toronto oppdaget hormonet insulin, og dermed kunne senke livstruende høye blodsukkernivåer hos personer med såkalt type 1 diabetes.

Frem til da hadde sykdommen vært en dødsdom for de som ble rammet, siden kroppen hadde mistet sin egen evne til å produsere insulin på egen hånd.

Den nobelprisvinnende danske forskeren August Krogh sikret seg nordisk patent på insulin etter en studietur til Toronto i 1922.

FIKK PATENT I NORDEN: August Krogh la grunnlaget for Novo Nordisk i 1922.

Selskapet han opprettet, Nordisk Insulinlaboratorium, la grunnlaget for Novo Nordisk, som i dag kontrollerer nær 30 prosent av det globale insulinmarkedet.

Selskapets største eier er en av verdens største ideelle stiftelser, Novo Nordisk Fonden, som sitter på 28,3 prosent av aksjekapitalen, men kontrollerer 76,8 prosent av de stemmeberettigede aksjene.

– Min erfaring er at denne eiermodellen kombinerer det beste av to verdener. Vi har en type hovedeier som gjør at vi kan være svært langsiktige i vår tankegang og måten vi investerer på, sier Lund.

– Samtidig har vi den disiplinerende effekten av å være børsnoterte, og dermed måles mot våre konkurrenter hvert eneste kvartal. Det tror jeg har vært en del av suksessformelen for selskapet, legger han til.

Investerte 15,5 mrd. forskning i fjor

Hvert år investerer Novo Nordisk mellom 12–13 prosent av omsetningen på forskning og utvikling. For 2020 utgjorde det 15,5 milliarder danske kroner av en rekordhøy omsetning på 127 milliarder.

– At vi er med på å løse noen av verdens største helseutfordringer, gjør at vi har klart å tiltrekke oss svært dyktige mennesker, som også er inspirert av formålet til Novo Nordisk. Vi har også vært villige til å investere i ny teknologi, og dermed opprettholdt en høy innovasjonstakt, sier Lund.

Novo Nordisk var det første selskapet som lanserte såkalt langtidsvirkende insulin på 1940-tallet, og var også først på markedet med insulinpenner i 1985, som gjorde injisering av medisinen langt enklere og mindre smertefull.

Selskapets forskning på det såkalte GLP-1 hormonet de siste tiårene har også bidratt til flere vellykkede produktlanseringer til behandling av diabetes type 2, som er den hurtigst voksende varianten av sykdommen globalt.

– Det anslås nå at 537 millioner mennesker lever med diabetes, og kun rundt halvparten av disse er diagnostisert. Dermed er det enormt mange mennesker som ikke får den behandlingen de trenger, og det føler både vi og industrien et enormt ansvar for, sier Lund.

Annenhver person i verden som trenger insulin, kan ikke få tak i det eller betale for det, ifølge Diabetesforbundet.

På sine hjemmesider beskriver forbundet medisinen som «fortsatt en luksus og et privilegium som bare noen få rike har råd til», selv om det er forskjellen på liv og død for de som lever med diabetes type 1.

– Vi er involvert i flere programmer for å hjelpe de mest sårbare gruppene. Men vi erkjenner at vi ikke når alle de vi skal nå, og dette er utfordringer vi må løse i samarbeid med ulike lands helsemyndigheter, sier Lund.

Les også

Helge Lund ny styreleder i Nordens største selskap

Fikk kritikk for skyhøye priser

I USA har Novo Nordisk og de to andre dominerende produsentene, amerikanske Eli Lilly og franske Sanofi, i flere år vært gjenstand for kritikk som følge av at listeprisene på insulin har steget med over 1.000 prosent de siste 20 årene.

Skyhøye insulinpriser har ført til at én av fire amerikanere med diabetes må rasjonere insulinet de har, ifølge en Yale-studie. Slik rasjonering er blitt koblet til dødsfallet til 26-åringen Alec Smith i 2017.

Smith var blitt for gammel til å bli dekket av morens sykeforsikring, og var derfor tvunget til å knipe inn på insulindosene. Han døde som følge av alvorlig ketoacidose, som er konsekvensen av for lite insulin.

I februar publiserte amerikanske myndigheter en svært kritisk rapport om insulinprodusentenes rolle i den ekstreme prisøkningen.

KRITISK RAPPORT: En komité ledet av senator Chuck Grassley (R) pekte nylig på insulinprodusentenes rolle i den voldsomme prisøkningen for medisinen i USA.

I rapporten, utarbeidet av Senatets finanskomité, ble det ble annet anført at Novo Nordisk bedrev skyggeprising av Sanofi, og responderte med identiske prisøkninger kun dager eller timer etter konkurrenten.

Det ble også hevdet at styret i Novo Nordisk hadde stemt ned et forslag til prisreduksjoner på insulin av frykt for negativ respons fra innkjøpere, som hadde økonomisk interesse av videre prisøkninger.

– Selskapet har uttalt seg om den rapporten du refererer til. Det jeg kan si i tillegg er at vi skal ha konkurransedyktige priser, og at det er helt avgjørende at vi følger gjeldende regler og normer i de markedene vi opererer i, sier Lund.

Novo Nordisk har i etterkant uttalt at opplysningene i den nevnte rapporten og tilhørende dokumentasjon «gir et begrenset bilde av den innsats vi og andre selskaper har gjort for å sikre adgang til våre medisiner».

Selskapet mener saken også viser at mennesker med kroniske sykdommer altfor ofte blir sviktet av sitt forsikringsselskap, og understreker behovet for reformer for å sikre behandling alle har råd til.

Les på E24+

Slik skal børsraketten revolusjonere diabetesbehandling

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Novo Nordisk
  2. Helge Lund
  3. Equinor
  4. Helseindustrien
  5. Teknologi

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Tre eksperter: Dette er aksjene vi satser på denne vinteren

  2. Betalt innhold

    – På mirakuløst vis fikk hun oss alltid forbi køen på utestedene

  3. Betalt innhold

    Her fant HA-presi­denten og båtflykt­ningen hver­andre

  4. Betalt innhold

    – Markedet forbereder seg på Metaverse

  5. Equinor vil samarbeide med koreansk selskap om havvindprosjekt